Ønsker økt forståelse og brobygging mellom ulike trossystemer: Kristen refleksjon over alternativ spiritualitet

Tekst og foto: Elisabeth Hægeland, elisabeth@mediumforlag.no

Debatten om alternativ spiritualitet i Norge har hittil vært veldig mangelfull, tabloidisert og unyansert, mener teolog Notto R. Thelle. Temaet er svært lite omtalt, og når det skjer, er det som oftest negative vinklinger der ekstreme ytringer får mer plass enn refleksjon og undring.

Da teolog Notto R. Thelle holdt et seminar om «Märthas engler» i etterkant av prinsesse Märtha Louises opptreden på Den Store Alternativmessen i 2009, fremstilte mediene ham som en sterk motstander av alternativ spiritualitet. Men Thelle er ikke ute etter «å ta» verken prinsessens engleskole eller alternativ spiritualitet for øvrig. Hans intensjon er å åpne opp for refleksjon om hva kirkens lære og kristendommen har til felles med alternativ spiritualitet.
Med begrepet «alternativ spiritualitet» mener han et stort mangfold av bevegelser og strømninger som oppfattes som alternativer til det «etablerte» – enten det er livssyn, vitenskap eller kultur i vid forstand. Det er en samlebetegnelse som også har blitt kalt nyreligiøsitet, nyåndelighet og New Age.
Thelle har vært engasjert i alternativ spiritualitet siden 70-tallet. I perioden 1969 til 1985 jobbet han for misjonsorganisasjonen Areopagos i Japan, hvor han fikk stor sans for buddhisme. Han mediterte hos buddhistiske mestere i lengre perioder og ble interessert i å finne ut hva Vestens kristendom kan lære av Østens religioner, filosofier og tradisjoner.
− Den gangen registrerte jeg at Østen var på god vei inn mot Vesten med yoga, meditasjon og østlige filosofier, mens kirke-Norge stort sett var kritisk og ville bygge bolverk mot det fremmede, sier Thelle.
Siden har han vært opptatt av å ta de østlige innflytelsene på alvor, bygge ned forsvarsverkene og bidra til økt forståelse og brobygging mellom ulike trossystemer. I sine tanker har han hele tiden hatt en åpen holdning, samtidig som han stiller kritiske spørsmål.

Fra worship til workshop
Svært mye har endret seg innen alternativ spiritualitet siden 1960-tallet da nyreligiøse strømninger slo røtter i Norge. Nå har vi et utrolig stort mangfold i det alternative miljøet – fra det overfladiske og kommersielle til mer dyptgående og seriøse metoder.
Før handlet alternativ spiritualitet mye om India, yoga, dyp meditasjon og Maharishi Mahesh Yogi og andre guruer. Mange av de hinduistiske aspektene i yoga er nå skrelt bort. I dag opplever de fleste yoga mer som gymnastikk, pusteøvelser og avspenning enn noe som har med religion å gjøre. Nå har også andre deler av Østen kommet mer frem, spesielt kinesiske tradisjoner som taiji, qigong og kinesisk medisin.
Buddhismen har også blitt tydeligere. Den har alltid hatt en viss avstand til det populære, det har ikke vært lett «å selge» buddhismen som lettvinte løsninger. Den lover ikke så mye, og man må jobbe hardt. Den krever mye og gir ingen fantastiske løfter. Dette står i sterk motsetning til de delene av den moderne spiritualiteten som tilbyr lettvinte løsninger og store forventninger om helbredelse, rikdom og suksess. Har du vært på en alternativmesse, vet du hva vi snakker om.
På 70-tallet beskrev man motsetningen mellom etablert religion og nyreligiøsitet som «å gå fra worship til workshop». Man gikk fra gudstjenester og tradisjonell religiøsitet til seminarer og eksperimentering. Nå synes Thelle at av og til er det ikke så mye workshop heller, men veldig mye shop – man kjøper og selger varer og tjenester for å bli sunnere, lykkeligere, gladere og mer vellykket.

Ekstreme forventninger
I sin bok Prinsessens engler – Invitasjon til en samtale om alternativ spiritualitet (2010) stiller Thelle kritiske spørsmål til de ekstreme forventningene som ofte trer frem i alternativ spiritualitet. Noen selvutviklingsmetoder innebærer at man ikke bare kan forandre seg, men at man også kan gjenskape hele sitt liv og skape en ny, ytre verden.
− Dette er ekstreme forventninger og løfter som er dømt til å skape tapere. En og annen blir vinnere. En og annen blir frisk av kreften, og en og annen gjør det godt i forretninger og tjener masse penger. Men de fleste blir ikke vinnere. De fleste strever med sitt liv og lærer kanskje mye gjennom alternative tradisjoner, workshop, kurs, meditasjon, bearbeiding og mestring. Men det perfekte når vi aldri. Det som lett skjer, er at mange som ikke får det til, sitter igjen med følelsen: «Det er min skyld. Det er jeg som har ansvaret, for jeg var ikke flink nok til å tenke positive tanker og visualisere bort kreften. Jeg var ikke utholdende nok i det å bearbeide mitt mentale,» sier Thelle.
En flora av bestselgere hamrer inn: «Tenk deg til suksess! Helbred sykdommen med tankens kraft! Omskap virkeligheten med visualisering!» Boken og filmen The Secret beskriver den såkalte loven om tiltrekning i en ekstrem utgave. Hvis man bare tenker de riktige tankene, kan man bli både frisk, rik og vellykket.
– Til en viss grad er det en sammenheng mellom hva du tenker om deg selv, hva du gjør med ditt indre, og det livet du lever. Det er når det bikker over i enorme løfter om vellykkethet, suksess, helbredelse og penger, at det kan bli destruktivt og sykdomsfremkallende, tror Thelle.
Han mener at den ensidige konsentrasjonen om det vakre, snille og harmoniske mangler dybde. For om man overser at verden og menneskets indre verden også kan ha mørke, vonde og destruktive sider, sitter man igjen med en endimensjonal virkelighetsforståelse.

