Ubudne gjester på Re: Historisk område preget av krig og depresjon

Tekst og foto: Merete Evertsen

Mediums egen Lise Lyseggen er blitt tilkalt for å hjelpe mot usynlige makter. Vi er på vei til Re, som ligger like utenfor Tønsberg. Med ørepropper på telefonen har jeg Mette Marit på tråden. Hun forklarer veien mens Lise peker ut retningen fra passasjersiden. Lise har ingen mulighet til å overhøre veiforklaringen jeg får over telefonen, men hun vet hvor vi skal likevel. Når vi svinger inn på plassen til Mette Marit og Håkon, stusser Lise.
– Nå tror jeg du kjører feil, vi skal nok litt lenger innover, mener Lise.
Det skal vi ikke, for mot oss kommer Mette Marit. Hun er spent på om Lise kan hjelpe dem, og da spesielt mannen hennes, Håkon. Han har ikke riktig vært seg selv etter de flyttet inn i huset på Re for drøyt to år siden. Lise kikker rundt seg og trekker på skuldrene.
– Det er noe mer nedi der, peker Lise innover veien. Vi får se om vi finner ut av det senere.

Tungsinn
Rundt kjøkkenbordet begynner Håkon og Mette Marit å fortelle.
– Det er Mette Marit som merker mest aktivitet i huset, men det er faktisk jeg som blir mest påvirket, sukker Håkon.
Bare noen få måneder etter at de flyttet inn i huset, begynte Håkon å merke forandringer ved seg selv. Det startet med at han ble ofte syk, og han utviklet etter hvert en nesten kronisk forkjølelse. Tiden gikk og helsetilstanden ble bare verre. Håkon ble fort sliten, humøret sank, han ble lett irritabel og det meste ble et slit. Urolig nattesøvn gjorde heller ikke tingene bedre.
– Jeg kjenner ikke meg selv igjen! Det har kommet et tungsinn over meg som jeg ikke kan forklare. Jeg har ingen grunn til å føle det på denne måten. Jeg burde jo være verdens lykkeligste mann, nygift som jeg er med verdens beste dame. Det verste er at jeg merker at jeg ikke greier å komme meg ut av dette på egenhånd. Jeg trenger hjelp, sukker Håkon.
 – Jeg kan fysisk kjenne på kroppen depresjonen som Håkon går og sliter med. Det får meg til å føle meg hjelpeløs. Vi trenger sårt hjelp. Det er her vi skal bo, ingen kan få meg til å tro noe annet. Men fortsetter dette må vi jo vurdere å flytte, men det er det siste vi vil, legger Mette Marit til.

Skygger i gangen
Lise sier fortsatt ikke så mye. Hun kikker tilsynelatende inn i løse luften, men det er tydelig at hun tar inn en eller annen form for informasjon som vi ikke ser.
– Det kommer en ung mann inn ytterdøra, gjennom gangen og inn til oss på kjøkkenet nå, forteller Lise. Han snakker om ulykkelig kjærlighet.
– Ja, det tviler jeg ikke på, smeller det fra Mette Marit. Det er nemlig i gangen at jeg til stadighet ser skygger som passerer. Hvem er det og hva vil han? Kan vi få ham til å forsvinne?
Lise smiler og nikker.
– Du skal se at vi får ham til å forsvinne. Det er veldig mye som henger igjen i dette området, fra flere forskjellige tidsepoker. Men vi får ta én ting av gangen og se hvor langt vi kommer. Mest sannsynlig trengs det jobbing i flere omganger her, nettopp på grunn av alle tidsepokene. Men la oss begynne med dere. Hvem av dere er det som har vært gift tidligere?
Begge stusser, men Håkon nikker – jo da, det er han.
– Den skilsmissen har kostet deg en del energi. Derfor er du det svakeste leddet i huset og har fått den største delen av smellen. Vi får se å rette det opp med en gang, smiler Lise. Håkon får beskjed om å stille seg på gulvet, hvor Lise begynner å jobbe med ham. Håkon står forundret og svaier en stund. Han merker ikke så mye til å begynne med, før han plutselig føler at han puster mye lettere. Litt forundret prøver han å kjenne etter hva som skjer med kroppen hans.
– Har du problemer med bena? spør Lise.
Håkon tenker etter. Nei, egentlig så har han ikke det, men det var noe galt med bena da han ble født som gjorde at han lenge måtte bruke skinner.
Mette Marit kikker forbauset på mannen sin.
– Det der visste ikke jeg om engang – hvordan er det mulig å se sånt?
Håkon begynner å føle seg søvnig av behandlingen han får. Det er like før han sovner og tipper over. Likevel sier han at han føler han seg bedre.
– Jeg puster i alle fall bedre, sier Håkon med et forsiktig smil.

