Når skjelettene ramler ut av skapene

Det går hardt for seg i den katolske kirken for tiden. Institusjonen rystes i sine grunnvoller av avsløringene av prester som ikke helt klarer å overholde sine sølibatløfter.

Hadde dette dreid seg om romantiske damebesøk på klostercellene i nattens mulm og mørke, ville det neppe vakt slik oppstyr, men med altergutter og homoseksuelle overgrep kimer varselklokkene med en helt annen klang. Etter Freud burde det ikke komme som noen overraskelse at undertrykkelse av seksualiteten slik den katolske kirken krever av alt fra paver til munker, har sin pris.
Sølibat er en sterk metode på den åndelige vei for å omforme den seksuelle energien og bruke den til rakettkrutt på bevissthetsutvidelsens vei inn i himmelen eller til andre høyere sfærer. Slike fyrverkeri finnes i små og store utgaver, og er flott og spektakulært og aller mest for den som opplever det selv. Mange har gjort slike fremskritt på det åndelige plan, hvor de mest berømte er Buddha, Jesus og mestere og helgener fra ulike åndelige tradisjoner. De mindre berømte går fortsatt blant oss, og gjenkjennes ved deres utstråling i ulike grader av sjelskvaliteter som medfølelse, godhet, nestekjærlighet og glede.

Maktovergrep
Ikke alle rakettoppskytinger lykkes – noen eksploderer, andre suser fislende langs bakken og atter andre forsvinner i nattemørket. På det menneskelige plan skyldes det at ikke alle er klar til å leve i sølibat. Ikke alle er klar til åndelig fjellklatring, og alle kan trå feil av og til. Det som skulle føre dem til himmelen, sender dem ned i avgrunnen til lavere drifter og til en seksualitet fresende ut i perverterte og forvridde former i en illeluktende blanding av homoseksuelle og pedofile maktovergrep.
Den katolske kirken har konsekvent behandlet slike saker internt. Lokkene er lagt på, skrudd godt igjen og hermetisk lukket. Men før krukker og glass sendes til utlandet, omplasseres eller havner på mer bortgjemte steder, blir innholdet nøye skrevet på etikettene, registrert, hemmelighetstemplet og gjemt i nedlåste arkiver langt utenfor offentlig innsyn.
Denne skjelettsamlingen begynner nå å bevege på seg og ramler også ut av de norske skapene. En katolsk tidligere biskop i Trondheim har innrømmet overgrep mot en 10 år gammel altergutt på 1980-tallet. Etter at dette ble kjent, har ytterligere åtte overgrepssaker blitt avslørt.

Pater Pollestad
Sist ut er den kjente pater Pollestad som er blitt anklaget for seksuelle tilnærmelser av en tidligere teologistudent som nå er prest. Rått og brutalt kastes han for ulvene for at den katolske kirken kan vise at de omsider tar grep og er innstilt på å rydde opp i skapene. Da Pollestad lenge har vært en stein i skoen for en mer konservativ fraksjon innen dette sekteriske miljøet, passet det fint å ta ham, selv om det finnes dem med langt flere svin på skogen enn det beskjedne Pollestad angivelig skal ha forsøkt seg på. Journalist, forfatter og kirkemusiker Olav Rune Ekeland Bastrup trekker i hver fall en slik konklusjon i et innlegg i Morgenbladet på bakgrunn av sitt personlige kjennskap til dette miljøet fra innsiden.

Systemendring
Denne ukulturen kan være større enn vi aner. Å fjerne enkelte brodne kar er kanskje ikke nok – en systematisk utluftning og omfattende systemendring må nok til. Religion i den institusjonaliserte form som den katolske kirken har opprettholdt mer eller mindre uendret gjennom to tusen år, er tydeligvis moden for en forandring.
Fra et astrologisk perspektiv er dette et godt eksempel på Plutos tilstedeværelse i Steinbukken. Skjeletter er nært knyttet til Steinbukken, og likedan makt og institusjoner som den katolske kirken med sin fortid full av undertrykkelse, kontroll og adlydelse av strenge lover og regler. I Medium i mars 2008 skrev jeg om hva vi kunne forvente: «Dette kan bety at stat og styrende organer vil gå gjennom en renselse. Korrupte ledere, ineffektive byråkrater og andre kjeltringer som gjemmer seg i maktens mørke korridorer, kan få en ubehagelig lyskaster på seg og bli fjernet med hard hånd.»