Christel Gundelach er leder i Det Norske Healerforbundet: – Alle healere kan ikke jobbe gratis

Tekst og foto: Elisabeth Hægeland, elisabeth@mediumforlag.no

– Debatten rundt Snåsamannen har blitt noe unyansert med tanke på hva som er ekte healing, og hva som ikke er ekte, mener lederen i Det Norske Healerforbundet, Christel Gundelach. Hun ønsker å klargjøre temaene rundt healing, etikk, pasientsikkerhet, penger og svindel.

Søkelyset på healere er sterkere enn på lenge. Mye av dette skyldes debatten rundt håndspålegger Joralf Gjerstad fra Snåsa i Sør-Trøndelag og den populære boka «Snåsamannen – Kraften som helbreder». For mange healere og alternative behandlere er dette positivt, men deler av debatten kan virke forvirrende.
En del medier har bidratt til å skape et skeivt bilde av virkeligheten, med overskrifter som «De som tar penger, har ikke evnen» og «Snåsamannen er en hykler». I Dagbladets oppslagssak 11. februar 2009 ble Joralf Gjerstad sitert slik: «De som tar penger for å heale, har ikke evnen. Hvis jeg hadde tatt penger for å hjelpe folk, tror jeg evnene mine ville forsvunnet.»
Disse utsagnene skal Gjerstad ha uttalt på TV i beste sendetid dagen før. Dagen etter skrev Dagbladet at kristne helbredere mener Snåsamannen stiller dem i et dårlig lys, fordi han ikke tar penger for sitt arbeid. Blant annet mente predikant Svein-Magne Pedersen at «det er hykleri når Snåsamannen sier at han ikke tar penger».
At Pedersen også omtalte Joralf Gjerstad som en omsorgsfull og dyktig håndspålegger, kom ikke frem i media. I ettertid har Pedersen innrømmet at han burde valgt et annet ord enn hykleri. Han mener også at debatten om hvorvidt det er riktig å ta penger for å helbrede noen, er irrelevant. For hvem kan kreve at alle healere skal overleve på pensjon eller trygd?

Alternativ – et upassende ord
Det Norske Healerforbundets (DNH) visjon er at både utøvere og klienter skal bli anerkjent for den valgmuligheten og valgfriheten det er å velge alternativt. Deres viktigste arbeid har vært knyttet til aktivt informasjonsarbeid og kommende lovreguleringer av alternativ behandling. Siden 2000 har de vært representert i utvalget for alternativ medisin i Sosial- og helsedirektoratet.
– Vi ønsker ikke å være et alternativ til, men et supplement til det offentlige helsevesenet. Ingen av oss ønsker at folk skal velge oss i stedet for noe annet, men at vi skal velges i tillegg, sier lederen av DNH, Christel Gundelach.
Verken ordet alternativ eller komplementær synes hun er gode ord å bruke om alternativ behandling. Men det er disse ordene myndighetene valgte i forbindelse med forarbeidet til loven om alternativ behandling av sykdom.
– De måtte bare kalle det noe. Men det er ikke riktig at det er alternativt. All forskning viser at folk vet når de skal gå til legen, og når de skal gå til en alternativ behandler, sier Gundelach, og legger til at et bedre ord kanskje ville vært holistisk eller integrert behandling.
Healere i DNH jobber mest med kronikere og med dem som har sterke bivirkninger av medisinsk behandling. I tillegg kommer flere som er «gitt opp» av helsevesenet. Da handler det i stor grad om bedring, lindring av symptomer og om å lære å leve med sykdommen. Ingen kommer til en healer for beinbrudd eller akutt hjernehinnebetennelse på barnet sitt. Det skjer ikke.