Huset
Når Håkon har fått sitt, ønsker Lise å gå gjennom huset. Hun spør om de merker noe ved inngangsdøra til verandaen i stua.
– Vi merker ingenting, men Pondus, rottweileren vår, står hver kveld rundt 10-tiden og knurrer mot døra, sier Mette Marit.
Lise nikker og fortsetter ut i gangen.
– Her har du jo selv sett at det går noen, sier Lise til Mette Marit.
Mette Marit grøsser litt og bekrefter dette. I tillegg forteller hun at Pondus konsekvent nekter å gå opp i andre etasje. Han pleier å stoppe nederst i trappa og kikke når de andre går til sengs. Alle soverommene er i andre etasje.
Vel oppe forteller Lise at hun merker at det er urolige energier til stede og spør om barna, som begge er fra Håkons tidligere ekteskap, får fred når de sover.
– Minstemann er veldig urolig og har mye mareritt, forteller Håkon.
Lise mener at energiene som henger igjen i huset stammer fra langt tilbake, og har ingenting med skyggen nede i gangen å gjøre.
– Det virker som om hele området her ikke er bra, sier Lise.

Okkult område?
Huset er bygd i 1956. Tomten ble skilt ut og kjøpt av naboen. Det var første gang at andre utenom familien gjorde noe på tomten. Opp gjennom historien, fra lenge før huset ble bygd, har det vært nabostrid i området. Dette bekreftes gjennom bygdebøker som Mette Marit har lest og undersøkt.
– Det er mange gravplasser her i området, det kjenner jeg veldig godt, sier Lise.
Den påstanden kan Mette Marit bekrefte, for hun har lest om dette i bygdebøkene. Det har blitt funnet knokler mange steder under graving i området.
– Det kan nok stemme, men jeg fornemmer også at det er blitt funnet knokler som det ikke er meldt fra om til de rette myndighetene! Men jeg vil tro at naboene deres også merker noe her, for den tunge energien kommer der borte fra, sier Lise og peker innover veien – dit hun ville da hun svingte inn på gårdsplassen.

Tragiske familieforhold
Lise har ikke fjernet mannen som kom inn på kjøkkenet i begynnelsen av besøket. Hun ønsker å snakke litt mer med ham før hun ber ham trå over og inn i lyset.
– Den unge herremannen som til stadig er å fornemme i gangen hos dere, har tidligere vært flittig gjest i huset. Han har behov for å forklare hvorfor han tok sitt eget liv til noen som har bodd her før. Han skjønner ikke hvorfor han ikke finner dem. Han hadde en bror han kranglet mye med. Det er også noe som ikke er helt riktig i denne familien. Jeg tror faktisk mor og far til disse brødrene var nært beslektet.
Håkon og Mette Marit har hørt historien om denne familien, men vil ikke utdype dette noe nærmere for Medium. Men nå skjønner de hvorfor Lise ville fortsette innover veien da hun kom. Dersom opplysningene stemmer, vet de hvor den unge mannen kommer fra. Han bodde et lite stykke innover på veien, og da stammer kjernen til skyggene i gangen deres derfra.
– Han snakker om ulykkelig kjærlighet. Han sier han hengte seg fordi kjærligheten var umulig. Det var umulig å leve sånn, og han var dypt fortvilet.
Lise konsentrer seg og sender den ulykkelige unge mannen inn i lyset.
– Nå har han fått forklart det han ville, så nå skal dere ikke merke noe mer til han.

Området
Selv om Lise nå har befridd huset for besøk fra tidligere naboer, gir hun seg ikke på at hele området er urolig. Slagene på Re er velkjente, og det var snakk om mange hundre liv som gikk tapt i strid. Lise fornemmer også andre ting. Okkulte, og mindre hyggelige ting fra fortiden.
– Jeg får også opp en internatskole i nærheten som stammer fra tiden under krigen. Kan det stemme at det har eksistert? spør Lise.
Både Håkon og Mette Marit har hørt snakk om dette. Det skal ha vært et hjem for barn som var foreldreløse under krigen. De som har bodd der vil ikke snakke om den tiden. Det nygifte paret vil på sin side gjerne fortelle om bryllupet sitt i sommer. Det var på hengende håret at det ble bryllup. Håkon forteller:
– Det var nesten som om det var onde energier som ikke ville at vi skulle gifte oss. Vi hadde leid lokale litt lenger opp i lia her. Dagen før var vi og pyntet til fest. Brudebuketten la vi igjen i lokalet – klar for avhenting neste dag. Når buketten skulle hentes var nøkkelen til lokalet søkk borte. Vi måtte hente ekstra nøkkel fra Tønsberg, noe som tok en drøy time. Heldigvis var Mette Marit intetanende om det hele, sukker Håkon.
Da han endelig fikk låst opp lokalet fant Håkon de hvite liljene i brudebuketten liggende i noe som lignet blod! Lettere oppskaket fikk Håkon heldigvis skylt buketten fri for det som viste seg å være jordbærsaft.
– Liljene så blodige ut. Hvordan kan dette ha skjedd? Det var ingen i lokalet – verken dyr eller mennesker, så forklar det den som kan, avslutter Håkon.

