Astrid Ingebjørg Johnsen er sjaman og renser hus: Hører stemmer som hvisker

Tekst og foto: Merete Evertsen

Astrid Ingebjørg Johnsen (36) er same og sjaman fra Tana i Finnmark. Hun arbeider til daglig som hudpleier, healer og sjaman ved Tone Lise Salongen i Oslo. I dag får hun bruk for sin sjamanistiske og healende side når hun skal rense leiligheten til Adriana på Torshov i Oslo.
Adriana og Astrid har vært i kontakt med hverandre og er ut fra det Adriana har fortalt, enige om at det er en del energier der som skaper uro. Adriana er ikke ukjent med usynlige energier. Hennes brasilianske blod røper at dette er ei dame som er vant til det spiritualistiske.
– I Brasil er det mye som skjer på det spirituelle planet. Landet er katolsk, så mange vil ringe en prest dersom de har problemer med ånder i huset. Men i hjertene er vi brasilianere spirituelle. Veldig spirituelle. Åndelig aktivitet, healing og generelt arbeid med energier er ikke ukjente begreper.

Mystiske hendelser
Adriana og hennes mann flyttet inn i leiligheten sin i 2007. Til å begynne med merket hun ikke noe ubehagelig, men etter hvert har flere mystiske hendelser gjort at hun i perioder synes det er ubehagelig å være hjemme.
– Jeg har sett en mann med hatt her. Han kommer og går. Men jeg mener at det til sammen er tre personer i denne leiligheten som henger igjen. Av og til hører jeg hviskende stemmer rundt meg. Jeg blir ikke redd, men jeg liker det fryktelig dårlig. Jeg merker jo at jeg fryser helt til når det skjer. Da ber jeg til Gud om at det må stoppe, og det hjelper litt. Det verste synes jeg er at min sønn på tre år har sett det han kalte for et spøkelse flere ganger. En gang satt han og så på barne-tv, Postmann Pat faktisk, da oppmerksomheten hans vendte seg bak der jeg stod. «Mamma, se, spøkelse,» sa han. Jeg ble litt forfjamset, og prøvde å bortforklare med at han så jakkene som hang ute i gangen. Men da han sa det en gang til, måtte jeg innrømme for meg selv at gutten ser noe. Jeg prøver så godt jeg kan å distrahere ham ved å begynne å leke med ham. Men det er ikke lett.

Typisk norsk og skeptiker
Adrianas mann, som etter hennes beskrivelse er «typisk norsk», har ikke merket noe i leiligheten og er skeptiker. Han tror ikke på disse tingene. Det respekterer Adriana.
– Det har vært ekstra urolig her det siste døgnet. Sikkert fordi de som er her, har været at Astrid skulle komme i dag. Selv mannen min stusset over noen lyder her i går. Det er tydeligvis noen her som trenger å gi slipp. Nå vil jeg ha huset helt rent, sukker Adriana.
– Dette er vårt sted nå.
Astrid forteller litt om hva folk bør være oppmerksomme på for å unngå aktivitet av denne sorten hjemme hos seg selv.
– Når du for eksempel handler brukte ting på loppemarked, kan de føre med seg dårlig energi.  Det er viktig å rense tingene før du tar dem med deg hjem. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er sånn hver gang, bare vær litt bevisst på det. Jeg har opplevd at folk har dratt med seg energier gjennom brukte ting. Når det er åndelig aktivitet i et hus, er det likevel som oftest knyttet til huset eller stedet. Det kan være fra veldig langt tilbake, eller fra noen som levde ganske nylig. For eksempel sjeler som har opplevd en brå død, ulykker eller andre tragiske hendelser, og som ikke ble hjulpet over på den andre siden da de døde, kan bli hengende igjen og skape uro. De tror de skal være her, derfor er det viktig å skape orden i uorden og sende dem over til den andre siden så de får fred.
– Men vi skal også være klar over at dårlige energier i et hus kan være menneskeskapt. Oppsamling av skrot og ting vi ikke trenger, det kan være oppsamling av ting inni oss og som vi har vanskelig for å kvitte oss med, slike ting kan skape dårlig flyt og stagnasjon i et hjem. Dersom man samler på for mange ting, blir huset lett overfylt. Når man ikke greier å kvitte seg med ting, blir mye hengende fast, og man skaper stangnasjon.

