Helsereise til Peru for kropp og sinn: Fra fiende til venn med kroppen

Tekst: Elisabeth Hægeland, elisabeth@mediumforlag.no

I rundt 20 år slet Irene Kingswicks med spiseforstyrrelser og et respektløst forhold til sin egen kropp. Etter en utfordrende prosess er alt snudd. I dag kommuniserer hun godt med kroppen, og hjelper andre med å klare det samme på en transformerende reise til Peru.

Å hoppe bukk over kroppen og leve i hodet er ingen god idé, har Pushpa smertelig erfart. Pushpa er Irene Kingswicks spirituelle navn. Selv om hun gikk til psykolog i mange år, ga ikke dette den hjelpen hun trengte for å bli kvitt alt hun slet med. All verdens bøker om selvutvikling og spirituelle temaer hjalp heller ikke.
– Jeg fant ikke svar i noen bøker. Veien for meg har hele tiden gått gjennom mine egne erfaringer. Jeg må erfare på min egen kropp hvordan det er å ha problemer, sier Pushpa. I dag forteller hun åpent om sine tidligere spiseforstyrrelser og det problematiske og kjærlighetsløse forholdet hun hadde til sin egen kropp.

Prostituert for kjærlighet
Et underliggende tema gjennom Pushpas liv var redselen for å miste kjærligheten og aksepten fra mennesker rundt henne. Som mange andre levde hun med redselen i det skjulte, og var en mester i å dekke over den. For Pushpa handlet noe av tildekkingen om å leve et utagerende liv.
– Jeg ble aldri lykkelig av det. Kroppen min var mest til bruk. Det var en febrilsk måte å finne kjærlighet på, og et desperat forsøk på å fylle det tomme hullet i livet, forteller Pushpa åpent.
I oppveksten og langt opp i voksen alder trodde hun betingelsen for å bli godtatt var å alltid være snill og tilfredsstille alle andre enn seg selv.
– Å gi service til andre er en veldig stor del av min identitet. Jeg ble perfeksjonistisk på de fleste områder i livet fordi det var en måte å få bekreftelse på at jeg dugde til noe og at jeg var dyktig, sier hun. Hele tiden strevde hun etter å gi av hele seg i redsel for å bli «straffet» eller for å miste noe om hun ikke gjorde det. Grunntanken om å hele tiden yte og gi av seg selv, gikk til det ekstreme.
Snart levde hun nærmest som en prostituert for å bli godtatt. Hun solgte ikke sex, men solgte seg selv i håp om å få anerkjennelse og kjærlighet. Forskjellen var at hun ble ikke betalt. Det ble et ondt mønster gjennom livet som plantet seg godt fast i kroppen.

«Plastic fantastic»
Hennes desperate jakt på kjærlighet og aksept førte til at hun fikk et seriøst problem med kroppen sin. Det utviklet seg til både bulimi, overdreven trening, fiendtlige fastekurer og overspising.
– Jeg har ikke tall på hvor mange forskjellige dietter og fastekurer jeg har gjennomført. På tross av alle disse forsøkene, som i perioder var vellykket, men langt oftere mislykket, klarte jeg ikke å skape langvarige forandringer, forteller hun.
Tidlig i 20-årene jobbet hun i Florida som reiseleder. hvor Her var hun en del av en kultur med ekstremt fokus på kropp og utseende. Hele livet dreide seg om å se bra ut for å få oppmerksomhet. I begynnelsen var bulimi en lettvint problemløser, men etter hvert ble det rene torturen å skulle kaste opp maten. Alt hun tenkte på 24 timer i døgnet var hva hun skulle spise, når hun skulle spise og hvordan hun skulle få maten opp igjen.
– Jeg stoppet aldri nok opp til å merke smerten. Det var full fart hele tiden med mye fest og moro og «plastic fantastic», forteller hun om sitt år i Floridas materialistiske og overfladiske kultur. Ett år her var mer enn nok.

Trente og sultet for andre
Vel tilbake i Norge fortsatte spiseforstyrrelsene, enten med over- eller underspising. I noen perioder var hun mer i kontroll, mens andre ganger var det helt forferdelig. Ved siden av trente hun mye, men også det gjorde hun for å tilfredsstille andre.  
– Jeg har trent av helt feil grunner. Jeg trente for å se bra ut for andre. Det var ikke for helsen, selv om jeg sa det til andre. Det var hele tiden fokus ned på de minste detalj som at midjen skal være sånn og sånn, og magen skal være stram – det var helt hysterisk, kommenterer hun.
Slik fortsatte hun helt til hun nærmest druknet i trening og hadde det helt opp til halsen. Da klarte hun ikke lenger tanken på et treningssenter. Deretter slet hun med overspising i et par år.
I en periode kjørte hun seg knallhardt som skiguide og reiseleder i Østerrike. Da klarte hun to ukers faste på bare fruktjuicer, samtidig som hun stod på ski og guidet turister hele dagen.
– På slutten holdt jeg på å besvime. Det var helt sykt. Det eneste viktige var at jeg var tynn nok. Om jeg ødela alt som het forbrenning og alle organer i kroppen? Det var ikke i tankene mine engang. Slik skulle det være, minnes hun.
Det negative mønstret fortsatte. Pushpa jobbet for å få aksept og anerkjennelse, både som reiseleder, manager, distriktssjef og som selvstendig næringsdrivende. Hun giftet seg med en eiendomsmegler som brydde seg lite om følelseslivet hennes, og som i alle fall ikke var opptatt av det åndelige.
Begge to jobbet mye og fikk det materielt sett stadig bedre. Hele tiden var det snakk om bedre karriere, større hus, finere bil og flottere ting. I en periode jobbet Pushpa som manager og var ansvarlig for 20 ansatte, mens hun studerte på BI ved siden av. Hvor skulle rotteracet ta slutt?
– Det var sykelig, innser hun i dag.
 
