Bli kvitt avhengighet og uvaner Lær deg selvhypnose!

Tekst og foto: Elisabeth Hægeland, elisabeth.haegeland@mediumforlag.no

All hypnose er selvhypnose, ifølge hypnoterapeut Remi Marents ved Norsk Forbund for Klinisk Hypnose (Hypnoseforbundet) i Norge. Derfor trenger du ikke en hypnotisør for å kunne bli hypnotisert. Du kan faktisk selv lære deg teknikker som kan gi deg et lettere og friere liv.

Det opprinnelige formålet med hypnose er å hjelpe mennesker til å gjøre positive forandringer med seg selv. Det er lenge siden hypnose ble sett på som noe mystisk, som handlet om å pendle med ur og kontrollere folks sinn. Seriøs hypnose er dessuten atskillig nyttigere enn showhypnosen som er vist på tv-show.
Som et helseverktøy regnes hypnose å stamme fra hinduer i India, hvor syke folk ble brakt til søvntempler for å bli kurert ved hjelp av hypnotisk suggesjon. Noe lignende skjedde også i oldtidens Hellas og Egypt, hvor hypnoselignende suggesjoner ble brukt for å plassere folk i en søvnlignende tilstand. I dag vet vi at hypnose ikke er søvn, men en form for dyp avslapning som gir ønskede resultater.

Terapeutisk hypnose
Spørsmål om hypnosens natur kan gi mange ulike svar, på tross av at vitenskapen har kommet frem til at hypnose er en reell tilstand som eksisterer og fungerer. Fremdeles er det fortsatt en del uenighet om hva hypnose dypest sett er og hvordan det kan og bør brukes.
Definisjonen fra nettsiden til Norsk Forbund for Klinisk Hypnose lyder: «Hypnose er en tilstand hvor kroppen din er svært avslappet, mens bevisstheten din er fokusert om et snevert område.» Videre står det blant annet at hypnose er en naturlig sinnstilstand du har vært i tusenvis av ganger, og at all hypnose er selvhypnose. Forbundet sammenligner tilstanden med å dagdrømme og å få sterke følelser mens man ser på film eller leser en bok.
Tilsvarende forbund i Storbritannia, The British Society of Clinical and Experimental Hypnosis, skriver: «I terapi innebærer hypnose at personen opplever en følelse av dyp avslapning med nedsatt oppmerksomhet og fokus på passende forslag fra terapeuten».
Leksikon som Caplex og Wikipedia ser derimot annerledes på saken. Her defineres hypnose som en søvnlignende tilstand som kan fremkalles av en hypnotisør, hvor bevisstheten blir innskrenket og vedkommende er mottakelig for suggesjoner fra hypnotisøren.
I sistnevnte definisjon virker det som om hypnose innebærer at man ikke har kontroll selv, men det er ikke tilfelle. Ved all hypnose i terapeutisk sammenheng, altså hypnoterapi, har du alltid kontroll selv og du blir aldri tvunget til å gjøre noe. Faktisk er det tvert imot, for hypnose handler i bunn og grunn om å ta styringen på sitt eget liv og sine følelser.

Ta kontroll selv
De fleste som driver profesjonell hypnose bruker det som en del av psykoterapeutisk behandling og i selvutvikling. En av dem er psykoterapeut MAEPH Remi Marents, som er Norges mest brukte hypnotisør når det gjelder avhengighetsproblemer.
– Hypnose er en tilstand der du er mer mottakelig enn du er til vanlig. Det er en midlertidig svekkelse av den kritiske evnen eller motstanden, og innsetting av akseptable forslag, sier han.
Du blir ikke ubevisst eller faller i søvn, men er mer mentalt bevisst og sansene blir skarpere.
Selv om den kritiske evnen vår blir svekket, har vi bevisstheten i god behold under hypnose.
Den kritiske sansen i vårt bevisste sinn hjelper oss å sortere informasjon og beskytte våre vaner og tankemønster. Uten den ville vi ikke husket noe av det vi lærte. Problemet er at denne kritiske evnen beskytter alt vi har lagret – også uvaner og negative mønstre.
Dette prøver hypnoterapien å gjøre noe med, for under hypnose går man bakenfor den kritiske sansen. Dermed får man direkte tilgang til funksjoner i det underbevisste sinnet. På den måten kan man endre vaner som har blitt lagret der.
– Hypnose er en måte du kan endre en vane på uten å måtte gå veien om viljestyrke eller mange repetisjoner, sier Remi. I stedet for å bruke tankens kraft over tid, kan man altså få fart i sakene ved å bruke hypnose.

