Bruker bønn for å hjelpe andre: Best til å finne dyr

Tekst og foto: Merete Evertsen

Astrid bruker ingen andre hjelpemidler enn bønn når hun jobber.
– Når jeg bruker bønn, får jeg fram det som skal komme fram på en slik måte at jeg forstår det jeg ser og kan formidle det videre. Det er ikke noe jeg har styring på, forklarer Astrid. ˗ Det er bare Jesus som kan helbrede – han bruker bare meg som et redskap.
– Har du alltid hatt evner til å se det som andre ikke oppfatter med det blotte øyet?
– Helt fra jeg var liten har jeg sett på mennesker og visst hva som bor i dem, og jeg har aldri tatt feil. Du ser det på glansen i øynene. Dette har utviklet seg gjennom årene, og i dag vil jeg si at jeg er jordnær, men klar og skarp, smiler Astrid. – Jeg kan gjerne forsvare den største drittsekken som finnes, men det er fordi jeg ser årsaken til hvorfor vedkommende er som han er. Jeg har alltid vært jordnær og radikal. Jeg tar ikke av, for å si det sånn.
–Kan du huske når Jesus kom inn i livet ditt?
– Jesus har jeg nok vært med meg hele livet. Jeg kan huske tilbake til da jeg som 3-åring fortalte mamma om de tre vise menn og Jesus. Jeg hadde ikke lært det noe sted, men visste likevel. Hun ba meg ganske bryskt om å holde kjeft. Hun hadde ei venninne på besøk og ville ikke høre slikt snakk. At mamma ba meg holde kjeft er nok det som gjør at jeg husker episoden, for den slag form for tilsnakk var ikke jeg vant til, og det var både overraskende og sårende at hun kjeftet på meg. Venninnen mamma hadde på besøk lever den dag i dag og kan bekrefte episoden. Hun fortalte at min mor hadde sagt: «den jenta gjør meg redd» etter den hendelsen, sier Astrid som er ei jordnær dame som elsker dyr, livet og kjærligheten som er i Guds kraft. I tillegg er gleden stor over at hun har trosset folk rundt henne og jobber med det som hun selv mener er hennes livsoppgave.
– Jeg jobber med det som er meningen jeg skal jobbe med til tross for at jeg har blitt frosset ut og forfulgt av mine medtroende fordi jeg valgte å jobbe på teletorg. Det har til tider vært tøft, men jeg kan ikke gjøre det annerledes. Jeg jobber med det som er riktig for meg.

Spørsmål om alt
– Hva er det du mest får spørsmål om å kikke på?
– Folk ringer for å spørre om alt mellom himmel og jord – alt fra de som har mistet lommeboka si i fylla til de som har kniven på strupen, billedlig sagt. Personlig er jeg et dyremenneske, en som andre kanskje vil kalle en fanatiker, og jeg opplever at jeg er aller best på å finne bortkomne dyr. Det er nok en sammenheng der, smiler Astrid hjertelig. Hun driver oppdrett av Tibetanske Spaniel, og formelig lyser opp når hun forteller om to kull og ni valper som ikke er lengre enn ei colaflaske.
– Er det noen spørsmål du helst ikke vil svare på?
– Ja, det er det. Astrid blir alvorlig igjen. Jeg liker ikke spørsmål om arv, om når de skal få arven og likende. Eller at noen vil at jeg skal finne pengene som en avdød har gjemt bort. Det vil jeg rett og slett ikke. Folk må bli mer bevisst på hva de er opptatt av i livet. Taksten på huset er helt uvesentlig. Det er ikke noe å snakke om, spør du meg. Det er jo ditt hjem – hva annet teller? Men slik tiden er i dag må man ha et klart blikk for å skille på hva som er hva. Det skjer mye i verden som skaper mange makt- og åndskamper. Det er alt for lett å la seg lede til å tro at det materielle er det viktigste. Det er ingen som er lykkelig av å ha mange dyre ting når man mangler kjærlighet og varme.
– Kjærlighet er et tema som ofte går igjen og som mange kanskje er usikre på eller som fortsatt venter på den «store». Får du mange spørsmål rundt dette temaet?
– Ja, det får jeg mange spørsmål om. Alt som er relatert til kjærligheten er det stor interesse om, og jeg har aldri fått et eneste underlig spørsmål, smiler Astrid. – Men jeg liker ikke utenomekteskapelige spørsmål. Mitt råd er å prøve å være alene litt. Alle har godt av å være alene, både for å bevise at man klarer seg på egne ben, men også for å kunne bli bevisst hva man ønsker i et forhold. Alt for mange har det så travelt med å finne en kjæreste eller partner at de ikke bruker nok tid til å finne ut om det er den rette de har møtt. Men det er helt klart at dette er et ømtålig tema som angår oss alle. Det er mange som er ensomme i dag – både de som er i forhold eller som er single. De fleste som kjenner at de er ensomme kjøper masse alternative ting og tang som er til å ta og føle på, men som egentlig ikke hjelper for ensomheten. Ensomhet er et slit – alle har vi behov for å bli tatt på, ha kontakt med andre åndelig og føle nærheten til andre mennesker. Når du ikke føler intimitet med noen, er det noe som mangler og livet kan bli kaldt og ensomt.

