Finn din VILLKVINNE

Tekst og foto: Elisabeth Hægeland, elisabeth@mediumforlag.no

Når du lytter til Villkvinnen i deg, betyr ikke det at du blir gal, egoistisk, henger i trærne eller danser på bordene. Det handler om å tørre å være den du er i hvert eneste øyeblikk – samme hva som påvirker deg utenfra.

For enkelte kan det være vanskelig å grave etter svar i fortiden. Da er det bedre å styrke sin indre kraft, mener livsveileder Hanne Holtung. Etter mange års arbeid innen psykiatri og veiledning har hun utviklet en metode for å bli kjent med «Villkvinnen» og gjøre henne til sin egen. Det handler om å finne tilbake til den ekte personen vi er fra naturens side.
Villkvinnen er en metafor for det frie og litt smågale som finnes dypt inni alle mennesker. Hun står utenfor kulturen, samfunnet, normene og de sosiale rollene vi er opplært til å spille. Villkvinnen representerer ekte frihet og kjærlighet.
– Hun var med oss da vi ble født, men samfunnet med alle sine normer drepte henne. Hun har ingen kultur, men verdier som går på det å være fri i seg selv. Når hun ikke er inne i vårt liv, føler vi oss tomme, sier livsveilederen, som bruker Villkvinnen som et verktøy i sin praksis. Hanne er utdannet terapeut på høyskolenivå, og har etterutdanning i veiledning og sosiologi grunnfag samt seks års erfaring fra psykiatrien. Nå jobber hun på jungiansk måte ved å se problemet utenfra, bli kjent med det og gjøre det levende.

Livgivende kvinnelig kraft
Konseptet om Villkvinnen ble materialisert i boken «Kvinner som løper med ulver» (1992) av den jungianske psykoanalytikeren Clarissa Pinkola Estés. Hanne visste hva Villkvinnen var lenge før hun leste boken, og kjente igjen alt som stod der. Men ordene var nyttige, for de gav henne svaret hun lette etter som veileder for andre og seg selv.
Villkvinnen representerer urgamle kilder til innsikt og gaver fra våre formødre. Hun er en livgivende kvinnekraft som har eksistert fra tidenes morgen. Villkvinnen forandrer seg aldri – uansett kultur, tid og politisk system.
Det handler om sinnets evne til forvandlinger og hva vi gjør med sår som ikke gror. Hun lærer oss å gjenoppvekke døde følelser og bringe tapte kvinnelige instinkter opp til overflaten igjen. Villkvinnen vil også gjøre vårt forhold til andre mennesker mer levende og ekte.
I terapi med Villkvinnen vil Hanne oppfordre oss til å si: «Jeg eier min historie, mine følelser og min utvikling. Mine følelser er riktige for meg.» Mellom terapitimene skjer en slags oppvåkningsprosess der man blir mer bevisst på sitt eget reaksjons- og handlingsmønster. Det positive står i fokus, slik at man kan bygge opp selvrespekt og mestringsfølelse. Ofte bruker Hanne en visualiseringsteknikk for å skape nye og gode følelser.
– Samfunnet bruker den rasjonelle tanken mest. Villkvinnen er emosjonell. Vi kan ikke tenke oss bedre, vi må føle oss hele, mener Hanne. Målet er å integrere Villkvinnen i livet og gjøre henne til sin egen. Hun står for det optimale og frie, egenkjærlighet, medmenneskelighet og frihet til å ta selvstendige valg. Hun er uavhengig, dekker sine egne behov og vet at hun er god nok. Hun trenger ikke noe i det ytre for å bekrefte dette.

«Vi kan ikke tenke oss bedre, vi må føle oss hele.»

