Jeg ser det jeg får lov til å se: Skal ikke endre skjebnen

Tekst og foto: Merete Evertsen

Vesna fikk mange klask på hendene og irettesettelser da hun gikk i 1. klasse og tegnet damer med gamle franske kjoler. Av en eller annen grunn fikk hun ikke lov til det. Men hvor hadde hun hentet inspirasjonen fra? Vesnas bestemor var overbevist at hun hadde levd et tidligere liv fordi tegningene kom fra Vesnas egen fantasi. Etter hvert utviklet evnene seg og Vesna begynte å se ting som virkelig skjedde.
– Jeg har ubevisst brukt det jeg kaller for «gaven min» hele livet. Selv har jeg aldri pratet til noen om mine egne problemer. Mine venner kommer til meg og vil prate om sine problemer. Det er 30 år siden jeg begynte å bli bevisst. Det slo meg at jeg skulle hatt en som meg selv til å dele mine problemer med, og da begynte jeg å tenke over hva jeg egentlig gjorde. Jeg har alltid hatt rollen som den som hjelper alle. Det kan være årsaken til at mine venner tenker at Vesna klarer seg selv. Jeg får jo høre «du har jo ikke problemer...» Vel, selv om jeg er med på å løse andres problemer, betyr ikke det at jeg ikke har problemer, sier hun.
Vesna tar jobben på alvor. Taushetsplikten er for henne hellig, og hun er fast bestemt på at det hun kan ikke kommer fra henne selv, men utenfra et sted.
– Jeg tror på Gudekraften, og mener at jeg får hjelp fra oven. Jeg ser det jeg får lov til å se. Derfor er jeg ikke en spåkone, men en formidler. Jeg kan ikke fortelle noen om framtiden hvis jeg ikke får det fra et sted! Selv mener jeg bestemt at jeg er jordnær. Gaven jeg har fått gjør ikke livet mitt på noen som helst måte lettere. Den er en del av meg og mitt liv. Jeg tar den alvorlig. Men det bør alle gjøre, uavhengig av hva man gjør, smiler Vesna

Skjebnen
– Jeg tror gaven er gitt utelukkende for å hjelpe og ikke for å forandre på skjebnen, sier hun.
– Så du mener at skjebnen er forhåndsbestemt og ikke lar seg forandre? Vesna smiler og forklarer nærmere.
– Skjebnen forandrer vi ubevisst hele tiden. Skulle vi også gjort det bevisst, ville det bli fullstendig kaos. Noen ganger kan jeg se ting som ville forandret skjebnen til vedkommende jeg snakker med dersom jeg fortalte det. Men det gjør jeg ikke. Dødsfall for eksempel, det forteller jeg aldri noe om. Det er jo ikke jeg som ser det. Jeg er bare en kanal, og det er ikke min jobb å fortelle alt. Skjebnen har sin vei, og den har også sine delmål. Ved ikke å følge hjertet sitt kan mange faktisk tape store muligheter som kunne gitt mening i livet. Derfor mener jeg at min jobb er å hjelpe folk til å gå hånd i hånd med skjebnen sin og ikke kaste bort tiden på å ta store omveier. Det er jo rådgivning jeg holder på med. Livet er jo aldri problemfritt. Det er om å gjøre og ikke la seg overvelde av problemene, men å lete etter løsningene, mener hun.
– Er det der du kommer inn – hjelpe til med å finne løsningen når noen har satt seg fast?
– Ja, du kan nesten si det sånn. Men når man overgir seg til Gudekraften, blir det også lettere å innrømme sine egne feil. Det er et fint sted å begynne. Innrøm dine egne feil og gå tilbake til der du skal være og begynn på nytt! Vi mennesker har en tendens til å være så sta. Men prøv å lytte til stemmen inne i ditt eget hode som stiller spørsmålstegn ved det du gjør. Finner du ut at du har gjort en feil, så innrøm det.

