Du kan bruke det på deg selv: Lindrer smerter med hypnose

Tekst og foto: Elisabeth Hægeland, elisabeth@mediumforlag.no

Har du kroniske smerter som du har vært til legen og fått utredning for, kan hypnose være en smertelindrende løsning når du har behov for det. Dette er noe du kan lære å gjøre selv.

Hypnose er mest kjent for å virke effektivt mot fobier, angst, uvaner, røykeavhengighet og vektproblemer. Men det kan også gjøre mer. Hvis du oppnår en nokså dyp hypnotisk tilstand, kan du oppleve god smertelindring.
Samtidig er det viktig å være seg bevisst at smerter ikke oppstår uten grunn. Før du oppsøker en hypnotisør, skal du vite hva som er årsaken til smertene. Hvis du har diffuse smerter og ikke vet hva de kommer av, må du først sjekke dem ut hos legen. Dersom du fjerner smerten ved hjelp av hypnose uten å vite hvorfor du i utgangspunktet hadde vondt, kan du risikere drastiske problemer senere. Et eksempel er en dame i USA som konsulterte en hypnotisør for å bli kvitt en vond hodepine. Hypnotisøren fjernet smertene permanenent, men et år senere fikk hun diagnosen hjernesvulst. Nettopp derfor er det viktig at du har fått ordentlig utredning om hva smerten skyldes, før du drar til en hypnotisør for å fjerne den.

Fibromyalgi og reumatisme
Ifølge hypnoterapeut Henry Leander Andersen er hypnose en veldig bra metode for å motvirke kroniske smerter, som fibromyalgi eller reumatiske sykdommer. Terapeuter tilbyr også å lære bort hypnoseteknikker til hjemmebruk.
Selv om man i teorien kan lege smerter permanent med hypnose, er ikke dette noe Andersen ønsker å gjøre. Man må nemlig ha mulighet til å kjenne på kroppens signaler.
– Som regel legger vi inn smertelindring for et døgn. Hvis det skjer noe innenfor det området man bedøver seg, så har man mulighet til å bli oppmerksom på det og dra til legen for å finne ut av årsaken, sier Andersen, som holder til i Sandefjord.
Vanligvis trenger man to eller tre behandlinger før man lærer å gjøre teknikkene selv. Da legger man ikke inn noen varig smertelindring, blant annet fordi smerte er et slags varselsignal fra kroppen når noe er galt.
Etter hvert som man lærer teknikkene hos en hypnoterapeut, kan man lære å trigge smertelindring i løpet av sekunder. Det kan være nyttig hvis du våkner med vond nakke en dag, men må rekke et møte på jobben. Men hvis du får tannverk, er det ingen lur idé stadig å undertrykke smertene med hypnose. Da er det bedre å gå til tannlegen.

Stopper nervesignaler til hjernen
Smerter blir oppfattet av hjernen, ikke av kroppen. Smerte oppstår fordi sentralnervesystemet sender signaler via ryggraden og opp til hjernen og det bevisste sinnet om at du skal føle smerter. 
– Vi kan bruke hypnose for å lære opp hjernen til å ignorere de signalene. Hypnose er den mest effektive alternative metoden for å lindre smerter, sier Andersen.
Ved siden å være hypnoterapeut jobber Andersen også med Akupunktur 2000. Dette er akupunktur som går direkte på nervesystemet i motsetning til vanlig akupunktur som går på meridianene. Denne metoden blir også brukt som smertebehandling, spesielt av kroniske sykdommer som leddgikt, Bekhterevs, fibromyalgi og ME.
– Smertelindring med hynose er kun symptombehandling. Du gjør ikke noe med årsaken til at smertene er der, men bare overser smertesignalene. Med Akupuntur 2000 gjør du noe med årsaken til at smertene er der, og du trigger kroppens helbredelsesprosess, sier han.
Men hvis du kutter eller slår deg et sted, så kan du stoppe nervesystemets signaler til hjernen om at du skal få vondt ved å bruke hypnoseteknikker. Du kan altså få hjernen til å ignorere smertene. Undersøkelser har vist at når man bruker hypnose til å stoppe signalene, vil nervesystemet likevel fortsette å sende signalet. Forskjellen er at hjernen ikke oppfatter dem.
Under dyp hypnose kan man faktisk stikke en nål gjennom fingeren på en person uten at vedkommende føler smerten. Likevel sender hjernen signaler om de prosessene som er nødvendige for å helbrede såret og få blodet til å stoppe.

