Imiterte ville dyr

Tekst og foto: Elisabeth Hægeland, elisabeth.haegeland@mediumforlag.no

Kinas forfedre etterlignet dyrs bevegelser som å klatre, se seg rundt og hoppe for å skape livsenergi. Gradvis oppdaget de at visse bevegelser, rop og pustemåter kunne helbrede kroppen.

Qi gong er ansett for å være en enda eldre medisinsk kunnskap enn akupunktur og akupressur.
Som en helsefremmende metode antas det at Qi gong har vært praktisert i rundt 4000 år.
Oldtidens mennesker praktiserte en dans som ligner Qi gong allerede da keiser Yao styrte i Kina, angivelig fra 2357 til 2255 f. Kr. Dette beskrives i det klassiske kinesiske verket «Ch'un-ch'iu, Vår- og høstannalene» fra staten Lu fra 722 til 484 f. Kr. Verket er den første kronologiske fremstillingen av kinesisk historie som finnes.

Lidelser forsvant
Ifølge annalene danset folk for å kvitte seg med stagnasjon og blokkeringer i kroppen. Noen danser utviklet seg gradvis til fysiske pusteterapier som regnes som den tidligste formen for Qi gong. Som en kamp for tilværelsen oppdaget kinesernes forfedre hvordan visse typer bevegelser, pusting og lyder regulerte kroppens funksjoner.
Målet var å oppnå dyrenes egenskaper for å kunne overleve det primitive livet i naturen. Det var for eksempel nødvendig å lære seg å holde varmen i vinterkulde, og å bli sterke for å kunne vinne stammekamper. Samtidig søkte de etter et lengre og bedre liv.
En annen legende som er fra Shang-dynastiets tid rundt 1550 til 1045 f. Kr, beskriver også hvordan folk imiterte bevegelsene til ville dyr. Det var medlemmer av Tao Tang stammen som levde i et svært fuktig og kaldt klima og var plaget med leddproblemer og revmatisme. Ved å utføre dyrebevegelser oppdaget de at lidelsene forsvant.
De grunnleggende prinsippene i kinesisk medisin ble utviklet i perioden 770 til 221 f. Kr. Blant dem er prinsippet om yin- og yangbalanse som hovedårsak til sykdom, elementlære og healingformer som akupunktur, urtelære, Qi gong og dietter. I samme periode fikk livsenergi navnet qi. Begrepene qi, jing for livsessens og shen for ånd, ble sett på som nøklene til et sunt liv.
Et annet spor av Qi gong fra Han dynastiets tid, er Dao Yin illustrasjoner av healeren Hua Tuo. Han blir regnet som en patriark innen kinesisk medisin. Disse har en oversikt over 44 menneskefigurer som utfører bevegelser som etterligner ville dyr som ulv, ape, bjørn, trane og hauk. Hua Tuo har i dag æren for å ha utviklet øvelsen «Fem dyrespøker», som fortsatt er populær i dag.

Måtehold
De tidligste skrevne ord om Qi gong som en healing teknikk, er fra «Huang Ti Nei Jing», som oversatt betyr «Den Gule Keisers Klassiker om Indre Medisin». Denne er skrevet en gang mellom 206 og 220 f. Kr under Han Dynastiet, og danner i dag grunnlaget for det som er klassisk kinesisk medisin (TCM). Her beskrives fundamentale naturlige prinsipper som fører til god helse:
«I fortiden praktiserte folk Tao, livets vei. De forstod prinsippet om balanse, om yin og yang som representeres av transformasjonsenergiene i universet. De kombinerte tøyninger, massasje og pust for å få sving i energiflyten, og meditasjon for å harmonisere seg med universet. De spiste en balansert diett til faste tider, stod opp og gikk til sengs til faste tider, unngikk å overbelaste kroppen og sinnet, og stod i mot all slags fråtsing. De holdt seg friske i kropp og sinn, og levde i over 100 år.»
«Den Gule Keisers Klassiker om Indre Medisin» er den tidligste medisinske klassiske teksten i Kina. Her gis følgende råd, som i tillegg til å tilby en generell livsfilosofi også beskriver sinnstilstanden som er nødvendig for å oppnå vellykken Qi gong utøvelse:
«Vær likegyldig til berømmelse og vinning, vær alene i fred og innta de ulike kroppsdelene som en organisk helhet.»