Gode energier
Astrid er klar til å begynne å jobbe. Hun tenner på salvie og noen stearinlys. Det åpner opp for energier, forklarer hun.
– Å rense et hus er som healingarbeid, forklarer Astrid. – Selv om jeg har renset mange hus, har jeg ingen standardoppskrift på fremgangsmåten. Min egen tilstedeværelse er selve grunnlaget jeg jobber ut fra, og en fast oppskrift kan skygge for det og den ønskelige kommunikasjonen med åndeverdenen. Jeg pleier aldri å gjøre det samme på hver jobb. Jeg stiller meg veldig åpen når jeg jobber, men jeg bringer inn naturen og bruker metoder som er knyttet mot samisk sjamanisme. Jeg prøver å unngå å stoppe innstinket mitt eller den kontakten jeg eventuelt får fra den andre siden.
– Det som er fast, er at jeg alltid begynner og avslutter seansen med en velsignelse. Den er veldig kraftfull og healende for stedet og menneskene som bor der, gir sterk beskyttelse og er blitt brukt i over tre tusen år. På alle verdens språk har denne velsignelsen blitt gitt til mennesker i alle livssituasjoner. Du kjenner den kanskje: «Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!»  (4 Mos 4,24–26).

Bruker fuglefjær
Astrid tenner salvien og sprer røyken av den brennende røkelsen med en stor fuglefjær. Hun begynner med å bevege seg fra rom til rom. Når det er gjort, begynner jobben med selve rensingen. Første rom er Adrianas arbeidsværelse.
– Her inne synes jeg det er en god energi.
Astrid nikker og viser at hun er enig.
– Men det er noen her inne som ikke skal være her likevel. Det stammer nok fra noen som har bodd her.
Astrid konsentrerer seg.
– Jeg får en enorm gledesfølelse her inne. Det er veldig gode energier her.
Adriana nikker.
– Det er her inne jeg trives aller best i hele huset.
– Jeg tror det har vært ei systue her inne en gang. I alle fall har det vært et arbeidsrom. Jeg ser en kvinne med langt hår som nynner litt mens hun arbeider. Jeg får ikke inntrykk av at hun egentlig er særlig forstyrrende for energien i huset, men hun skal ikke være her. Jeg fører henne like godt inn i lyset og over til den andre siden med en gang.
Astrid leser noen ord veldig lavt, som kun er forståelige for henne. I alle fall synes det slik for de som er til stede i rommet.
– Det er en mann som er her inne også, fortsetter Astrid. – Jeg får inn en mann som spiller piano. Han har en nær relasjon til kvinnen som nynnet så glad. Det kan faktisk være at de er et ektepar som har bodd her.
Astrid fører også ektemannen over til den andre siden. Hun smiler lunt mens hun jobber. Selv om selve jobben foregår i Astrids indre, er det lett å forstå at hun driver med noe som vi andre ikke ser.
– Det som er så fint å jobbe med energier, er at man også får oppleve gode energier, stråler Astrid. – Det er så utrolig godt når man får lov til det. Men nå har jeg sendt begge to opp i lyset. De skal ikke være her lenger nå.

Skjult tragedie
Astrid fortsetter videre på runden i huset. Hun beveger seg ut i gangen og forflytter seg nærmere stua. Hun reagerer sterkt når hun trår inn i rommet.
– Her er det stikkende energier, forklarer Astrid. – Det er ikke like hyggelig som inne på arbeidsværelset. Det er en person her som driver med en trillebår. Han har krum rygg og har tunge, grå arbeidsklær og hatt på seg. Han virker veldig sliten.
Astrid er blitt fjern i blikket. Øynene er vidåpne, men hun ser ikke utover. Det er tydelig at de bildene hun ser, foregår inne i hennes eget hode.
– Han driver med trillebår her – fram og tilbake, fram og tilbake.
Astrid viser med armen der hun mener den grå mannen har sin egen rute han går.
– Dette er langt tilbake i tid. Veldig lenge siden. Denne mannen har mistet to barn i 10–12-årsalderen. Den smerten han bærer på, krummer ryggen hans.
Astrid prøver å ta inn flere inntrykk. Denne arbeidskaren virker å være sterkt til stede i leiligheten med energien sin, for informasjonen blir lett plukket opp av Astrids evner. Adriana står midt på gulvet og grøsser. Riktignok står vinduene i leiligheten på vidt gap for å gi gjennomtrekk, men dette er en helt annen form for grøss.
– Han du beskriver nå, er han som jeg har merket her inne. Alle hårene på kroppen min reiser seg når du prater om ham. Jeg kjenner dette veldig sterkt på kroppen min. Den sorgen som du beskriver, er det som får meg til å fastslå at dette må være den samme energien som jeg har merket. Den er veldig tung.
Astrid nikker.
– Han vil ikke fortelle hva det er som har hendt med barna. Han simpelthen nekter.
Astrid jobber videre. – Han går i tunge klær, han har sorg, repeterer Astrid for seg selv av det hun oppfatter. Hun snur seg mot trappen som går ned til underetasjen.
– Han kommer fra gangen, så går han ned trappen her, sier Astrid og beveger seg mot trappa.
Adriana nærmest applauderer Astrid og det hun greier å finne ut. Det som blir sagt, virker veldig gjenkjennelig for henne.
– Ja, ja, sier Adriana ivrig. – Han kommer fra gangen, så følger han etter meg ned trappa. Det skjer veldig ofte.
Vi beveger oss ned i underetasjen for å se om det vil gi oss mer forklaring på den grå mannen eller de to barna han sørger over.

