Medium renser hus: Ny utdrivelse på Rud Gård Endelig ble det ro!

Tekst og foto: Merete Evertsen

I Medium nr 1 2007 kunne du lese om Lise Lyseggen som ble tilkalt til Rud Gård fordi det var så urolig på gården. Daniel på 12 og mamma Hege hadde problemer med nattesøvnen. Etter forrige besøk kan familien fortelle at det er blitt betraktelig roligere i huset, men fortsatt, i begynnelsen av juli, kan Daniel høre at han har besøk av noe han fysisk ikke kan se.

I vinter kunne familien Helstad på Rud Gård fortelle om stor aktivitet, uforklarlige skritt, rop og lite nattesøvn. Spesielt Daniel og mamma Hege fikk merke urolighetene.
– Selv om det ikke er så mye «trafikk» som før Lise var hos oss forrige gang, er det fortsatt noe aktivitet her. Vi vet ikke hva det er eller hva de vil, men det gjør oss utrygge i vårt eget hus, og det vil vi ha en slutt på. Vi ønsker å få svar på hva det er som fortsatt kan skremme vannet av oss.
Hege er oppgitt, spesielt fordi hun føler seg maktesløs i å kunne hjelpe Daniel, som merker aktiviteten som henger igjen best.
– Vi har en følelse av hele tiden å bli iakttatt. Jeg kan leve med det. Det er verre for Daniel, han kan ikke være alene i huset, for det er da aktiviteten er størst. Han hører stemmer når det ikke er andre enn han hjemme, og dører går opp og slår igjen, utdyper Hege.

Vi beholder henne
Solen kikker gjennom skyene som har hengt tungt over Østlandet. Samtalen rundt bordet på verandaen over en kaffekopp er hjertelig og munter, på tross av at den åndelige aktiviteten kan være et skremmende tema. Familien Helstad er takknemmelig ovenfor Medium og Lise for det som er gjort så langt. Låven er blitt rolig, og skritt på natten har opphørt. Lise værer litt før hun begynner å snakke.
– Damen som var her sist er her ennå. Men for å være ærlig så tror jeg det kan lønne seg for dere å beholde henne. Hun passer på dere, mest på Daniel, men også hele området her. Hege nøler ikke da hun svarer
– Da beholder vi henne!
Sist Lise var her fortalte hun om noen jordteiger som hadde tilhørt gården, men som ble spilt bort i et lystig lag. Lise formidler fra damen at hun er sint på grunn av dette, for hun anser det som et tyveri. Per har ikke funnet noe informasjon rundt dette siden sist, annet at han vagt kan huske at det var snakk om land som hadde tilhørt gården på hans bestefars tid nå ikke lenger tilhørte gården. Pers bestefar arbeidet på Rud gård.

Hege går tilbake i tid
Lise og Hege reiser seg for å gå gjennom hele området. Først tar de runden rundt inne i huset. Daniel ønsker ikke å være med, så han venter på verandaen. Etter å ha gått gjennom rom for rom, kan Lise konstantere at huset er rolig. De beveger seg rolig videre ut og på baksiden av huset der det står to uthus. Det ene, stabburet, brukes til oppbevaring. Lise går inn og blir stående. Hun ber Hege rolig komme inn. Det virker ikke som om Hege liker dette, men tråkker likevel over terskelen og går inn.
– Du har vært her før, sier Lise.
Hege kikker på Lise med alvorlige øyne.
– Det tviler jeg ikke på, for jeg får alltid en kvelende fornemmelse her inne!
Sammen greier Hege og Lise å gå gjennom hendelsene som har skjedd der Hege faktisk kan se i sitt indre at hun er blitt forfulgt og forsøkt innesteng i det lille rommet. Hege svaier der hun står, men Lise er ikke i fysisk kontakt med henne. Hege stusser over dette.
– Balansen min er noe jeg alltid har kunnet skryte av, men nå klarer jeg ikke å la være å svaie.
Sammen greier Hege og Lise å rense rommet for all fortid og minner. De går ut for så å gå inn igjen. De vil kjenne om fornemmelsen Hege har er den samme som før renselsen.
Hege stusser.
– Nå er det rolig her, sier hun litt forundret. Det kjennes godt!
De fortsetter til neste uthus. Lise kikker inn døren.
– Her er det mye kjærlighet og ro, sier hun, mens hun myser rundt i rommet. Hege trekker et lettelsen sukk!
– Det var godt du sa, for dette huset er mitt! Jeg skal lage det til min egen stue, og det skal være mitt friområde. Det er fordi husets vegger alltid har fått meg til å trives.