Sovende lov
Egentlig finnes det ingen offisiell definisjon i Norge av hva hypnose er. Vi har en sovende paragraf om hypnose i Straffeloven (§364) fra 1902, hvor hypnose forbys for andre enn leger og psykologer. I loven defineres hypnose som en tilstand av avmakt, bevissthetsløshet eller lignende. Denne definisjonen er feil og utdatert.
– I dag vet vi at hypnose etter denne loven ikke er mulig å utføre. Loven er derfor et forbud mot noe som ikke finnes, sier Henry. Mange hypnotisører i Norge har blitt anmeldt, men ingen har blitt straffet, nettopp fordi vi ikke har hatt en oppdatert definisjon av hypnose.
Siden synet på hypnose har endret seg betraktelig de siste tiårene, har regjeringen godkjent at loven skal oppheves i mai.
– Alle mennesker har lov til å være avslappet. Det er heller ikke forbudt å be andre mennesker om å slappe av og fokusere oppmerksomheten, uansett om det skjer i terapirommet eller på jobben. For rent teknisk er det det som skjer når du er i hypnoseterapi, forklarer Andersen.

Fokusert oppmerksomhet
Amerikanske myndigheter har laget en offisiell definisjon som sier at hypnose er en tilstand der den kritiske sansen er midlertidig slappere eller svakere enn til vanlig.
– Hypnose er også en tilstand av fokusert oppmerksomhet som er dominert av det underbevisste sinnet vårt, i stedet for det bevisste som er dominant til daglig. Det er en helt naturlig tilstand som vi går inn og ut av flere ganger i løpet av døgnet, sier Henry.
For enkelt å forklare sinnet vårt kan vi dele det i to – det bevisste og det underbevisste. I det bevisste sinnet vårt sitter blant annet språk, logikk, analyse og viljestyrke. I det underbevisste sinnet har vi fantasi, følelser, skjulte potensialer, vaner og mønstre.
– Under hypnose ønsker du å få god kontakt med høyre hjernehalvdel og det underbevisste sinnet, sier Andersen. Den ubevisste delen av sinnet blir dominant, samtidig som man faktisk er bevisst om det som skjer. Så hypnose foregår i en slags meditativ tilstand. Hovedforskjellen er at meditasjon som regel handler om å tømme hodet for tanker, stresse ned, koble av og finne indre rom. I hypnose kan man være i en lignende tilstand, samtidig som man fokuserer oppmerksomheten på den oppgaven eller terapien som skal utføres.
Et eksempel på hypnose er at man kjører bil på autopilot. Det underbevisste tar seg av kjøringa mens det bevisste tenker på helt andre ting. Plutselig oppdager du at du har kjørt forbi avkjørselen du skulle ta, uten å ha sett skiltet. Eller plutselig kommer du frem dit du skal, og lurer på hvor tiden ble av. Da har du også vært i en tilstand av lett hypose.
Andre eksempler på lette hypnosetilstander er dagdrømming, alkoholrus, meditative tilstander og innlevelse i dataspill. Felles kjennetegn på hypnosetilstander er at man er mer påvirkelig og mindre kritisk, og man kan få opplevelsen av at tiden flyr.