Respekt for erfaringer
I all alternativ spiritualitet er erfaringer et viktig aspekt. De kan ikke måles eller veies, for de er subjektive opplevelser av virkeligheten. Dette kan ofte skape problemer når man skal definere begreper og snakke om dem. For hvem kan egentlig bestemme hva engler og energier faktisk er?
– Man må ha respekt for menneskers erfaringer, selv om man ikke forstår eller kanskje synes de er helt sprø. Mitt spørsmål er mer: «Hva gjør disse erfaringene med deg? Hvordan former de ditt liv? Hvordan gir de deg inspirasjon til å leve et helere og fullere liv?» sier Thelle.
Når en person forteller om sine erfaringer med fenomener som chakra, aura, engler, energi, bølger og vibrasjoner, kan det høres helt meningsløst ut for en matematiker eller fysiker. Vitenskapsfolk og vestlige leger har ofte store problemer med å akseptere språket som brukes om slike erfaringer, fordi de bruker ord som energi, stråling og vibrasjoner som eksakte, målbare fenomener. Derfor avviser de ofte menneskers spirituelle erfaringer som tull, gjerne med en foraktelig og respektløs holdning. Mye av det offentlige helse-Norge ser på healing som overtro og vås, på tross av at tusenvis av mennesker opplever å bli bedre eller får bedre livskvalitet etter healing.

Språk på mange nivåer
En del av utfordringen er at vi bruker ordene forskjellig og vi definerer de samme begrepene på ulike måter. De fleste kan snakke om at negative tanker tapper oss for energi, mens kjærlighet og flotte opplevelser fyller oss med energi. Men da bruker vi ordene metaforisk, som bilder på hvordan vi føler. Motsetningen er fysikere som bruker energi om elektromagnetisk energi som kan måles med instrumenter.
– Vi bruker språket på mange nivåer. Vitenskapsspråket er helt fundamentalt, men det griper ikke alle folks erfaringer. Det å respektere hverandres språk, også det å vite begrensningene i sitt eget språk, er veldig viktig, sier Thelle.
For å få mer meningsfylte og nyanserte samtaler og debatter om alternativ spiritualitet bør partene bli mindre steile og skaffe seg kunnskap om hvordan begrepene tolkes og brukes av motparten. Så må man bli enige om at man har ulike definisjoner og tilpasse språket slik at det passer for den man snakker med.

Uro i kirken
Det er ikke til å stikke under en stol at oppblomstringen av alternative miljøer de siste tiårene har blitt en viktig del av samfunnet vårt nå. Vi kan heller ikke overse at de fleste som interesserer seg for alternativ spiritualitet, er medlemmer av statskirken. 1. januar 2010 var hele 79,2 prosent av befolkningen medlemmer av Den norske kirke. Blant disse er det mange som er interessert i alternativ spiritualitet. Ifølge Øyvind Solum, leder i Alternativt Nettverk, har alternativmessene godt over 100.000 besøkende årlig. Rundt en fjerdedel av befolkningen er åpen for reinkarnasjon, og over halve befolkningen går til alternativ behandling.
– Midt i menighetskjernen sitter det folk som har erfaringer med TM (transcendental meditasjon), yoga og alternative terapier, og prester som har lært buddhistisk meditasjon. Det er en uro i kirken, en følelse av at vi ikke må stagnere. Vi må finne et nytt språk, eller i hvert fall gjenoppdage språket slik at det er sammenheng mellom våre erfaringer og troen vi har. Jeg mener den uroen er der nå, sier Thelle.
Som teolog og ordinert prest opplever han ofte å bli parkert som en motstander av alternativ spiritualitet, spesielt hvis han stiller et og annet kritisk spørsmål. I manges øyne tilhører han makten, kirken, det etablerte og det ferdig definerte. Men Thelle vet at alternativ spiritualitet har en stor plass i kirken. Han vet at mange kristne føler at de ikke passer inn i kirkemiljøene, og det mener han vi bør ta på alvor. Han ønsker å vise oss hvorfor folk har beveget seg bort fra tradisjonell kirkelighet og finne ut om kirken har noe å lære av alternativ spiritualitet. Har Den norske kirke vært for tradisjonell? Har kirkemedlemmer vært for redde for å eksperimentere med sin egen tro?
– Jeg har møtt ganske mye frykt i kirkelig sammenheng, og ikke alltid så mye åpenhet for erfaringer og for å stille kritiske spørsmål, sier han.
I stedet blir mange i alternative miljøer ofte møtt med fordommer og latterliggjøring fra akademikere, intellektuelle og konservative kristne. Egentlig sier det mer om menneskesynet til dem som kritiserer, enn det gjør om ideene og menneskene de kritiserer. Fordommene er også gjensidige. Mange innen alternativmiljøer er også svært kritiske til Bibelen, kirkens dogmer og tradisjoner.