Tillatt med hypnose?
Hypnoterapi er hypnose i terapeutisk sammenheng. Her sees all hypnose som selvhypnose, nettopp fordi klienten selv har full kontroll. Den norske loven om hypnose gjør at det er forbudt for andre enn leger, tannleger og psykologer å utføre dette, men her bygger hypnose på en annen definisjon. Paragraf 364 i straffeloven fra 1902 er basert på at hypnose er en tilstand av avmakt og bevisstløshet som person A fører person B inn i. Ifølge Remi og andre hypnoterapeuter både i Norge og andre land, er dette en helt feilaktig oppfatning.
Remi og andre ved Hypnoseforbundet vet at hypnose etter denne gamle loven er umulig å utføre. Loven er dermed et forbud mot noe som ikke finnes, og som det dermed strengt tatt ikke går an å bryte. Derfor er en ny lov under utarbeidelse av Straffelovkommisjonen, med forslag om å fjerne paragrafen.
Kommisjonen begrunner forslaget med at synet på hypnose har endret seg betraktelig siden 1902. Det innebærer at eventuelle problemer påført etter hypnose i terapi nå skal behandles på lik linje med andre legemsskader, og at hypnose på en som samtykker i å bli hypnotisert vil bli lovlig. Egentlig har dette vært praksis i mange år allerede. 
– Alle mennesker har lov til å være avslappet. Det er heller ikke forbudt å be andre mennesker om å slappe av, uansett om det skjer i terapirommet eller på fotballbanen, mener Remi. Folk som kommer til ham får en samtale først, hvor de selv velger hvor avslappet de vil være.

Bevisst og underbevisst sinn
Under hypnose skal man aller helst slappe helt av, slik at man blir mindre kritisk og får bedre tilgang til underbevisstheten. Dermed forsvinner beskyttelseslaget mellom det bevisste og det ubevisste sinnet, og man får direkte tilgang til funksjoner i det underbevisste.
I det bevisste sinnet ligger vår rasjonelle, logiske og analytiske tankegang. Viljestyrke, fokus og korttidsminnet styres også av bevisstheten. Innenfor det bevisste ligger i tillegg vår kritiske sans, som beskytter vår underbevissthet, ifølge teorien til Hypnoterapi.no. Vårt langtidsminne og våre følelser og vaner er lagret i det underbevisste, som er vårt dypeste bevissthetslag.
I hypnose går man inn i det underbevisste sinnet for å styre våre følelser og uvaner i den retningen vi har behov for. Før man prøver hypnose, er det derfor svært viktig å vite hva slags retning man vil ta. Det første må man lære seg er å skille behov fra ønsker og begjær, slik at man styrer livet i riktig retning.

Behov, ønsker og begjær
Da Medium møtte Remi, holdt han kurset «Ta kontroll over følelsene dine», i regi av Terapiskolen.no og Hypnoterapi.no. Han underviste i selvhypnose, og gav en grundig innføring i sammenhengen mellom følelser, frustrasjon og depresjon.
Målet med kurset er å lære å gjenkjenne og dekke sine ekte behov, og skille dem fra ønsker og begjær. Dermed kan man unngå å bli fanget i negative sirkler av destruktive mønstre som avhengighet og uvaner.
– Et behov er ikke personlig eller kulturelt betinget. Det er organismebetinget og universelt, for det går på tvers av alle kulturer, sier Remi. Eksempel kan være behovet for mat, husrom og kjærlighet. Et ønske er viljestyrt og basert på en følelse av hvordan noe skal være, og er kulturelt betinget. Vi nordmenn kjøper for eksempel mindre brus nå enn før, fordi vår kultur har fortalt oss hvor usunt det er med sukker. Begjær er personlig basert lyst, og er kanskje den letteste veien til handling. Når et behov oppstår, får du alltid en følelse. Hvis du har en vond følelse, er det ofte man ikke gjør noe med selve følelsen. Man gjør noe som er en distraksjon. Da reduseres intensiteten i følelsen, fordi vi bare har plass til noen få ting i bevisstheten, forklarer Remi.

