Parapsykologi for nybegynnere

Tekst og foto: Elisabeth Hægeland

Mennesker har alltid hatt opplevelser som virker overnaturlige, og er vanskelig å forklare med bruk av tanker og logikk. Parapsykologien søker å finne svarene på hva som skjer og hvorfor.

Uvanlige sanseinntrykk, forutanelser eller fornemmelser om å ha vært på et sted man aldri har vært på før, er alle parapsykologiske tema. Felles kjennetegn er at slike erfaringer ikke er lette å forklare med vestlige naturvitenskapelige metoder.
Parapsykolgi er studiet av visse paranormale psykiske opplevelser som er vanskelige å måle, tolke og forklare bare ved bruk av vitenskapelige modeller. Forstavelsen para betyr ved siden av, så ordet parapsykologi sier bare at det ligger ved siden av psykologiens tradisjonelle område. I fagfeltet inngår blant annet forskning på klarsyn, gjenferd, nær-døden-opplevelser, psykokinese, healing og reinkarnasjon.
- Det finnes ingen tvil om at paranormale fenomener eksisterer. Problemet er hvordan disse fenomenene skal tolkes og forklares vitenskapelig. Dette er det delte meninger om, sier leder i Norsk Parapsykologisk Selskap (NPS), Kjell Arne Lie.

«Det finnes ingen tvil om at paranormale fenomener eksisterer. Problemet er hvordan disse fenomenene skal tolkes og forklares vitenskapelig. Dette er det delte meninger om.»
 

Leder i Norsk Parapsykologisk Selskap (NPS), Kjell Arne Lie.

Parapsykologiens far
NPS ble stiftet i 1917 etter mønster av den engelske foreningen The Society for Psychical Research (SPR), og vil i juni feire sitt 90-årsjubileum i Oslo. SPR startet i London i 1882. Den gang var ikke psykisk forskning godkjent som vitenskap, og parapsykologi var bare en liten del av dette feltet.
SPR var en gruppe høyt respekterte forskere og akademikere som samlet seg for å diskutere hvordan man kunne forske vitenskapelig på spiritualisme. Etter kort tid satte de standarder for innsamling, bevismateriale og eksperimentell forskning. Hele fundamentet for psykisk forskning ble dermed endret, slik at dette ble en godkjent vitenskapelig disiplin.
Idet psykologi vokste frem som forskningsfelt rundt århundreskiftet, vokste også folks interesse for okkultisme og spiritisme. Blant enkelte psykiske forskere vokste det frem et ønske om å gjøre disse mystiske og overnaturlige områdene mer vitenskapelige. Dermed ble parapsykologien født.
Amerikaneren Joseph Banks Rhine (1895-1980) regnes som parapsykologiens far. Han var en ledende psykisk forsker som banet vei for at parapsykologi ble en egen disiplin i 1937. Da var det avgjørende at forskningsfeltet ble avgrenset til ren eksperimentell psykisk forskning.

Omfattende fagfelt
Parapsykologien er et omfattende fagfelt som dekker et mangfold av overnaturlige fenomener. Feltet kan deles inn på ulike måter. En måte er å dele det inn i de fire gruppene ekstrasensorisk persepsjon (ESP), psykokinese (PK), anormale subjektive erfaringer og appararisjonale opplevelser.
Ekstrasensasorisk persepsjon er det feltet som kanskje er best undersøkt innen parapsykologien. Dette er utenomsanselig oppfattelse av informasjon som ofte er mulig å kontrollere og bevise. Man får da konkret kjennskap til noe man umulig kunne fått vite bare ved bruk av de fem vanlige sansene. Klarsyn og telepati er eksempler på dette.
Psykokinese er fyskiske hendelser man ikke finner naturlige forklaring på, og som synes å skyldes en psykisk eller mental påvirkning. Bokstavelig talt betyr psykokinese psykisk bevegelse. Det handler om menneskets tilsynelatende evne til å flytte materie uten bruk av andre hjelpemidler enn sitt eget sinn. I noen tilfeller har en voldsom psykisk konflikt ført til at fysiske gjenstander beveger seg.
Anormale subjektive opplevelser er mentale erfaringer som er vanskelig å kontrollere om de forteller noe virkelig, eller om det bare er fantasi. Opplevelsene kan fortone seg som svært viktige og virkelige for de som har dem, men de kan være umulig å bevise. Eksempler er ut-av-kroppen-opplevelser (UKO), nær-døden-opplevelser, erfaringer om tidligere liv eller reinkarnasjon.
Appararisjonale opplevelser er unaturlige synsinntrykk av levende eller døde skikkelser. Ordet apparisjoner kommer fra det latinske ordet appare som betyr å komme til syne. I parapsykologien brukes det mest om realistiske syn av mennesker som beviselig befinner seg på et annet sted.
Paranormale fenomener kan også deles inn i undergruppene parapsykiske og parafysiske fenomener. I parapsykiske fenomener spiller menneskers og dyrs bevissthet en sentral rolle. Eksempler er telepati og retrokognisjon. I parafysiske fenomener spiller de fysiske omgivelsene en større rolle enn bevisstheten. Her inngår blant annet studiet av ikke-vitenskapelig aksepterte energiformer. Det samme gjør parabiologiske eksperimenter på muligheten for levende veseners flerdimensjonale eksistens.