Fant Villkvinnen i smerte
Selv har Hanne fått et rikere liv etter at hun integrerte sin egen Villkvinne. Hovedutdannelsen hennes har vært å meditere og bli kjent med seg selv. I en periode med mye smerter mediterte hun opptil åtte timer daglig, siden det virket smertestillende.
– Sakte, men sikkert begynte mitt egentlige jeg å komme frem. Da ble det sterkere kamp med egoet mitt, som syntes det var ubehagelig og prøvde å stoppe meg hele tiden, forteller hun. Den hun gav uttrykk for å være, var egoet hennes – de sosiale maskene og den som higer etter anerkjennelse og trøst. Med en slik holdning kom hun seg ikke videre. I stedet satset hun på følelsene, for de gjorde henne godt.
– Ved å klare å møte smerten kjente jeg at den begynte å forandre seg. Den fikk en farge, og jeg kunne jobbe med den. Jeg kom i kontakt med noe som er høyere enn min egen bevissthet. Villkvinnen begynte å komme frem, sier hun.
Snart merket hun at avstanden mellom følelsene og egoet hennes var stor, og hun følte seg splittet. På den ene siden fikk hun beskjed om å bytte jobb og omskolere seg. Da ble egoet redd, for dette var nytt og ubehagelig. På den andre siden sa følelsene: «Oi, så spennende!» Først da skjønte hun at egoet hindret henne i å gjøre det hun egentlig ville.
– Jeg merket at følelsene var positive og gode i bunnen. Jeg skjønte at jeg skulle gjennom noe, og at følelsene gjorde meg sterk da jeg begynte å ta tak i dem, sier hun.

«Målet er å integrere Villkvinnen i livet og gjøre den til sin egen.»

Reisen til det ubevisste
I sin styrkeprosess lærte hun en visualiseringsteknikk som ligner litt på «Reisen» ved Brandon Bay og SilvaMetoden. Denne har hun fått ned i meditasjon. Man går ned i underbevisstheten, visualiserer en blomstereng, ser på fargene, tar dem inn og «spiser» blomster. Hanne så at blomstene endret farge da hun «spiste» dem.
– Jeg kjente at når jeg hadde spist en blomst, gjorde den noe med meg. Det var ulike prosesser jeg var inne i, som jeg kaller fargehealing. Fargene har energi, og jeg trengte de energiene der og da, sier hun. Nå lar hun alle sine klienter få dra på reisen, som skal lede dem til sin egen Villkvinne i underbevisstheten.
Reisen er tredelt. Først er man innom jord- og vannelementet i blomsterengen. Så går man innom luftelementet ved å transformere seg til en fugl. Her handler det om å slippe kontrollen. Til slutt lander denne fuglen et sted, hvor man kan møte noen. Er man heldig, får man møte Villkvinnen. I starten kan det være vanskelig å få kontakt og ikke minst å forstå henne. For hun prater ikke direkte med ord, men snakker i energi. 
– Det er utrolig hva slags beskjeder som kommer til deg. Du lærer å være ditt eget medium. Det kommer direkte beskjeder til deg, sier Hanne. Dørene til Villkvinnen åpnes ved å komme i en dyp ro, bli kvitt redsel og lære å lytte.

Fornemmer uten å vite
Vanligvis forteller ikke Hanne at hun er medium, for hun vil ikke skremme noen. Men hun stoler på Mediums lesere, og derfor tør hun å avsløre det. For henne er ordet medium et samlegrep som handler om å fornemme og vite ting uten egentlig å vite.
– Min oppgave er å få folk til å være den de er. Jeg vet hvor vi skal gå inn uten at jeg kan si hvorfor jeg vet det, sier hun. En del av hennes klienter er utbrente og har blitt sendt til psykolog via NAV. Mange sier at timene hos psykolog ikke fungerte for dem.
Ofte bruker hun bare et par timer over telefonen eller på klinikken for å finne ut hva man bør fokusere på i terapien. Flere ganger har klientene sagt: «Dette var det som tok to år for psykologen å finne ut av. Hvordan klarer du å se kjernen i problemet så raskt?»
– Jeg får beskjeder – det er noe jeg vet. Da bruker jeg mediumbiten, sier hun. Beskjedene formidler hun alltid som spørsmål, hun påstår aldri noe direkte om klienten. Først spør hun kanskje: «Bærer du på en gammel sorg?» Kanskje får hun et nei først. Hvis det likevel stemmer, kan klienten begynne å gråte. Det viktige er ikke hvor sorgen kommer fra, men at den åpner opp for noe mer. Etter en real gråtetokt føler man vanligvis en stor lettelse. Siden får Hanne nye beskjeder. Kanskje sier hun: «Jeg fornemmer at du er veldig snill mot andre.» Slike beskjeder stemmer vanligvis. Da handler det om å slutte å gi seg selv bort og sette seg sist i rekka. Det er som å gjøre overgrep mot seg selv. 