Distraksjoner
Det er mye vi finner på for å distrahere oss og dermed flykte fra følelser og behov. Det kan være å spise noe godt, ta en pille, trene, lytte til musikk, se på tv, røyke, drikke, surfe på internett og så videre. Slike distraksjoner kan hjelpe en liten stund, men på et eller annet tidspunkt går effekten av distraksjonen over og den opprinnelige følelsen kommer tilbake.
Det egentlige behovet for noe annet som er mer grunnleggende og viktig er der fortsatt. Men vi har ofte vanskelig for å være bevisst på våre behov. Derfor gjentar vi distraksjonen for å føle oss bedre igjen, gang på gang, uten å løse det egentlige problemet. Hvis vi ikke oppdager følelsen og behovet bak, kan vi gjenta dette rotteracet i veldig mange år.
Ved gjentakelse over tid utvikler distraksjoner seg til uvaner, avhengighet og andre negative mønstre. Mennesker kan som kjent bli avhengige av alt fra alkohol, narkotika og sex til spilling, jobbing, røyk og søtsaker. Vi er noen skikkelige vanedyr.
Har du en eller annen gjentakende distraksjonsatferd, vil du før eller senere lære at det ikke fungerer så bra. Det betyr ikke at du angriper det problemet du distraherer deg fra, men at du sannsynligvis får en ny følelse. Du blir frustrert, for du vet ikke hva du skal gjøre. Dette er ikke den opprinnelige, primære følelsen du distraherte deg fra, men en sekundær følelse.
En person kan veksle mellom å være nedfor, spise is for å lappe på sine sår, bli nedfor igjen, og spise is igjen. Til slutt blir vedkommende både lubben, ulykkelig og fortsatt singel, samme hvor mye is han eller hun spiser. Personen føler seg frustrert.
Alle opplever fra tid til annen frustrasjon. Hva gjør vi da? Noen legger til enda flere distraksjoner, og andre forsterker den første. Et klokt valg vil være å finne den opprinnelige følelsen som tilhører det egentlige behovet, og dekke det.

Hva er kjedsomhet?
Psykologen Abraham Maslow er viden kjent for sin pyramide over menneskelige behov, den såkalte behovspyramiden. Her er teorien at behovene må oppfylles nedenfra i pyramiden, slik at vi må dekke våre fysiske behov som mat og vann før vi kan dekke behov for sikkerhet. Dernest kommer sosiale behov, behov for aktelse og behov for selvrealisering.
De øverste nivåene av behovspyramiden er vanskeligere å oppdage og dekke enn de nederste nivåene. Følelsene som oppstår ved mangel på selvrealisering er mye mer diffuse og nyanserte enn angsten for å bli drept.
– Kjedsomhet er ofte en annen følelse i forkledning, sier Remi. Å kjede seg er gjerne en litt ullen følelse. Noen ganger skyldes det mangel på retning, mål, mening eller motivasjon. Men ofte er kjedsomhet et skalkeskjul for vonde følelser som ensomhet og utilstrekkelighet.
Vi unngår å fortelle andre at vi føler oss ensomme og utilstrekkelige, fordi vi er redde andre tenker negativt om oss. Det er liksom kulere å si at du kjeder deg, for det kan symbolisere at du egentlig er så god at dette trenger du ikke, eller at du er for flink til noe. Kjedsomhet er en akseptert følelse for de fleste, men nettopp derfor er den litt skummel.
– Det er veldig lettvint å komme til at du kjeder deg, mens du egentlig er redd, ensom eller stressa. Det du gjør da er distraksjon, sier Remi, og spør hvilket behov som er krenket når man kjeder seg. Hva heter beholderen som gir følelsen kjedsomhet? Svaret han har kommet frem til er: «Kjedsomhet er mangel på vekst gjennom utfordring».
Vekst gjennom utfordring er altså behovet som ikke er dekket når vi kjeder oss. Vi mennesker trenger utfordringer for å vokse og realisere oss selv. Dermed snakker vi om det øverste nivået i Maslows behovspyramide – selvrealisering.