I grenseland
Det har vært mye diskusjon om hva parapsykologien skal omfatte, for det er mange områder som ligger i grenseland. Hva som tas med under samlebetegnelsen, varierer derfor ofte fra land til land.
Områder som astrologi, ufologi, hypnose og kryptozoologi, ligger utenfor naturvitenskapens primærfelt. Her studerer man noe som ikke godkjennes som tradisjonelle vitenskapsfag, og dette inngår ikke i parapsykologisk forskning. Kryptozoologi er læren om mytologiske, ukjente eller utdødde vesen som Loch Ness og den usynlige snømannen. Heller ikke studiet av kornsirkler og okkultisme regnes med her.
Likevel er det ingenting i veien for at foreninger i ulike land kan ta opp paranormale temaer som ikke inngår i parapsykolgisk forskning. I Norges forening har man informert om og diskutert områdene healing, hypnose, reinkarnasjon, kornsirkler og ufologi ved siden av de tradisjonelle parapsykolgiske emnene. 
Flere vitenskapsfag og studier har innholdsområder som kan grense opp mot parapsykologi.
Biologi, psykologi, fysiologi, nevrologi, religion, antropologi, historie, kunst, og filosofi er alle retninger som parapsykologien berører. I Norge søker NPS å utdype kontakten med slike fagfelt.

Forskningsfeltet
Per i dag drives det ingen parapsykologisk forskning i Norge, og det finnes ingen parapsykologer som jobber her til lands. Landene som driver forskning på området er blant annet USA, Storbritannia, Sverige, Tyskland, Russland og Japan.
PSI er et samlebegrep for psykiske fenomener. Det blir også brukt som en fellesbetegnelse på parapsykologiens vitenskapelige forskningsfelt. Begrepet kom fordi det var behov for å inkludere andre felt enn bare paranormale og overnaturlige fenomener i forskningen. Ordet PSI kommer av den 23. bokstaven i det greske alfabetet, Ψ.
PSI-forskning omfatter både eksperimentell laboratorieforskning og feltforskning, der menneskers fortellinger om overnaturlige opplevelser står i fokus. Men som med parapsykologien er det også her uenighet om hvilke fenomener som bør komme inn under fagområdet.
I løpet av de siste ti årene har en rekke eksperimenter verden rundt bekreftet at PSI-fenomener finnes. En vanlig uttalelse fra forskere er: «Her er det flere ting som taler for enn som taler mot». Dersom forskningsmiljøer for alvor aksepterer at PSI-fenomenene er reelle, peker dette mot en utvidet forståelse innen fysikk, medisin og bevissthetsforskning.