Sett klare grenser
Når man har funnet frem til seg selv og sitt indre, mener Hanne at man trenger å beskytte friheten med grenser. Beskyttelsen med klare grenser er spesielt viktig når man får anklager og negative tilbakemeldinger. Men det betyr ikke at vi skal gå i forsvar. Det betyr at vi kan lytte, observere, nøytralisere tilbakemeldinger og uttrykke hva vi føler.
– De fleste av oss er ikke flinke til å sette grenser, mener veilederen. Hun oppfordrer oss til å spørre hva Villkvinnen ville sagt eller gjort. Hvis noen sier noe negativt om deg, ville hun kanskje svart: «Ok, skal vi prate litt mer om det? Kan du forklare meg litt? Er du noe du er redd for?» Hun ville spurt seg selv om den andre personen har for høye forventninger, eller om hun har trådt for langt over. Villkvinnen er svært sensitiv på dette.
Alle mennesker har en privat sfære, og hvis noen trer for langt inn her, kan det føles som et overgrep. Da er det viktig å si fra og sette ned foten. Like viktig er det å skille mellom når noen tråkker over streken, og når man har en illusjon eller forventning som ikke stemmer med virkeligheten.

Nøytralisering av andre
Et viktig område i Hannes terapi er å nøytralisere andre mennesker og alt som ligger utenfor oss selv, spesielt andres tilbakemeldinger. Mennesker er svært opptatt av å sammenligne seg med andre og å få anerkjennelse. Ofte velger vi å være med dem som gir oss positive tilbakemeldinger. Hvis de forandrer seg og sier noe negativt om oss, slutter vi å like dem, og det oppstår konflikt. Slik blir vi lett et produkt av noe utenfor oss selv.
– Villkvinnen er ikke opptatt av tilbakemeldinger. Negativ og positiv feedback fra andre forteller ikke noe om oss selv, mener Hanne.
Når vi møter et annet menneske, tegner vi ofte et bilde og skaper forventninger om hvordan personen er. Etter hvert får vi ikke dette bildet til å stemme. Mennesker er ikke som et statisk bilde. Derfor bør vi la mennesker få være akkurat der de er ved å nøytralisere det de gjør og sier. Dermed lar vi oss ikke påvirke av dem.
– Jo lengre avstand det er fra mennesket til illusjonen, jo mer smerte, irritasjon og aggresjon vil oppstå. Vi må nøytralisere illusjonen og si: «Hei, hvem er du?» Er jeg nøytral, gir jeg deg en sjanse i stedet for å skape et statisk bilde av deg, påpeker Hanne.
Vi kan jobbe med nøytralisering i alle menneskelige forhold. Partnere har spesielt godt av det. Kjærlighet gjør som kjent blind, spesielt når man lager en statisk illusjon av hvordan kjæresten skal være.
– Da er forholdet dømt til å skjære seg. Si heller: «Hei, slik er det hos meg – hvordan er det hos deg? Hvem er du?» tipser veilederen. Sannheten om et menneske kan ikke komme gjennom tanker og ytre påvirkning. Vår egen sannhet kommer kun fra oss selv, og den kan vi kun finne gjennom våre egne følelser. For å finne egne svar må vi derfor starte med å nøytralisere det utenfor oss selv, mener hun.

«Negativ og positiv feedback fra andre forteller ikke noe om oss selv.»