Ting bytter plass
– Merker dere at det er ting som bli borte og dukker opp andre steder, spør Lise.
Hege begynner å le.
– Det skal være sikkert og visst! Jeg hadde gjort klar symaskinen for å sy gardiner, trædd i tråden og gjort alt klart, men da jeg skulle sette meg ned for å sy, så var alle forberedelser jeg hadde gjort forsvunnet i løse luften! Det er ikke rart jeg begynner å lure på om det er hodet mitt som ikke helt fungerer.
Lise smiler og kan fortelle at damen fra den andre siden synes Hege gjør en så tungvint jobb med å sy gardinene. Hun prøver å hjelpe. Hege ler så hun må tørke tårene.
– Jeg kan ikke si meg uenig i det hun hevder. Jeg har nemlig aldri sydd gardiner før i hele mitt liv, og du kan tro jeg slet med disse gardinene. Jeg gjorde mye galt, så hun må ha hatt sitt såre strev med meg den helgen.  

Det er meningen
Etter en runde rundt på gården fortsetter Lise å ta inn det vi andre ikke kan se mens vi sitter på verandaen.
– Det er ikke så mye som kan renses her nå, for det som er her følger Daniel. Det er ting han skal gjennom for å komme videre, og når det er gjort, vil tingene falle på plass, forklarer Lise. Daniel er ikke fornøyd med at damen er så knyttet til ham.
– Da vil jeg heller være alene, utbryter Daniel høyt.
Lise beroliger Daniel med at hun skal prøve å få damen til å skjønne at hun skremmer mer enn hun beroliger.
– Når du er alene i huset er aktiviteten størst. Det er fordi hun vil at du skal vite at du aldri er alene. Hun mener ikke å skremme deg. Likevel skal jeg prøve å få henne til å være rolig, så får vi se om det hjelper, forklarer Lise.
Daniel kikker skeptisk på Lise, men bestemmer seg for å godta det Lise sier. Det ble jo mange ganger roligere etter Lises forrige besøk, så kanskje denne gangen blir det helt stille. Daniels største ønske er i alle fall å få være i fred for disse «tingene» han ikke ser.

Epilog
Syv uker etter at Lise renset Rud gård for andre gang, kontaktet vi familien igjen for å høre om det har blitt en forandring, forhåpentligvis til det bedre. Vi får snakke med Hege, som nærmest stråler gjennom telefonrøret.
– Alt er bare bra her hos oss. Om vi har merket forandringer? Jo det kan jeg avsløre – det er blitt helt rolig her nå, forteller en gledesfylt Hege.
– Det har ikke vært aktiviteter her av noe slag. Det er nesten merkelig. Nå kan jeg se tilbake og se hvor mye aktivitet vi egentlig har hatt og opplevd gjennom årene. Det er deilig å endelig føles seg fri!
Hege bryter ut i latter og forteller om stabburet.
– Jeg har brukt syv liter grønnsåpe og vasket ned hele stabburet. Selv om det til tider har vært sent på kvelden og mørkt som ei bukserumpe, har jeg ikke opplevd noe som helst av ubehageligheter der inne. Du må hilse Lise og si tusen takk for all hjelp, avslutter hun.