Døde innvendig
En dag sa det stopp. Da var hun fylt til randen. Hele tiden skulle hun gjøre alt for å tilfredsstille andre. Materielt sett kunne ikke livet bli bedre, men Pushpa kjente at hun holdt på å dø innvendig.
– Jeg turte ikke å stoppe opp ved tanken om hva som gjorde at jeg sakte, men sikkert døde innvendig. Jeg var gift med mannen i mitt liv, og jeg elsket ham. Men det var aldri noe vi snakket om. Snakket jeg for mye om følelser, så ble han sånn: «Åh, har vi ikke snakket om det før?» Det ble bare irritasjon, forteller hun.
Som karrierekvinne har hun brukt mye av sin maskuline side. Denne mannlige energien styrer oss mot å hele tiden bli bedre, sterkere og dyktigere. Det gjorde at hun fikk lite plass til sine mykere og mer kvinnelige sider.
Dette savnet ledet henne til å ta flere selvutviklingskurs i både inn- og utland. Hun var da blant de yngste på kursene, og gråt seg gjennom hvert eneste kurs. Alle historiene og tragediene som kom frem i lyset berørte henne sterkt. De gjorde fryktelig vondt.
– Hvorfor gjorde alle historiene så sterkt inntrykk på meg? Jeg forstod det ikke den gangen. Som den utrolig sensitive personen jeg er, reagerer jeg fortsatt i dag på det meste rundt meg. Alle historiene gjorde inntrykk på meg fordi jeg selv hadde så mye innestengt smerte. Jeg ante ikke hva som var stengt inne, men det var ingen tvil om at det gjorde vondt, forteller hun.

Sort hull i barndommen
I terapi ble hun oppfordret til å finne svar fra barndommen på hvorfor hun levde som hun gjorde. Først ble hun litt skremt, for ti år av barndommen er som et sort hull i minnet hennes. Betydde det at opplevelsene var så forferdelige at hun hadde fornektet dem?
På jakt etter et svar gikk hun stadig dypere inn i sinnet. Der fikk hun svar på hvorfor enkelte situasjoner og hendelser gjorde henne sint, lei seg eller redd. Da forstod hun at en del opplevelser hun hadde som barn gjorde at hun bygde et forsvarsverk. I barndommen trengte hun det for å overleve, men i voksen alder så hun hvordan det begrenset henne.
Noen av Pushpas største sår stammer fra da hun lå på barnesykehus i tre-fire år uten familie og søsken i nærheten. Hun var hjemme bare noen helger innimellom, og foreldrene kom på besøk en gang i måneden. For en seksåring var det tøff kost.
– Jeg fant mine teknikker for å overleve, og det har gjort meg veldig sterk. Det positive ved å gå gjennom noe slikt, er at jeg har fått en enorm vilje. Vil jeg noe, skal jeg bare gjøre det. Jeg har en enorm kraft takket være at jeg har gått gjennom tøffe ting, sier Pushpa. 
Med en alkoholisert og aggressiv far, var det tydelig hvor mange av problemene stammet fra. Det gjorde at hun i ung alder måtte bære byrdene av foreldrenes oppførsel.   
– Jeg beskyttet min mor fra jeg var liten. Fra jeg var to-tre år ble jeg en slags levende skytsengel for min mor. Dermed gikk jeg egentlig inn i en voksenrolle allerede som 3-åring. Jeg skjønte fort at jeg måtte være sterk, for jeg var den eldste i søskenflokken. Klart det former deg, forteller hun.
Mye av barndommen ble så tøff at den er som et svart hull for henne. For ti år siden bekymret hun seg over alt hun ikke visste, og for at hun skulle få fortrengte minner om alvorlige ting som incest opp i dagslyset. Den redselen er borte nå, siden hun har forstått at det viktigste er å se fremover, gå videre og løse opp i de negative energiene.
– Man trenger ikke nødvendigvis å se bilder for å løse opp i energiblokkeringene. Jeg må ikke huske alt som har skjedd i livet mitt. Man må heale sårene, tørre å gi slipp, finne sitt indre barn, respektere det og tilføre lys og kjærlighet til det som gjør vondt, sier hun.
 