Noen forskjeller 
Det som er mest påfallende ulikt mellom alternativ spiritualitet og kristendom, er synet på dogmer, syndenes forlatelse, oppstandelse og dommedag. Synet på det å opprette kontakt med engler og avdøde sjeler er også veldig ulikt.
I Bibelens tradisjon kommer engler ubedt og er Guds sendebud. Det mer moderne synet på engler er at de er en slags forlengelse av menneskets eget potensial som man kan påkalle eller finne frem til. Din skytsengel er din personlige coach eller veileder, sies det.
Kontakten med avdøde er også ulik. De fleste kan ha en samtale med sine nære avdøde i sitt eget hode, besøke graven og bearbeide relasjoner med avdøde. I gestaltterapi kan vi til og med late som vi har en virkelig samtale med dem. Det vi gjør, er å samtale med minnene vi har. Det er helt uproblematisk, også for kristne, men kristen tradisjon avviser påkallelse av de dødes ånder, slik det skjer i spiritistiske seanser.

Flere fellestrekk
Selv om mye virker ulikt, påpeker Thelle at kristen tradisjon har mye til felles med alternativ åndelighet. I begge leire handler det om å søke svar, om å være et ekte menneske og finne veier til et meningsfylt liv. Både kristne og alternative har ofte et idealistisk ønske om å hjelpe andre mennesker. Først finner man kjærlighet i seg selv, Gud, eller den universelle kjærlighetskraften, før man streber mot å bli et bedre menneske og hjelpe andre. Nettopp det å inspirere oss til å vise nestekjærlighet i praksis ligger i hovednerven av kristen tradisjon.
– Mange i alternative miljøer har strevd med livet, klart å reise seg og ønsker derfor å hjelpe andre til å klare det samme. Dette er noe av det beste ved alternativ spiritualitet, synes Thelle.
I tillegg er alternativ åndelighet en slags protest mot en materiell forflatning av samfunnet og virkeligheten vi lever i. Man er opptatt av noe som sprenger det fysiske og vitenskapelige og en flat sekularitet og verdslighet. Det er erfaringer som sprenger de tradisjonelle rammene for hva vi kan forstå. De viser at mennesket trenger noe å undre seg over.

Å være et ekte menneske
Menneskets egne åndelige erfaringer tas på alvor innen alternativ spiritualitet. På dette området tror Thelle at mange kristne har glede av inspirasjon fra alternative miljøer. Omvendt kan alternativt søkende bli inspirert av kristendom og andre religioner, spesielt i synet på hva det vil si å være et ekte menneske.
– Drømmen om det vellykkede livet kan hindre oss i å se at det å være menneske også handler om å leve med sine begrensninger. Vi skal alle dø, og de fleste av oss opplever sykdom og skrøpelighet. Det er naturlig å be om hjelp, drømme om helbredelse og leve ut våre muligheter, men det er også viktig å erkjenne at vi ikke mestrer alt. Livet er noe vi har fått en tid. Det blir tatt fra oss. Å leve helt og fullt med begrensningene tenker jeg er en viktig del av livet, sier Thelle.
Han avslutter sin bok med ord fra Leonard Cohen:

«Ring the bells that still can ring
Forget your perfect offering
There is a crack in everything
That’s how the light gets in»

– Glem drømmen om det fullkomne. Hent frem det du har. Det handler om å se bristen i eget liv, at vi lærer noe om å være menneske. Det er der lyset kommer inn. Her beskriver Cohen noe fundamentalt som er felles for kristne, buddhister, muslimer og alternative, sier teologen.
Man kan være takknemlig og stolt over de gavene man har fått, og ønske å leve dem ut – noe alternativ spiritualitet minner oss om. Religioner minner oss om at mennesket har sine begrensninger. Det er en brist i alle ting, også mennesker. Men det er nettopp bristene som gjør at lyset slipper igjennom.
Alle mennesker blir såret. Noen bærer sårene videre ved å skade seg selv eller andre, mens andre klarer å bearbeide dem og gå videre. Enkelte blir berørt av en kraft som er sterkere enn dem selv. De opplever at denne kraften, Gud eller hva du kaller det, forvandler sårene slik at de gir dem nye og sterkere sanser – sanser for åndelige erfaringer, sensitivitet, guddommelig nærvær og en dypere menneskelighet.