Forskning beviser effekt
Flere forskningsstudier beviser at healing gir resultater. I NOU 1998-21 sier Aarbakke-utvalget at «det finnes flere studier som viser signifikant effekt av så vel fjernhealing som healing ved berøring ved ulike tilstander». Utvalget ble stiftet av Sosial- og helsedepartementet i april 1997 for å utrede ulike sider ved alternativ medisin.
En rekke forsøk viser effekter av healing på enzymer, planter, gjærsopp, kreftceller og mus.
Enkelte av disse forsøkene er gjentatt flere ganger og synes å dokumentere en positiv effekt ut over kontrollgruppene. Utvalget gikk gjennom over 160 studier på mennesker. Rundt to tredjedeler av dem viser positive effekter ut over placebo. Noen av disse studiene er godt gjennomført og publisert i anerkjente medisinske tidsskrifter. Aarbakke-utvalgets konklusjon er derfor at man ikke kan avvise effekten.
Den engelske legen og psykiateren dr. Daniel Benor gjorde metastudier på 90-tallet som gir god dokumentasjon på at healing har effekt. I sin bok «Healing Research» (2001) gir han en grundig gjennomgang av nesten 200 randomiserte kontrollerte forsøk på healing. Hele 72 prosent av forsøkene viser betydelig effekt.

Sykepleie og healing
I tillegg er det gjort mye forskning på sykepleie og healing. Sykepleierne har et eget healingsystem, «Therapetic Touch» (terapeutisk berøring), som brukes over hele verden. Her er det gjort mye forskning som beviser effekten.
Problemet er at ingen kan forklare hva som skjer ved healing, eller hvorfor det virker. Derfor blir det i vitenskapelige miljøer satt spørsmålstegn ved verdien av forskningen. Men at healing har en effekt og kan påvirke celler i planter og dyr, har vi dokumentasjon på. Forskning viser for eksempel at healing kan endre jerninnholdet i blodet.
DNH etterlyser at nye grupper skal begynne å forske på healing. Hvorfor skal man nødvendigvis være medisiner for å forske på hvorfor healing virker?
– Det er mange andre grupper enn medisinere som kan forske på healing – kanskje fysikere, sosiologer, antropologer, psykologer eller kvantefysikere. Det ville kanskje bidratt til et litt annerledes syn på verden. Mange healere vil gjerne være med på forskning, sier lederen i DNH.

Uetisk med fri pris
Christel Gundelach mener at debatten om healing og Snåsamannen har fått litt feil fokus rundt spørsmålet om penger. 
– At Snåsamannen ikke tar penger for det han gjør, respekterer vi fullt ut. Men i media skapes det et skille mellom de som gjør det gratis, og de som ikke gjør det gratis. De som ikke gjør det gratis, er svindlere, og det synes vi blir for enkelt. Vi mener at dette handler om profesjonsutvikling, akkurat som sykepleiere for 100 år siden skulle ha et kall for å bli sykepleiere og jobbe gratis. Ingen kunne jo tenke seg å kreve det av dem i dag, sier hun.
På samme måte mener hun at healeryrket som fag har en profesjonsutvikling som går mot å gjøre det stuerent å jobbe som profesjonell healer. På samme måte som andre yrkesutøvere må også de ha betalt for tiden de bruker, slik at de får dekket lokalkostnader, husleie og utgifter til mat, telefon og så videre.
En del healere sier at folk får betale det de synes healingen er verdt. Det Norske Healerforbundet mener dette er sterkt uetisk. Tenk deg at du har hatt kreft og tror du er blitt frisk fordi du fikk healing. Hva er det verdt? Du ville vært skyldig et liv. Hvordan skulle du klart å betale for det? Uansett hva du gav, ville du aldri følt at du hadde gjort opp for deg.
– Vi synes det er mer rettferdig å si at det koster 400–500 kroner, enten du får resultater eller ikke. Dette har med pasientsikkerhet å gjøre. Healere som tar imot klienter hjemme på sin egen sofa, synes vi ikke er like seriøse som de som registrerer et firma i Brønnøysund, leier et lokale og driver profesjonelt. Alle forstår at det koster penger, mener Gundelach.