Stor interesse i Norge
I Norge fungerer Norsk Parapsykologisk Selskap (NPS) som et bindeledd mellom forskningsinstitusjoner og folk som ønsker informasjon om parapsykologisk forskning. Ofte kommer foredragsholdere fra parapsykologiske forskningsmiljøer til Norge for å fortelle om de nyeste resultatene. Man kan også lese om det i tidsskriftet Paranormale Notiser, som utgis to ganger årlig av NPS.
- NPS har 220 medlemmer, som er relativt mye i internasjonal sammenheng. I forhold til folketallet er det flere medlemmer i Norge enn både i Storbritannia, Sverige, Danmark og Storbritannia. Selve spøkelseslandet Storbritannia har bare 1000 medlemmer, som er mindre enn i Norge sett i forhold til at det bor over 58 millioner mennesker der, sier lederen av NPS. 

Sunn skepsis
I enkelte vitenskapelige kretser er det ennå stor motstand mot parapsykologien. Mye av studieområdet bryter totalt med inngrodde konvensjonelle oppfatninger av hva som er mulig. Det at overnaturlige fenomener skal undersøkes på vitenskapelig grunnlag, sees både på som en motsigelse og som helt umulig i mange forskningsmiljøer.
- Selv om vi er kommet lenger når det gjelder åpenhet rundt paranormale fenomener, er det fortsatt mye skepsis både i vitenskapelige miljøer og blant folk flest. I Norge er det en konservativ holdning når det gjelder forskning på dette området. Unntaket er på Universitetet i Tromsø, hvor det drives forskning på healing, forteller Lie.
- Men det er viktig å ha litt sunn skepsis. Opplever du noe rart, er det viktig først å lete etter naturlige forklaringer. Hvis du klarer å utelukke alle slags naturlige forklaringer, så kan det være snakk om et parapsykologisk fenomen, sier Lie.

«Opplever du noe rart, er det viktig å først lete etter naturlige forklaringer. Hvis du klarer å utelukke alle slags naturlige forklaringer, så kan det være snakk om et parapsykologisk fenomen.»
 

Leder i Norsk Parapsykologisk Selskap (NPS), Kjell Arne Lie.

Viktig med åpenhet
I gamle dager ble man gjerne sett på som «gal» dersom man fortalte at man kunne se inn i fremtiden eller se gjenferd. Lie mener det er mer åpenhet rundt disse temaene i dag, men tror mange fortsatt blir møtt med mistro og logiske bortforklaringer når de forteller om det. Selv om det ofte er snakk om fantasi eller hallusinasjoner, oppleves det gjerne som svært viktig og virkelig for personen det gjelder.
- Mange blir møtt med kritikk, mistro og avvisning når de forteller om overnaturlige opplevelser. Da er det vanskelig for dem å fortsette å fortelle om det til andre. Vårt selskap er et sted hvor man kan diskutere slike opplevelser, og bli møtt med åpenhet og forståelse, sier Lie.
NPS ønsker å spre kunnskap om parapsykologi, og å være et forum for dem som har hatt paranormale opplevelser. Hver tredje torsdag har foreningen møte med foredrag om et paranormalt eller beslektet tema. Her har alle som vil en mulighet til å snakke åpent om opplevelser utenom det vanlige og som man ikke finner en naturlig forklaring på.
- Alle er velkommen til å delta på møter. Man må ikke være medlem for å komme. Vi legger vekt på det sosiale. Det er viktig at folk får dele sine egne opplevelser med folk som har et åpent syn uten fordommer, sier Lie.
Møtene holdes på Bygdøy i Oslo i Fredensborgsveien 20 på Bygdøy hver tredje torsdag i vår- og høstsemesteret. Her holdes det foredrag om ulike paranormale tema. Etter ønske kan NPS sette igang diskusjonsgrupper med 5 til 9 medlemmer. Dette gir folk mulighet til å gå mer i dybden av spesielle emner man er interessert i. Hvert år arrangeres «Medlemmenes aften», hvor man kan fortelle om sine paranormale opplevelser og diskutere dem med andre. NPS arrangere årlig en ekskursjon til et sted hvor det er kjent at det foregår uforklarlige hendelser på. Av og til er noen spesielt sensitive personer med på turen som kan formidle hva de opplever.
Parapsykologien kan være interessant for alle som har vært borti alle typer oversanselige opplevelser som det er vanskelig å finne en naturlig forklaring på. Har du opplevd noe slikt som du ønsker å fortelle til Mediums lesere? Send en epost til medium@mediumforlag.no.