Bortkastet tid
– Mange snakker om å finne seg selv. Mener du at dette er det samme som å finne seg selv?
Vesna smiler og rister litt på hodet før hun svarer.
– Nå skal du høre: du kan leve sammen med et menneske i 40 år og plutselig oppdage en ny side ved dette mennesket. Vi forandrer oss jo hele tiden, så etter min mening er det bortkastet å lete etter seg selv – eller å prøve finne seg selv. Hva leter du egentlig etter da? Nei, du må kjenne deg selv hver dag hele livet igjennom. Vi utvikler oss, og derfor er det noe nytt hele tiden. Finn heller ut hvordan du vil bli og hensikten med at du er skapt. Da blir det kanskje litt lettere å lete også.
Dette er et tema Vesna har lyst til å snakke mer om. Hun trekker pusten før hun fortsetter:
– Etter min mening er ikke psykologi helbredelsesterapi. Hvis du begynner å grave i gammelt søppel fra fortiden, vil den faktisk bare stinke enda mer. En teknikk som har helbredelse i seg uten å grave fram gammelt møkk, er TFT, tankefeltsterapi. For 10 år siden var det ingen som hadde hørt om dette, men nå vet vi bedre fordi menneskeheten begynner å bli langt mer bevisst enn tidligere, sier Vesna og stopper opp litt og tenker før hun fortsetter.
– Noen hevder at man kan rette på feil fra tidligere liv gjennom regresjon. Jeg mener at det bør man la ligge. Du utvikler deg hele tiden uansett. Jeg har ingenting i mot regresjon eller psykologer. Begge deler er spennende på sin måte. Nøkkelen ligger i å lære gjennom seg selv og ikke gjennom andre – uansett hvilken metode du velger å bruke.

Ikke medium
– Du er synsk. Ser du spøkelser og kan rense hus for uvelkomne energier? Vesna vrir litt på seg før hun svarer.
– Jeg både ser ting og renser hus. Men jeg holder meg til rensing og jobber ikke som medium. Jeg aner en stahet som dukker opp til overflaten hos Vesna.
– Jeg føler rett og slett ikke at det er min jobb å føre sjelene over til den andre siden. Det er det Gud som skal ta seg av. Som medium kan jeg også snakke med avdøde mennesker. Men alle må være klar over at smerten med å miste noen, velger man selv hvordan man skal takle. Vesna kikker nøye på meg for å se etter reaksjoner. Har hun sluppet en bombe nå? Hun bestemmer seg for å fortsette.
– Smerte ved å miste en kjær ved et dødsfall forsvinner ikke. Det er ikke en eneste beskjed fra den andre siden som kan lette på den smerten. Du føler deg kanskje lettet der og da hvis du får en beskjed, men smerten kommer tilbake. Derfor ser jeg på dette som en falsk trøst. Kanskje det må oppleves for å kunne forstå det? Det finnes ingen trøst. Du må bære smerten med deg. Derfor må du selv velge hvordan du skal takle det hele. Jeg mener også at det ikke er atskillelse som er det verste. Jeg tror faktisk at de avdøde har det godt på den andre siden. Men når vi mister noen, så mister vi fortsettelsen på et liv. Vi spør oss selv om hvordan vedkommende kunne ha utviklet seg til å bli, spesielt dersom det handler om å miste et barn. Så simple er vi. Vi er mennesker, tross alt.

Ikke privilegert
Vesna synes ikke hun er spesielt privilegert selv om hun er synsk.
– Jeg tror jeg bærer på mer smerte enn de som ikke er synske eller bruker evnene sine på samme måte som meg. Jeg tror mange er redd for å bruke evnene sine og undertrykker gavene de har fått ubevisst eller bevisst. Kanskje de har større gaver enn oss som jobber med dette til daglig? Derfor mener jeg at vi som bruker dette ikke er spesiell på noen måte. Vi tillater oss bare å bli brukt til å formidle og til å gi råd.
– Gudekraften som du snakker om, er det noe vi alle kan finne?
– Absolutt! Alle kan det – du må bare overgi deg til den. Kilden fra den energien er utømmelig, og jeg foretrekker denne kilden fremfor alle andre. Jeg kan for eksempel tømme meg for problemer til en venninne, men når jeg kommer hjem igjen, er jeg like full av energi som før jeg begynte. Faktisk tror jeg at dersom høyere makter hadde tillatt oss å tømme oss for krefter, hadde de ikke kunne bruke oss lenger. Vi er nødt til å være i kontakt med kilden. Alle får vi hjelp, og vi er godt beskyttet gjennom denne kraften.