Klare skillelinjer
Mediekritikken rundt healing har i det siste hatt fokus på to områder. Det ene handler om hvorvidt healere har synske evner i tillegg, og det andre går på fjernhealing over telefon. Her er det viktig å skille klinten fra hveten, mener lederen i DNH.
– Synskhet er helt uavhengig av healing. Det har ikke noe med hverandre å gjøre. En healer verken må eller behøver å være synsk. Det er helt uvesentlig, og er i tilfelle noe man driver med ved siden av healing, sier hun.
Kritikken mot fjernhealing på spåtelefon spiller hun derimot på lag med. Gundelach tar sterk avstand til fjernhealing på telefon til skyhøye priser.
– Du selger ikke fjernhealing på telefon til 30 kroner minuttet. De må gjerne kalle det fjernehealing, men vi kaller det ikke det.
Men dette betyr ikke at Gundelach er imot all fjernhealing på telefon, forutsatt at healeren følger strenge etiske retningslinjer. Noen ganger oppstår jo situasjoner der fjernhealing er eneste utvei. I nødstilfeller der folk er i ferd med å blø i hjel, eller når noen er så syk at de ikke kan reise noe sted, kan fjernhealing være en fin mulighet. Fjernhealing krever imidlertid at healeren utøver enda større forsiktighet. Faren for misforståelser er større over telefon enn ved vanlig healing, mener hun.
– Det skal være en konsultasjon på lik linje som når du går til en healer. En fjernhealing skal være akkurat like seriøs som en nærhealing. Du har et møte med healeren, og dere snakker sammen før, under og etter healingen. Dere blir enige om pris og hva du har av forventninger. Det er ikke healing å fortelle om du skal bli rik neste uke eller om du skal gifte deg med kjæresten din eller ikke, mener Gundelach.

Intensjonen som teller
At Snåsamannen har valgt ikke å ta seg betalt for sine tjenester, er hans egen overbevisning. Det betyr ikke at alle de som tar penger, er useriøse og ikke har evnen til å være healere. Når Gjerstad har blitt bedt om å komme med eksempler på useriøse healere, har han nevnt dem som har en minuttpris på 30 kroner.
– Jeg og mange andre healere tror at healingevnene skal ikke og kan ikke misbrukes. Det ligger dypt i mange healere. Jeg tror nok at mange av oss tenker at hvis man utnytter dette til egen vinning, vil det gå utover evnen. Om du tjener penger på healingen eller ikke, spiller ikke det noen rolle. Det er ikke der poenget ligger – det er i intensjonen, mener Gundelach. Hvis du kun går inn for å bli rik selv og ikke har noe særlig omtanke for de du gir healing til, vil det kunne gi dårlige resultater. Healeren tror at dette har noe med den åndelige kraften å gjøre.
– Vi får ikke drive helt som vi vil. Da kan vi enten miste evnen eller oppleve personlige tragedier, sykdom eller andre ting som hindrer oss i å fortsette som healer, tror Christel.

En medfødt evne
Healer er et veldig stort ord som betyr å gjøre hel. At det har blitt en yrkesbetegnelse for de som jobber som healere i DNH, er egentlig en tilfeldighet. For i ytterste konsekvens kan vi si at alle behandlere er healere. Målet deres er jo å gjøre folk bedre.
Healerforbundets definisjon av healing samsvarer med den offisielle definisjonen ved Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (NIFAB), som er finansiert og drevet av Helse- og omsorgsdepartementet.
– Healing er å jobbe med menneskers energifelt ved å legge hendene på eller i nærheten av kroppen. En healer er en som har medfødte evner til å gjøre dette. Alle mennesker har healingevner til en viss grad, fordi det er en naturlig evne som finnes i alle, mener Gundelach.
All verdens mødre som har løftet opp barnet sitt for å blåse på et sår, har utført en healing. Men evnen til å være healer overfor andre mennesker er en evne få er født med, ifølge DNH. Denne evnen kan du ikke lære, men du kan videreutvikle den evnen du allerede har. Akkurat som alle kan lære å spille piano, kan ikke alle bli konsertpianister. Slik er det også med healing.
– Dette er ikke noe hokuspokus. Det er iboende evner i alle mennesker og en kontakt med den åndelige kraften utenfra. Men alle kan ikke utvikle den til å kunne behandle mennesker, og alle skal ikke det, sier lederen i DNH.
Siden man i utgangspunktet er født med evnen, trenger man ikke ha noen utdannelse for å være healer. Derfor er det opp til healeren selv hvordan man utvikler sitt talent og jobber med seg selv. Heller ikke DNH stiller krav til utdannelse, selv om forbundet stiller mange krav til sine healere.
– Ingen kan være healer hvis de ikke jobber med seg selv. Det lar seg ikke gjøre, sier Gundelach bestemt. Men verken healer eller håndspålegger er beskyttede titler i Norge. I prinsippet kan hvem som helst kalle seg healer, uavhengig av om de har utdannelse i faget, spesielle evner eller ikke. DNH jobber for å kvalitetssikre det arbeidet healere gjør.