Epilog:
Åtte uker er gått, og vi ringer Håkon og Mette Marit for å spørre hvordan de opplever huset etter Lises besøk. Mette Marit er ikke i tvil:
– Vi har fått det bedre. Spesielt Håkon har fått det mye bedre etterpå, og han har også begynt med bioresonansterapi i etterkant. Det er vanskelig å sette fingeren på det, men han er absolutt blitt bedre! Jeg tror at Lises besøk var et puff i riktig retning for Håkon, sier Mette Marit, som også kan fortelle at nettene er blitt roligere.
– Hele huset er blitt roligere. Håkon og ungene sover bedre om natten. Til og med Pondus, hunden vår, går nå opp i andre etasje! Det gjorde han aldri før Lise var her! Han har også sluttet med å knurre mot verandadøra hver kveld.
Familien i det idylliske røde huset på Re føler rett og slett at hele huset har kommet mer til ro etter at Lise Lyseggen renset det. Mette Marit er ikke urolig når hun er alene hjemme lenger, og Håkon er blitt lettere til sinns.
Om årsaken var besøk fra det ukjente må hver og en gjøre opp sin mening om. Mette Marit og Håkon tror ikke det er mulig å kunne se og vite så mye som Lise gjorde, uten noe som helst bakgrunnsinformasjon, ved rene tilfeldigheter.
Én ting er i alle fall sikkert
– Vi flytter ikke, basta bom! Sånn er det med den saken!

Slagene på Re

År 1163
Sigurd Håvardsson fra Røyr på Hedmark hadde samlet en flokk rundt kongsemnet Håkon Herdebrei (Kong Sverres halvbror) og fått ham til konge på Øyratinget i Nidaros i 1161. Samtidig var Sigurd gjort til jarl. Håkon ble jaget ut av Tønsberg og drept sommeren 1162 av Erling Jarl og hans hær. Sigurd fikk mobilisert et nytt kongsemne, Sigurd Markusfostre.
Opprøret til de to Sigurdene kulminerte ved fasten i 1163. Erling Jarl og hans menn lå i Tønsberg. De hadde en mistanke om at opprørerne befant seg et sted i omegnen, men Sigurd var smart og holdt sin hær i bevegelse. Gjennom speidere fikk Erling Jarl beskjed om at opprørerne hadde slått seg ned på gården Ramnes på Re.
Om natten nådde de fram til Re. Erling viste krigsære og ville ikke angripe sovende menn om natten. Påfølgende morgen utnyttet Erling terrenget til sin fordel og vant en overlegen seier der Sigurd Jarl falt i slaget.

År 1177
I Snorre Sturlasons Heimskringla står det:
«Kong Magnus reiste øst til Viken om høsten med en del av hæren, og Orm Kongsbror var med ham. Erling Jarl ble igjen i Bergen og hadde mye folk der og skulle møte birkebeinene, om de fôr sjøveien. Kong Magnus og Orm slo seg ned i Tønsberg; kongen gav gjestebud der i julen. Kong Magnus fikk vite at birkebeinerne var oppe på Re. Da tok kongen og Orm fra byen med hæren og kom til Re. Det var høy snø og fælt kaldt. Da de kom til gården (Ramnes), gikk de ut av tunet til veien og utenfor ved gjerdet stilte de opp til fylking og tråkket sneen hard. De hadde ikke fullt 1500 mann. Birkebeinerne var på en annen gård, men noen av dem var her og der omkring i husene. Da de ble vár kong Magnus sin hær, samlet de seg og stilte opp en fylking. Da de fikk se hæren til kong Magnus, syntes de, som sant var, at deres hær var størst og de gikk straks til kamp. Da de trengte fram på veien, kunne bare få komme fram på en gang, men de som sprang fra veien, kom ut i så dyp snø at de neppe kunne komme seg fram; da gikk fylkingen deres i stykker, og de falt som først gikk fremover veien. Så ble merket hugd ned, og de som stod nærmest, drog seg tilbake, og noen tok til å flykte. Kong Magnus sine menn fulgte etter dem og drepte den ene etter den andre som de fikk tak i.»
Kilde: Re Kommune – ny og varm