Ikke et orakel
Vesna ønsker ikke å bli framstilt som et orakel.
– Det blir feil å fremstille meg som et orakel. Sånne som meg kan også gjøre feil. Om jeg feiler i min jobb kan jeg ta luften fra et menneske og hindre vedkommende i å nå sin skjebne. Derfor sier jeg heller for lite enn for mye. Likevel er bommerter viktig! Vi lærer av dem slik at vi kommer oss videre i livet. Hadde det ikke vært for alle de feilene vi har gjort, ville vi blitt stående dønn fast, sier hun og trekker på skuldrene med en liten latter.
– Det hender faktisk at jeg gjør ubevisste bommerter, og da snakker vi skikkelig skivebom! Rett etterpå ringer det en kunde til meg som har gjort akkurat det samme. Det er en liten aha-opplevelse hver gang. Jeg må erfare nettopp slike ting for å kunne gi råd og hjelpe kundene. Det er i hvert fall slik jeg ser på det, smiler Vesna.
– Feil og mangler er det kanskje ikke alle som vil høre om. Er det vanskelig å skulle gå råd når du ser at framtiden til et menneske blir kronglete og vanskelig?
– Jeg opplever å få kjeft når jeg sier noe kundene ikke vil høre. Men jeg kan ikke begynne å forandre på det jeg ser. Jeg må formidle det som kommer til meg – og da kan jeg ikke lure verken meg selv eller andre ved å prøve å pynte på det jeg ser. Det ville jo være helt forferdelig. Hvor ærlig ville jeg være da? Skal du ha hjelp fra den andre siden via meg, må du ta det du får!
– Jeg har faktisk et stort behov for å hjelpe andre. Strekker jeg ikke til, plages jeg av det lenge etterpå. Likevel er jeg ikke av den typen som forteller i øst og vest hva jeg jobber med. Jeg har venner som fortsatt ikke vet hva jeg driver med. Men så lenge de ikke spør, føler jeg ikke noe behov for å fortelle det heller. Jeg har null behov for å bevise hva jeg kan, forteller Vesna som da hun var ung gikk på kunst og håndverkskolen.

Jeg spør
Vesna tvinger seg ikke på noen, så jeg må til slutt spørre om hun kan spå meg.
– Hva vil du vite da, spør Vesna med et lurt glimt i øyet. De aller fleste ringer angående kjærlighet, så det er vel den du vil høre om? Jeg må spent innrømme at det er akkurat det jeg vil vite, singel «stakkar» som jeg er. Finnes det håp for meg?
Vesna legger ut kortene og begynner å prate. Hun tar min karakter og følelsesmønster, som hun umulig kan ha oppfattet gjennom samtalen vi har hatt så langt. Med lett bakoversveis og gåsehud hører jeg Vesna «avsløre» ting om meg som om hun hadde kjent meg siden jeg var en liten snørrunge. Her er det ingen formaninger – bare realiteter. Det kan være tøft nok å få sannheten servert midt i fleisen fra en fremmed. Men det var jo meg som ba om det, og jeg fikk det på et sølvfat. Fremtiden ser i alle fall lys ut, og da trenger ikke jeg å vite mer. Vesna smiler.
– Dette er bare moro! Jeg elsker jobben min. Min mor er den som er virkelig synsk i familien. Hun kan komme opp med navn, det klarer ikke jeg. Det kunne min farmor også. Jeg tror alle får en eller annen form for gave, men hvilken gave du får, tror jeg faktisk har med familie gener å gjøre. Healere føder healer, og synske får synske barn. Noen får også flere gaver enn andre. Selv ønsker ikke Vesna å bli spådd.
– Ingen har klart å spå meg til nå. De møter en vegg eller en blokkering, mens andre bare babler i vei. Det er muligens fordi jeg innerst inne ikke ønsker å bli spådd. Jeg lever livet mitt med de evnene jeg har fått, akkurat som andre som ikke spår. Jeg verner om den gaven jeg har fått.

Vil du snakke med Vesna, kan du treffe henne på telefon 829 98 079 (kr 26,00/min)