Ulykke eller mord?
Astrid kjenner på energiene i underetasjen. Hun går litt rundt og bruker god tid. Hun har det ikke travelt. Det viktigste for henne er å få en rød tråd i historien den grå mannen forsøker å fortelle henne. Hun prøver å få tak i det han ikke vil fortelle. Hva hendte med de to barna? Var det en ulykke, eller er det snakk om noe kriminelt i denne saken? Kanskje til og med mord – dobbeltmord.
– Det har vært en arbeidsplass i nærheten her. Det som jeg tar inn med den grå mannen, er fra en tid før det stod noe hus her. Jeg får opp bilder av at det har vært en stor gård i nærheten her. En virkelig stor gård.
Jeg blir sittende og tenke litt. Jeg kom akkurat på en annen historie der Medium fikk i oppdrag å rense et hus for åndelig aktivitet, som du kan lese om i Medium nummer 5 i 2009. Det er ikke langt unna der jeg befinner meg nå i luftlinje. Lise Lyseggen, som renset huset den gangen, pratet også om at det hadde vært en storgård i området her for noen hundre år siden. På den måten bekrefter historiene hverandre – i alle fall om vi ser vidt på det. Astrid er glad for tilbakemeldingen min. Når man arbeider med det abstrakte og esoteriske, kan det være greit å få noe av informasjonen plassert på knagger.

Trykkende energier
– Denne mannen er som sagt fra gammel tid. For å sammenligne så mener jeg ekteparet vi fant i etasjen over her, er fra nyere tid. De har mest sannsynlig bodd i huset. Jeg får ikke noen kvinne inn i bildet i forhold til denne mannen og barna. Følelsen går over til at han var alene om omsorgen for barna, og at hans kone, barnas mor, hadde dødd for mange år siden. Med andre ord – får jeg en sterk følelse at mannen er faren til disse to barna. Barna kan gjerne være tvillinger fordi de ligner hverandre, også i alder. Det er en gutt og en pike. Og jeg ser dem ligge i trillebåren. De er døde. Prøver han å skjule hva han har gjort med barna, spør Astrid seg selv, mens hun legger hodet på skakke – liksom for å lytte og konsentrere seg litt hardere.
Astrid fortsetter inn på soverommet til Adriana og hennes mann.
– Her er energien veldig trykkende.
Adriana setter seg på sengen og følger godt med på hva Astrid gjør. Hun uttrykker lettelse over at Astrid merker det samme i huset som hun selv.
– Det er slitsomt noen ganger. Energien er tung, og jeg føler meg overvåket hele tiden. Men som sagt har jeg forsøkt å rense her mange ganger alene, men det hjelper bare for en liten stund. Etter noen dager er den samme, tunge energien tilbake igjen. Samtidig er jeg glad for at dette bekrefter at jeg ikke er splitter pine gal også. Astrid får inn akkurat det samme som jeg. Det visere seg at hun også har funnet tre energier i huset, akkurat det samme som jeg trodde. Litt morsomt og litt skummelt, smiler Adriana forsiktig.