Naturlig bedøvelse
Et interessant fenomen er det som skjer med folk i yrkesgrupper hvor man må være 100 prosent fokusert på jobben man utfører. Ta for eksempel en snekker som henger på taket, holder balansen og slår inn spikere hele dagen. Når han kommer hjem og skal vaske seg om kvelden, oppdager han plutselig en stor rift eller et kutt på beinet som han ikke hadde lagt merke til. Først når han ser såret, begynner det å svi.
– Da har han vært i en lett hypnosetilstand. Han var så fokusert på jobben sin at han ikke merket at han fikk sår. Mange yrkesgrupper opplever slik smertelindring hele tiden. En snekker hadde nok ødelagt jobben sin hvis han fikk vondt hver gang han fikk en flis eller rift i fingeren sin. Hjernen ignorerer det, og da er han per definisjon i hypnose, sier Andersen.
Smertelindring er altså et naturlig fenomen, så man trenger egentlig ikke bruke noen spesielle teknikker bevisst for å oppnå det. Blir du helt oppslukt av noe du driver med, er det ikke sikkert du merker at du har slått deg, før du ser såret eller blåkulen. Først da begynner hjernen å tolke det som smerte, for da begynner det bevisste sinnet å fokusere på det.

Alle kan hypnotiseres 
Det finnes mange forskjellige statistikker som påstår at ikke alle kan hypnotiseres. Noen eldre studier har vist at bare 60–70 prosent av befolkningen kan gå inn i hypnose. Nyere kilder sier at rundt 90 prosent kan hypnotiseres.
Mange av disse statistikkene er basert på studier hvor de har brukt én teknikk som de spilte inn på bånd på forhånd. De har de invitert 100 mennesker inn i et rom, bedt dem lukke øynene, satt på spilleren, gått ut av rommet og kommet tilbake. Slike tester viser ikke at for eksempel 70 prosent kan gå inn i hypnose, men at 70 prosent av dem kunne gå inn i hypnose med denne ene teknikken. Under slike hypnosetester blir ikke kroppsspråk eller andre forutsetninger individuelt tilpasset.
I dag har vi mange flere hypnoseteknikker enn for bare få år tilbake. Det blir hele tiden utviklet nye teknikker, og hos en hypnoterapeut får man individuelt tilpassede teknikker.
– Alle kan gå inn i hypnose, og alle oppnår smertelindring med hypnose, forteller hypnoterapeuten. Betingelsen er at man ønsker det selv, og at man er villig til å følge instruksjonene. Man må også vite at hypnose slett ikke er trolldom eller noe du kan kaste en person inn i, slik man trodde før.
– Hypnose er samarbeid, ikke konfrontasjon. Frykt eller misoppfatninger er med på å saktne prosessen, sier Andersen. Hvis man er redd for å slappe av for mye og miste kontrollen, så vil det heller ikke fungere like bra. Men det er ikke noe å være redd for, for hypnoterapeuten kan ikke få noen til å si eller gjøre ting som de ellers ikke ønsker. Terapeuten er hele tiden avhengig av å gjøre som klienten selv vil, og jobbe innenfor hans eller hennes moralske prinsipper.
Noe som kan hindre virkningen av smertebehandling, er hvis klienten har smerter som vedvarer fordi de får en gevinst av å ha smerten. Dette kalles sekundærgevinst. Det kan være en kvinne med dårlig rygg som har en snill og hjelpsom mann. Han gjør mesteparten av husarbeidet fordi hun er så dårlig. Slike sekundærgevinster kan forhindre effekten av hypnose. Personen har det egentlig bra på grunn av smerten, siden hun eller han får så mye oppmerksomhet og hjelp fra andre.

Selvhypnose
Som forklart ovenfor er alt du oppnår i hypnose, naturlige fenomener. I hypnoterapi bruker du bare etablerte psykologiske teknikker for å trigge frem fenomenet i en terapitime.
Det er vanlig å begynne med hypnose ved å gå til en hypnoterapeut. Hvis du vil lære selvhypnose, er dessuten dette det enkleste. Du kan også lære det på egen hånd, men det krever mer trening av deg enn når du er hos en terapeut.
Hvis du vil lære selvhypnose, er det lurt å begynnne med å lytte til et opptak. Ellers må du først finne ut hvordan du skal gjøre det, ved å lære deg en prosess utenat og bruke mye av det bevisste sinnet og venstre hjernehalvdel til å fokusere på hva du gjør. Dette kan ta bort mye av den fokuserte oppmerksomheten mot det underbevisste sinnet og høyre hjernehalvdel, som jo er målet.
– Det krever som regel en del trening. Hvis du skal gjøre det på egen hånd, er det aller best å spille inn prosessen på kassett. Finn ut hvordan du skal gjøre det, og snakk det inn på et opptak som om du snakker til deg selv. Og så spiller du det av som du skulle guide deg selv, for da trenger du ikke tenke bevisst på det. Da kan du bare følge instruksjonene uten å tenke.

