Fikk død oldemor på besøk: Uheldig i kjærlighet

Tekst og foto: Merete Evertsen

– Det er veldig vanskelig for meg å skille mellom mine egne demoner eller om det er noe annet i huset som skaper uro. Det eneste jeg vet helt sikkert, er at når jeg er hjemme i huset mange dager i strekk, øker aktiviteten og jeg føler meg verre – nesten litt deprimert, begynner Hege med for å forklare situasjonen. – Men du verden for en natt jeg har hatt! Det har rett og slett vært voldsom aktivitet her, sukker Hege.
Lise Lyseggen, medium og klarsynt, smiler og nikker.
– Det er i alle fall et tegn på at det er en eller annen form for aktivitet her. Den eller de som lager uro vet at jeg kommer. Det er ikke første gang jeg opplever dette. Jeg kan fortelle deg med en gang at du ikke er alene her, sier Lise.

Bakholdsangrep under krigen
Hege puster litt lettet ut. Kanskje hun kan få bekreftet at det er mer enn hennes egne demoner som spiller henne et puss?
– Jeg kjøpte huset for fire år siden, og vet at de som bodde her før fikk renset huset. Det var et bakholdsangrep akkurat her hvor huset står under krigen, og det var mange unge menn som døde. Den forrige som renset huset fortalte meg dette. De tidligere eierne hadde så store problemer at møblene flyttet på seg og det var en uforklarlig banking på vinduene. Men det har ikke jeg merket noe til, sukker Hege.
Lise går rundt fra rom til rom og værer.
– Det er en mann her, og han tilhører huset, men ikke direkte…
– Han som bygde her skilte ut en del av tomta til sin far og bygde huset i 1954, noe faren overhodet ikke likte, forteller Hege.
Lise nikker gjenkjennende.
– Da er det nok far selv som rusler rundt og lager negativitet i huset. Men han fjerner vi med en gang, så er det løst.
Hege blinker noen ganger litt forvirret.
– Er det så enkelt? Er han borte nå, spør Hege forsiktig.
– Han er borte og du kommer ikke til å merke ham igjen!

Ikke sett noe
– Hva var det som fikk deg til å bosette deg her, spør Lise
– Jeg er født i området, og huset ventet liksom bare på meg. Da det ble lagt ut for salg var det ingen andre enn meg som meldte interesse. Jeg fikk huset for langt under takst, forklarer Hege.
– Har du sett noen fra den andre siden her?
Hege rister på hodet.
– Nei, og ikke vil jeg se noen heller. Jeg føler meg ikke klar for det ennå.
Lise nikker.
– Da får du heller ikke se noen. Men du har med deg en oldemor som prøver å fortelle deg noe.
– Hvordan ser hun ut, spør Hege spent.
Lise drar litt på det.
– Jeg er litt usikker. Hun er i alle fall fra en rød gård som ligger på en høyde. Det er noe grønt der også. Hun lurer på hvorfor du ikke fører tradisjonen videre.
– Det må være min oldemor Tora. Hun var litt sånn hekseaktig og drev med urteblandinger. Lokalbefolkningen kom ofte til henne for å få råd eller bytte til seg urtemedisin. Jeg begynte å lese og studere urter for noen år siden, men ting kom i veien og jeg la det til side. Jeg vet så lite og det finnes ikke så mange som har kunnskap om urter som jeg kan spørre. Men er det urtene hun mener er tradisjonen jeg bør føre videre, spør Hege.
– Ja. Men hun forteller at det kom en mann i veien den gangen du la bort urtebøkene. Stemmer det?
Hege ler tørt.
– Det stemmer på en prikk. Jeg har ikke akkurat vært heldig i kjærlighet.
– Da får vi sørge for at det er siste gang en mann kommer i veien for deg og dine mål, konkluderer Lise.

Aktivitet på natten
– Det er oldemoren din som lager mest bråk her hjemme. Hun vil ha deg til å våkne. Hun sier også at du kan spørre henne om hjelp. Hun passer godt på deg, så det vil ikke lønne seg for deg å fjerne henne.
Hege svarer raskt.
– Nei, det vil jeg ikke heller! Hun kan kanskje gi meg noen svar.
– Nå som du vet at det er henne og at hun prøver å komme gjennom til deg, må du prøve å lytte bedre til deg selv. Når du gjør noe som ikke er bra for deg, vil hun lede deg tilbake i riktig retning.
Hege nikker og innser alvoret i det Lise sier.
– Det har vært ille til tider. Jeg blir dyttet ut av sengen. Jeg våknet faktisk midt i fallet. Jeg har også løpt mye rundt på natten i søvne. Jeg blir så sliten. Jeg trenger rett og slett god nattesøvn!
– Men han du traff for noen år siden har ikke vært bra for deg. Han har behandlet deg svært dårlig, sier Lise.
Hege nikker gjenkjennende.
– Det er mange trekk ved ham som jeg helst ikke vil gå inn på. Det verste er likevel at jeg har funnet meg i å bli behandlet dårlig. Det er helt uforståelig at jeg har gått med på det!
– Velkommen i klubben, smiler Lise. Der må du stille deg i kø, for det er mange som har opplevd akkurat det samme. Men nå skal vi se å bli kvitt alle problemene dette forholdet har skapt i deg.

Bedre luft
Lise jobber med Hege ved å heale henne mens praten går. Hege begynner å merke på kroppen at noe skjer.
– Jeg kjenner meg dårlig, rett og slett kvalm, stønner Hege.
– Du har mange dårlige følelser forbundet til uheldig kjærlighet. Det er på ingen måte merkelig at du kjenner at de slipper taket. De må jo ut på et eller annet vis, forklarer Lise.
Hege tar seg til magen og trekker pusten.
– Jeg merker at et eller annet er i ferd med å skje. Jeg er flammerød, men likevel føler jeg meg bedre. Det er nesten som om jeg ser bedre og klarere. Det er litt vanskelig å forklare. Men én ting merker jeg i alle fall. Huset har en mye bedre atmosfære. Det er lettere å puste her inne. Jeg har egentlig aldri merket det, men en nabo kommenterte at det var tung luft her inne. Jeg skjønte ikke helt hva han snakket om, men jeg merker forskjellen nå, avslutter Hege.