Aldri fått fred
Astrid får inn mer informasjon rundt det som har skjedd fra en svunnen tid.
– De bildene jeg får, tilhører en tid da det var ren natur i området her. Det virker som om det har vært en samlingsplass på en eller annen måte her i nærheten. Jeg får inntrykk av at det er her barna er blitt funnet. Det ligger mye gråt og sorg i det, sukker Astrid.
– Men jeg får fortsatt ikke vite hva som har skjedd. Det jeg med sikkerhet kan si, er at denne mannen ikke har fått fred på grunn av det som skjedde. Han har ikke greid å gi slipp på det. Han har noe med dette å gjøre – er involvert på et eller annet vis.
– Jeg har hele tiden hatt følelsen av at det ligger noe kriminelt bak dette.
– Når du sier det, får jeg opp bilder av en kniv, bekrefter Astrid.
Adriana sperrer opp øynene. Hun grøsser med et stønn.
– Ja! Ja! En kniv, nærmest roper hun. – Det er noe med en kniv. Jeg har ikke vært redd, men det har vært utrolig slitsomt med denne mannen og denne kniven.
Astrid føler hun har fått tak i den informasjonen om denne saken som hun får lov til å ta del i. Hun ønsker nå å få fjernet den grå mannen. Hun velger å regelrett ta ham med seg ut på gata – å følge ham til døren for å vise ham veien ut. Hun bruker god tid mens hun snakker lavt med seg selv og gjør noen håndbevegelser bare hun selv vet betydningen av. Hun er lavmælt, rolig og sikker på det hun gjør. Hun beveger seg sakte opp trappen igjen, videre gjennom stuen, for så å følge energien til utgangsdøren.
– Jeg jobber innenfra og ut, forklarer Astrid. – Jeg fører ham over i lyset og over til den andre siden. Likevel har denne mannen og hans historie etterlatt seg veldig tung energi i huset. Jeg prøver å røske opp i mest mulig for at det skal bli lettere inne hos Adriana og familien hennes, smiler hun. Hun kommer tilbake til stua.
– Nå er det gjort, smiler hun mot Adriana.
– Jeg føler at det er lettere her inne allerede, forklarer Adriana. – Spesielt i underetasjen. Nå får vi bare håpe at han ikke kommer tilbake!
– Jeg har ført ham over på den andre siden, så det skal være lite sannsynlig at han kommer tilbake. Jeg tror nå at vi har greid å skape orden der det har vært uorden, smiler Astrid.
– Tusen hjertelig takk for hjelpen, stråler Adriana.
– Bare hyggelig, svarer Astrid like strålede tilbake. De to kvinnene gir hverandre en god klem.

Epilog
Et par uker etter besøket hos Adriana kontakter jeg henne for å spørre om hun fortsatt føler seg fri for tunge energier i huset.
– Energiene har definitivt blitt lettere hjemme hos meg, forklarer Adriana. – I noen dager etter at dere var her, så jeg noen skygger og var ikke helt sikker på at det var blitt helt rent for energier. Det var litt fram og tilbake. Etter hvert forsvant det helt. Så i dag er det blitt mye lettere atmosfære og veldig stille her. Astrid har definitivt bidratt til at det er blitt bedre her, det er det ingen som helst tvil om. Likevel er jeg ikke helt trygg ennå på at det ikke kommer noe mer etter hvert. Det er gjerne sånn når man arbeider som medium selv. Det er mange energier som blir hengende fast fordi de har noe uoppgjort og trenger hjelp. Det vil tiden vise, ler Adriana.
– Men det som var her, er helt borte. Jeg må bare takke Medium og Astrid for all hjelp. Om det skulle dukke opp noe mer, har jeg jo alltids telefonnummeret til Astrid.

Dette er sjamanisme
Samer har gjennom alle tider drevet med bønn, håndspåleggelse og healing. Sjamanisme er den eldste kjente spirituelle vei og healingmetode som finnes for kraft, innsikt og kreativitet. Fra en sjamans synsvinkel eksisterer åndeverdenens virkelighet parallelt med vår virkelighet, og alt som er skapt, har en sjel. Sjamanisme innebærer et holistisk virkelighetssyn, hvor alle ting henger sammen – også de små tingene. Sjamanen kunne før i tiden betjene flere funksjoner og hadde mange roller i et samfunn, som også gjøres i dag. En sjaman kan virke som sykdomsforebygger, seer og helbreder, og kan harmonisere menneskets forhold til naturen og åndeverdenen, lede sermonier og ofringer, spå og dessuten ha en viktig rolle som historieforteller og videreformidler av samisk kultur.