Erstatter tomhet
Tomhet er et kjerneord Hanne har festet seg ved. I våre dager kjøper vi som aldri før, jobber og stresser for å rekke ting. Likevel kjenner mange en tomhet – vi begynner å innse at ekte glede ikke er en salgsvare. Vi begynner å skjønne at vi trenger noe annet for å fylle opp tomheten fra innsiden – ikke fra utsiden.
– Vi kan ikke bli rike inni oss selv ved å få noe utenfor oss selv. Min erfaring er at de aller fleste i dag sliter med seg selv. Vi har økende køer i psykiatrien, og bøker med selvterapi selger som aldri før. Dette er et signal om at det er en uro i oss.
– Kulturen har gjort oss tomme. Det begynner allerede når du blir født. Foreldrene gjør så godt de kan for å integrere deg i familien. Vi begynner med uttrykk som «Du er så snill» til små barn. Hva er du når du ikke er snill, da? undres Hanne.
Videre skal vi være flinke på skolen og senere i arbeidslivet. Her mister vi også mye av oss selv, for vi må prestere noe hele tiden. En underliggende frykt for ikke å være flinke nok kan gjøre oss utrygge, usikre og fremmedgjorte overfor oss selv og Villkvinnen. Når vi er sammen med venner og partnere, skal vi også være snille og flinke.
– Du blir tommere og tommere, for du er jo bare et ytre menneske. Du tilfredsstiller noe på utsiden av deg selv, og så glemmer du det som er på innsiden – Villkvinnen. Om hun ikke dør, går hun totalt i dvale. Hun blir ikke sett og hørt, sier Hanne.
Villkvinnen representerer den opprinnelige deg, kjærligheten og friheten. Hun er det motsatte av egoet, som blir opplært av den ytre verden og kulturen. Når vi bruker egoet, legger vi ofte igjen en aksje og tenker: «Hvis jeg er snill mot deg, må du være snill mot meg.» Slik tenker ikke Villkvinnen. 
– Det er egoet som har behov for å være snilt. Hvis alle mennesker hadde hatt Villkvinnen bevisst i seg, hadde vi ikke trengt snillismen. For da er vi kjærligheten, sier Hanne. Villkvinnen er ubetinget snill uten å ønske noe tilbake.

Når du trenger noen
Hvis Villkvinnen trenger noe fra en partner, er hun svært bevisst på språket. Hun kan si: «I dag føler jeg at jeg trenger deg.» Selv om hun vet at han eller hun skal i et møte, kan hun si: «Det ville betydd veldig mye for meg om du kunne vært hos meg. Hvordan høres det ut for deg? Er det noe du kan imøtekomme meg på?»
– Villkvinnen spør. Hun kommanderer og befaler ikke noen, sier Hanne. Dersom den andre svarer nei, føler hun seg ikke avvist. Hun sier ok, for hun stoler på partneren. Hvis hun føler at en venn, partner eller et familiemedlem er trist eller sint, så spør hun: «Hva skjer? Er det noe du vil dele med meg?» Dermed gir hun den andre frihet. Dette er det motsatte av det vi gjør når egoet styrer og prøver å få kontroll. Egoet manipulerer for å få oppfylt ønsker. Villkvinnen gir andre frihet til å velge ved å være undrende og åpen.

«Hvis alle mennesker hadde hatt Villkvinnen bevisst i seg, hadde vi ikke trengt snillismen.»

Forandring skaper motstand
Ved å lære alle disse tingene gjennom terapi og daglig bevisstgjøring skjer det forandringer i oss. Det kan være veldig tøft å møte seg selv på denne måten, siden egoet utfordres mye.
– Dette er ikke gjort på en dag. Jeg er opptatt av at klienten skal følge sin egen utvikling i sin egen takt. Derfor er det klienten selv som styrer samtaletimen, sier Hanne.
Flere av Hannes klienter har merket at terapien kan være ubehagelig for egoet. Etter fem-seks samtaler begynner egoet å si: «Dette er for dumt – det koster bare penger.»
– For meg er det greit, men jeg tror ikke det er greit for Villkvinnen. All forandring skaper motstand. Egoet liker ikke forandringer, sier Hanne.
Hun synes det er riktig med tett oppfølging i starten av en terapiprosess. De tre første månedene anbefaler hun å ha et møte eller en samtale i uken for å bevisstgjøre Villkvinnen og kjenne på henne. Siden trapper man ned gradvis.
Etter tre–fire måneder kommer bevisstgjøringen om Villkvinnen på plass. Da har man lært seg så mye at det er nok med en samtale hver 14. dag eller mindre. Maksimal terapitid er rundt et år, for å unngå at klienten blir avhengig av terapeuten. Da kan Hanne bli Villkvinnen for dem, og det blir jo helt feil.
– Jeg har ingen klienter lenger enn et år. Som terapeut skal man være veldig våken på dette, mener Hanne. Samtalene kan foregå både over telefon og i Horten hvor hun har klinikk. Klientene hennes er fra hele landet, for veiledningen fungerer like bra over telefon.

Ønsker du en samtale med livsveileder Hanne Holtung, ring henne på mobiltelefon 902 09 479. Hun reiser også rundt i hele landet og holder kurs etter behov.