Etiske trygghetsregler
Alle healere tilsluttet Det Norske Healerforbundet er forpliktet til å overholde et etisk regelverk. Hovedhensikten med reglene er å fremme klientenes sikkerhet. Alle medlemmer av DNH har ansvarsforsikring, og de er tilknyttet et klageorgan for klienter som er misfornøyd med behandlingen.
For å bli godkjent healer i DNH må man gjennom to prosedyrer for kvalitetssikring. Det ene er å delta på kurs om etiske problemsstillinger i healingpraksis, klientkommunikasjon og aktuell lovgivning. Det andre er å samle inn brukerevalueranger fra minst ti personer som har mottatt healing fra den som vil bli godkjent. Disse skal bekrefte at healeren faktisk har healingevner. Til folk som skal velge en healer, har lederen i DNH to råd:
– Det ene er å velge en organisert på grunn av tryggheten det gir. Det andre er referanser. For dem som er godkjent i DNH, har vi skaffet ti referanser. Hvis det er godt nok, slipper folk å gjøre det selv. Når healere ikke har en slik ordning, er det opp til den enkelte å skaffe slike referanser, sier Gundelach.
Referansene som DNH har skaffet fra hver healer, kan man ikke be om å se. De er innhentet under total konfidensialitet, og blir makulert så snart DNHs fagetiske råd har godkjent ti slike evalueringer. Folk verner om det private, spesielt når det gjelder sine sykdomshistorier. Alle har ikke behov for å stå frem i det offentlige, og det har DNH full forståelse for.
– Skulle referansene vært offentlig tilgjengelig, hadde vi ikke fått inn mange. Og når vårt fagetiske råd har godkjent ti slike evalueringer, så blir de makulert. Slik må det være, ellers hadde vi ikke fått inn noe, sier Gundelach.
DNH får ofte spørsmål om hvorfor ikke flere står frem og forteller om sine opplevelser med healing og at de har blitt helbredet eller bedre. Svært få ønsker å stå frem med fullt navn – heller ikke Snåsamannens pasienter ønsker det. Svaret ligger trolig i at de som har opplevd bedring etter healing, trolig er fornøyd med sin opplevelse. De har ikke noe behov for å ta sjansen på å bli hengt ut i det offentlige rom av journalister, forskere, vitenskapsfolk og andre synsere. Derfor er det vanskelig å få folk til å stå frem for å fortelle om sine opplevelser.

En kraft utenom oss selv
Healere tror på en kraft som er større enn mennesket. Kraften er utenom oss selv, og eksisterer i alt som har liv. Den er en del av alle ting. Noen kaller det livsenergi eller livskraft; andre kaller det Skaperen, Gud eller Universets kraft.
Egentlig bunner all alternativ behandling i et filosofisk system som bygger på denne universelle, altomfattende kraften. Man tror at hvis vi har en god intensjon bak det vi gjør, kan vi samarbeide med denne kraften. Prinsippet om mennesket som en helhet er sentralt for healere og andre alternative behandlere. Man går ut fra at helheten er representert i flere av kroppens deler. Den nære koblingen mellom psyke og kropp er også felles for mange. Det er mange fellestrekk som heller forener enn skiller de ulike behandlerne.


Fakta om Det Norske Healerforbundet (DNH):
•  DNHs viktigste arbeid har siden stiftelsen i 1994 vært knyttet til aktivt informasjonsarbeid og kommende lovreguleringer av alternativ behandling.
•  Forbundet har vært representert i referansegruppen for alternativ medisin i Sosial- og helsedirektoratet siden 2000. Gruppen har vært rådgivende i spørsmål om alternativ behandling og ved opprettelsen av Aarbakke-utvalget.
•  Sosial- og helsedirektoratet har godkjent DNH som organisasjon for utøvere av alternativ behandling.
•  DNH er medlem av Saborg, Sammenslutning av alternative behandlerorganisasjoner.
•  Alle healere tilsluttet DNH er forpliktet til å overholde foreningens etiske regelverk.
•  Les mer på DNHs nettsider: www.healing.no