Gjør det selv
Selv om alle kan hypnotiseres av en profesjonell hypnoterapeut, er hypnose noe du gjør bedre etter litt øvelse. Derfor vil du få hypnose så tidlig som mulig i behandlingen, slik at du får mest mulig utbytte av det. Du vil også bli bedt om å gjøre det selv hjemme.
En hypnoterapeut vil gi deg veiledning i selvhypnose, og vil hjelpe deg til å forsterke opplevelsen din av hypnosen. Men en hypnotisør vil aldri kunne få deg til å gjøre noe som du selv har motstand mot, som å rane en bank.
Den gamle tesen om at bare noen få kan hypnotiseres, er usann. Alle kan bli hypnotisert, men i ulik grad. Det kommer blant annet an på hvor lite redd man er, siden hypnose handler om tillit. Jo mer man slapper av og stoler på terapeuten, desto bedre resultater får man av hypnosen.


Oppskrift på selvhypnose
Bruk en tidsbegrensing på hvor lenge du går inn i selvhypnose. Tiden du bruker er fra 20 sekunder til et par minutter. Begynn med under et minutt i begynnelsen. Når du har trent minst 20 ganger, kan du begynne med lengre tidsrom. Den første uken bør du holde deg til under 15 minutter.

1.  Finn deg et behagelig sted å sitte eller ligge. Lukk øynene.
2.  Si til deg selv, inni deg: «Jeg går nå inn i selvhypnose i 20 sekunder.» Erstatt med lengre tidsrom etter hvert.
3.  Løft høyre pekefinger og senk den igjen. Når fingertuppen berører det hånden ligger på, og ikke før, så lukker du øynene og skrur av «bryteren» din, som er tankene dine.
4.  Ikke forsøk å holde rede på tiden. Ditt underbevisste sinn vil fortelle deg når tiden er ute. Får du tanker er det ok, men tenk helst ikke på noe spesielt.
5.  Når du merker at tiden er ute, slå på bryteren igjen og åpne øynene.

De første dagene bør du trene på dette minst ti ganger hver dag. Det høres mye ut, men med en tidsbegrensing på 30 sekunder hver gang, tar det bare fem minutter daglig.

Hva er hypnose?
•  Hypnose er en naturlig sinnstilstand du har vært i tusenvis av ganger.
•  Du har opplevd hypnose dersom du har dagdrømt, kjørt forbi en avkjørsel du kjenner på motorveien, grått av en film eller blitt redd under lesing.
•  Hypnose er ikke søvn, men en tilstand av dyp avslapning.
•  Hypnotisøren kan ikke kontrollere deg – du har alltid kontrollen.
•  Du kan ikke bli værende i hypnose. Skjer noe «farlig», vil du gå ut.
•  Hypnose er konsentrasjon.
•  Ingen har noen gang blitt skadet av å bli hypnotisert. Det verste som kan skje, er at du sovner i stedet for å gå inn i hypnose.
•  Alle med normal intelligens, konsentrasjonsevne og vilje til å følge instruksjoner kan gå inn i hypnose.
•  Graden av hypnose varierer fra person til person. Det kommer an på hvor lite redd man er, for hypnose handler om tillit.
•  All hypnose er selvhypnose.

Kilde: www.hypnoseforbundet.no


Dette kan hypnoterapi brukes til:
•    Bekjempelse av avhengighet i forbindelse med røykeslutt og vektreduksjon
•    Styrking av selvtillit
•    Hjelp til å huske glemte hendelser eller gjenstander
•    Hjelp til å oppnå ro og evnen til å slappe av
•    Forbedring av sportslige prestasjoner
•    Kurering av fobier


Kurs og utdanning
Neste kurs i selvhypnose ved Remi Marents vil ha fokus på hypnoseteknikker som et verktøy til selvhjelp. Han vil demonstrere metoder for å bryte destruktive mønstre, samt identifisere følelser og behov. Kurset holdes helgen 11. til 13. april på Håndverkeren i Oslo.
Hypnoterapi.no har utdannelse i hypnoterapi, Diplom Hypnoterapeut DHT, som går over seks samlinger à to dager i løpet av et halvt år, samt fem gruppesamlinger. De tilbyr også videreutdanning for coacher i avansert hypnoterapi (AHT).

Les mer om hypnoterapi:
•  Senter for behandling og utdannelse i hypnoterapi: www.HypnoTerapi.no
•  Kurs og utdanning i hypnoterapi og psykoterapi: www.TerapiSkolen.no
•  Norsk Forbund for Klinisk Hypnose: www.hypnoseforbundet.no