En statshemmelighet
Helt frem til Kulturrevolusjonen på 1960- og 1970-tallet var Qi gong en statlig hemmelighet i Kina. Til da var det stort sett bare munker lærte seg kunsten, og det var de som utviklet den videre. På ordre lærte de også bort Qi gong til keisere.
Ulike religiøse retninger fikk innflytelse på Qi gong ettersom århundrene gikk. Buddhistiske munker brukte Qi gong for å forsterke sin åndelige praksis, styrke fysikken og for å oppnå nirvana raskere. Taoister brukte det for å bli sterke og fleksible som naturen, med målet om å bli udødelige.
Under Liang Dynastiet utviklet en buddhistisk munk, Da Mo, to sett med øvelser for å forbedre munkenes helse i tempelet Shaolin i Sør-Kina. Disse øvelsene blir fortsatt brukt i dag, og er blitt utviklet til en egen gren innen Qi gong. Shaolin Qi gong sørget også for at Qi gong ble inkludert som en del av østlige kampsportsformer.
Etter at det siste keiserlige dynastiet, Qing, falt i 1911, ble vestlig medisin normen innen det kinesiske helsevesenet. Det førte til at mange av de tradisjonelle helbredelsesformene ble avvist. Men da Mao Zedung ble formann i den kinesiske folkerepublikken på 1950-tallet, ble den gamle filosofien gravd frem igjen.
Mao innså at tradisjonelle helsefremmende utøvelser som Qi gong var en billig og effektiv behandling for millioner av fattige bønder uten tilgang til helsetjenester. Han ønsket integrering av kinesisk og vestlig medisin. Dermed ble det første vitenskapelige studiet av Qi gong igangsatt, og i 1953 åpnet det første Qi gong-sykehuset i Kina. 
I løpet av Kulturrevolusjonen på 1960-tallet, ble Qi gong sett på som overtro, og utøverne ble forfulgt. Tidlig på 1980-tallet ble Kinas politiske klima mer moderat, og Qi gong fikk igjen nytt liv som et populært helseforetak, og hundrevis av Qi gong-senter og sykehus startet opp over hele Kina.

Tusenvis av retninger
Millioner av folk i Kina og verden rundt utøver Qi gong regelmessig for å vedlikeholde god helse og velvære. Nå finnes det over 3300 ulike retninger og skoler innen Qi gong.
Holdningene til det vitenskapelige grunnlaget for Qi gong varierer. En del vestlige leger og terapeuter, flere kinesiske medisinere og Kinas regjering, tror på muligheten for at puste- og bevegelsesøvelser kan virke stressreduserende og dermed føre bedre helse. Andre har et mer metafysisk syn på Qi gong, og tror at pustingen og bevegelsestreningen kan bidra til å fylle oss med universets fundamentale energier.
I Vesten er medisinsk Qi gong en svært utbredt form. Dette er som en slags akupunktur på seg selv gjennom bevegelse. Etter en tids trening finner man også at det er en åndelig utvikling gjennom arbeidet som vi gjør med våre energier. Tai chi er også en utbredt form for Qi gong i Vesten. Dette er en slags indre kampsport med sakte krigerlignende bevegelser uten å berøre andre enn seg selv.
Uansett hvilken tro du har, kan alle former for Qi gong være med på å øke velværet i kroppen og sinnet. De dansende behagelige og dynamiske bevegelsene går i ett med pusten, og kan bidra til å skape et balansert indre fokus.

Her kan du lære Qi gong:
Norsk Taji Senter, Oslo: www.taiji.no
Oslo Akupunktur og Qigongsenter, Oslo: www.qigong.no
Norsk Medisinsk Qigongsenter, Oslo, Bergen, Kristiansand, Bodø, m.m.: www.medqigong.no
Medisinsk Qi gong, Oslo og Hamar-området.: www.levnaa.no
Bjørn Engstrøm holder kurs i Oslo og hele landet etter ønske. Tlf.: 900 11 701, e-post: bj-en@online.no
Naturterapiskolen Nord, Røkland, Bodø: www.naturterapiskolen.no
Medisinsk Qi gong, Biyunmetoden, Oslo: www.biyun.no
Senter for Livsenergi, Stavanger: www.livsenergi.info
Vågan Naturterapi, Svolvær i Lofoten. Tlf.: 976 51 260, e-post: si-an-hi@online.no
Medisinsk Qi gong ved Kerstin Rosenkilde. Holder kurs over hele landet etter ønske. Tlf.: 976 46 125, e-post: keirosen@online.no
Sheng Zhen Wuji Yuan Gong, Oslo, Bergen, Stavanger, Gjøvik: www.shengzhen.no
Qigongskolen, Oslo, medisinsk Qi gong med Biyunmetoden ved Trude Eker. Tlf.: 970 22 155, e-post: trudeeker@hotmail.com
Vinderen Yoga & Qigong Studio, Oslo: Tlf: e-post: mariusdahl2004@yahoo.no