Visualiser bort smerte
Ingen hypnoseteknikk er kjempebra for absolutt alle. Den mest grunnleggende og effektive teknikken for smertelindring er avslapning. Bare ved å puste rolig og slappe av i alle musklene roer du nervesystemet og saktner smerteimpulsene til hjernen. Meditasjon er dermed veldig bra for smertelindring.
Ellers finnes det noen visualiseringsteknikker som virker fordi nervesystemet ikke skiller mellom ekte og innbilte handlinger. Det er som når du tenker på en saftig sitron og får vann i munnen bare fordi nerveystemet tolker det som om sitronen var ekte. Nettopp derfor kan hypnose være et effektivt verktøy.
Visualiseringsteknikker passer best for folk som er visuelle og kan se farger og bilder i hodet sitt. Ellers finnes det andre teknikker for dem som er mer kinestetiske eller auditive, altså som bruker mest andre sanser som å kjenne etter i kroppen eller lytte.
Et eksempel på en visualiseringsteknikk er som følger: Sitt godt avslappet med øynene lukket. Tenk på området i kroppen som er vondt eller ubehagelig, og forestill deg smerten som en sterk rød farge. Kjøl så rødfargen ned så den blir svakere og svakere, helt til den blir veldig svak rosa. For hver gang du puster ut, blir fargen svakere. Gjør rosafargen om til en veldig kald og mørk blåfarge, som du kjøler ned og gjør lysere og lysere, helt til den er svak lyseblå.
– Hvis du har kroniske smerter og gjør dette regelmessig, vil effekten komme raskere og raskere. Noen ganger må du sitte noen minutter for å fokusere på fargen for å få effekten. Når du har gjort det noen ganger, vil effekten komme veldig raskt, sier hypnoterapeuten.
Hypnoseteknikker kan utføres under meditasjon, når du har funnet roen og har en optimal tilstand av avslapning. Dette roer nervesystemet slik at smertesignalene til hjernen blir mindre intense. Men ifølge Andersen blir effekten av visualiseringsteknikken best hvis du gjør den under hypnose. Da er du i en tilstand av fokusert oppmerksomhet og har enda bedre kontakt med underbevisstheten.


Fire nivåer av hypnose
1.  Lett tilstand av hypnose: Dette er for eksempel fokusert dagdrømming, meditasjon og bilkjøring.
2.  Medium tilstand av hypnose: Større muskelgrupper stivner, og man kan delvis miste hukommelsen om det man opplever under hypnosen.
3.  Hypnotisk somnambulisme: Somnambulisme er tilstanden som søvngjengere er i. De kan plutselig stå opp midt på natta i søvne, begynne å dusje, sette seg i bilen, kjøre til jobben og plutselig våkne opp et helt annet sted enn de la seg. Det sies at rundt fem prosent av befolkningen er somnambulistiske på denne måten. De begynner å gjøre aktiviteter i søvne eller ubevisst, og dagen etterpå husker de ingenting av det. Hypnotisk somnambulisme er ikke det samme som søvngjengeri, men navnet på det beste nivået for terapeutisk hypnose.
4.  Hypnotisk koma: Dette er det dypeste nivået av hypnose, og blir brukt som narkose under operasjoner og som naturlig bedøvelsesmiddel. Her sover nervesystemet, så man kjenner ingen smerte, men samtidig kan man være bevisst.