Livet som kristen
– Jeg har fått et kall, og det er å hjelpe andre. Jeg startet opp for meg selv i 2000, men hadde allerede lenge visst hva jeg skulle jobbe med. Som kristen møter du massiv motstand i miljøet om du snakker om healing og teletorg. De plasserte meg i helvete med en gang – å være spåkjerring er mot Guds vilje. Jeg ble utstøtt, hatet og forfulgt av mine samtroende.
Jeg blir litt målløs. – Er dette en «kristen» måte å behandle medmennesker på? Handler ikke kristendommen om kjærlighet til hverandre og å være inkluderende?
– På en måte kan jeg godt forstå at de «forfølger» meg. De klarer ikke å se forskjell på dødningsmanere, som det står om i det Gamle Testamentet, og på hva som dukker opp i bønn. De ser verden i sort/hvitt og opplever det de tror som en sannhet – og det finnes ingen annen sannhet enn den de ser selv.
– Men hva med hat og forfølgelse? Hvordan har du opplevd det?
– Jeg fikk klar beskjed om ikke å nevne Guds navn fordi jeg er satans ett eller annet, men jeg fikk heller ikke lov til å nevne himmelen! Da har jeg ikke så mye jeg skulle ha sagt eller stille opp med uten å bli utmattet av det. Det har til tider vært psykisk terror det de har holdt på med. For kristne er ordene healing eller alternativt djevelens ord, mens helbredelse er kristent. De som ikke liker det jeg driver med har rett og slett bestemt seg for at slik er det.

Helbredelse
Astrid har vært kristen hele sitt voksne liv, og har selv opplevd å bli helbredet gjennom bønn.
– Da jeg var ung måtte jeg nesten amputere det høyre benet mitt fordi skjellettet i lårbenet ble spist opp av streptokokkbakterier. Jeg har røntgenbilder som viser et «hull» på 5-6 cm der det egentlig skulle vært ben. Legene gjorde alt de kunne for å stoppe prosessen, men ingenting hjalp. Til slutt var det snakk om å amputere hele benet. Den sommeren reiste jeg hjem, som den gang var nord i landet. Der møtte jeg tilfeldigvis en fyllik som anbefalte meg en «klok kone» som holdt til en times kjøretur unna der jeg bodde. Først blåste jeg bare av mannen, men ordene hans ville ikke slippe taket i meg. Det endte med at jeg ringte denne kloke konen for å bli bedt for. Hun ba meg oppsøke henne der hun bodde, noe jeg også gjorde. Da jeg kom fram skjønte hun hvem jeg var ut fra telefonsamtalen og slapp meg inn med en gang. Hun la den ene hånda på låret mitt og den andre på hoften – og begynte å be.
Astrid kikker på meg gjennom brillene. Hun er rolig og forteller hele historien nøkternt og uten store ord.
– Da jeg kom tilbake til sykehuset to uker etterpå ble det oppstandelse. Legen prøvde rørligheten i benet ved å bøye det fram og tilbake, og ble ganske hardhendt etter hvert. Benet var jo som det skulle, ikke med et brudd i lårbenet som all fornuft tilsier fortsatt skulle vært der. Plutselig knakk det til i benet. Han hadde bøyd det litt for langt! Jeg fortalte at jeg hadde blitt helbredet, men legen bare fnyste og forlangte nye røntgenbilder. Da overlegen senere på kvelden kom på visittrunden, satte han seg ned på sengekanten. «Jeg hører du er blitt helbredet,» sa han. Røntgenbildet viste at benet var grodd igjen, bare med en liten svart strek der legen hadde knekt opp benet da han bøyde og tøyde på det. Det flotte var at legen bare kikket på meg og sa «ja, ja – du er ikke den første vi opplever som er blitt helbredet, og sikkert ikke den siste heller – men du er i alle fall frisk.»

Humbug
Det er ikke alt med kristent merkelapp som Astrid setter pris på.
– Det er alt for mange i denne bransjen som tjener penger på humbug og falsk helbredelse. Det er mange både i den kristne og alternative verden som kan voldta sjela til folk. Dette er folk som ikke har peiling på hva de driver med – de er bare ute etter å tjene penger. Dessverre er det vanskelig å skille på hvem som er ekte og ikke, spesielt når man i utgangspunktet trenger hjelp. En annen ting er at kristendommen har mange steder blitt en form for showbusiness, nesten business. Man kan blant annet betale for andakt. Vi må huske på at det ikke er Gud som har skapt religionene, det er det menneskene som har gjort.
– Tror du at helvete finnes?
Astrid tenker seg om før og tygger litt på hvordan hun skal svare.
– Jeg vil si at det gjør det. Alle har sin egen oppfatning om hva som må være helvete – noen sier det er på jorda, andre under, mens noen snakker om å bli brent og tenker da på kjøttet sitt. Jeg tenker at når man har vært innenfor en verden med Gud, vil man ikke være noen andre steder. Dette er en kjærlighet som ikke er menneskelig, for Guds kjærlighet stopper aldri. «Alle» tror på Gud, men Jesus, korsfestelsen og oppstandelsen vil de ikke ha. Jeg tror at de som ikke har sagt ja til Jesus, går glipp av en fantastisk kjærlighet – det blir en fullstendig isolasjon. Da lengter man etter kjærligheten så mye at sjela brenner. På den måten tror jeg på helvete.
– Hva er da fortapelse?
– Det forbinder jeg med isolasjonen. Men vi skal være klar over at Gud kaller på oss i alle fall tre ganger i løpet av livet. Det er når du kjenner at Gud trekker deg til seg du skal ta det til deg. Ikke la noen mennesker dytte deg inn i noen religion som er skapt av mennesker.

Vil du snakke med Astrid, kan du treffe henne på telefon 829 95 496 (kr 26,00/min)