Det viktigste i livet
På utallige selvutviklingskurs og retreater lette hun etter svar. Hele tiden fokuserte hun på å finne ut av sin egen vei. For hun er allergisk mot bedrevitere som bare har lest mange bøker, og gir råd til andre uten å ha erfart teorien på sin egen kropp.
På kursene ble hun ofte spurt hvorfor hun var der. Som oftest svarte hun at hun ønsket å finne veien til å elske seg selv. Alle snakker om dette på selvutviklingskurs, for man kan ikke elske andre uten å elske seg selv. Til å begynne med forstod hun ikke hva dette innebar.
– Hvordan føltes det å elske seg selv? Jeg hadde ingen anelse. Jeg spurte andre om det, men fikk aldri noen svar som var til hjelp, sier hun. Selv om hun ikke helt forstod hva det innebar, visste hun at det var livets viktigste tema. 
Det samme spørsmålet stilte hun seg på kurs i Reiki healing 1, 2 og 3, kurs i kanalisering, blomstermedisin, transcendental meditasjon (TM), flere typer meditasjonsteknikker, tre år på skole i energimedisin i Nederland og en fireårig utdannelse i kunstterapi og psykoterapi i Danmark.
– Jeg ville helt til bunns i meg selv for å finne svar på mine mange finurlige spørsmål om meg selv, verden og livet. Det tok meg veldig mange år å forstå at uten kroppen ville jeg aldri lykkes, forteller Pushpa.

En gave fra oven
Etter årevis med spiseforstyrrelser, slankedietter og kurs, ble Pushpas kroppslige signaler sterkere og sterkere. Hun kunne ikke lenger ignorere smerten som var lagret i den. Selv om hun skjønte det, hadde hun ikke krefter igjen til å handle. Da fikk hun diagnosen utbrenthet.
Først da hun studerte faget «Healing the light body» i Nederland, lærte hun å ta sin egen kropp på alvor. Undervisningen på skolen ledes av Dr. Alberto Villodo, og er basert på sjamanisme fra Inkaindianere i Peru. Healingteknikkene hun lærte her hjalp henne å forbedre kontakten med både kroppen og lyskroppen, for å frigjøre tung og fastlåst energi.
– Skolen var som en gave fra oven. Først nå kunne jeg erfare på min egen kropp hvordan energiene virket på oss og hvor viktig det var å kvitte seg med eller transformere energien som blokkerte oss. De tre årene forandret livet mitt totalt og åpnet flere dører for meg for å få kontakt med mitt underbevisste, sier hun.

Moderstyrke fra Peru
I neste steg dro Pushpa til Peru for å studere Inkatradisjonene og sjamanisme. På en tre måneders reise gjennom jungelen og i Andesfjellene i Peru og Bolivia, møtte hun og jobbet med flere ulike sjamaner. Hun møtte blant annet prestehealere blant Q’ero indianerne, som lever svært isolert høyt oppe i Andesfjellene.
Visjoner i løpet av reisene fortalte at hennes livsmål handlet om å utforske sjamanisme i den reneste og mest autentiske formen. Siden har hun bodd blant flere av verdens urbefolkninger. I tre år bodde hun med beduiner i Sinai-ørkenen i Egypt. Men Peru har gjort mest inntrykk.
– Kulturen som har transformert meg mest og sterkest er Peru. Det er her den sterkeste energien til moder jord finnes. Amazonas-jungelen med fantastiske medisinplanter, Andesfjellene og Machu Picchu er steder med energier som åpner opp veien på en unik måte, synes Pushpa.
Peru er ansett som det landet i verden med den sterkeste «moderenergi», eller feminin energi. Pushpa mener de fleste av oss i den vestlige verden trenger mer kontakt med sin feminine side. Vi trenger styrken som ligger i myke kvaliteter som følsomhet, ydmykhet, respekt, forståelse og takknemlighet.
Nå har Pushpa endelig lært til enhver tid å kommunisere med sin egen kropp. Intuisjonen har blitt hennes følgesvenn som hun lytter til og følger uten å tvile, i full tillit.
– Etter hvert som jeg fikk bedre kontakt med min intuisjon og min energifrekvens økte, kunne jeg kommunisere tydelig både med kroppen og sjelen. Jeg har funnet mer fred og ro i meg selv. Mitt hjerte har åpnet seg for helt andre verdier i livet, og jeg har funnet inn til styrken i meg selv, sier hun.

Byr på reise
Alle trenger ikke å streve så lenge og prøve så mye forskjellig som Pushpa for å komme dit hun er i dag. Derfor har hun tilrettelagt en spesiell reise for alle som har et vanskelig forhold til kroppen, og for alle som trenger å få bedre kontakt med den.
I løpet av en måned i Peru byr hun på alt hun selv savnet i sin egen prosess. Slik vil hun gjøre det lettere for andre å finne det vi alle trenger og leter etter – ekte kjærlighet. Hun håper at flest mulig vil oppleve en lignende transformasjon som hun selv gjorde, men hun vet at det ikke finnes noen mirakelkur.
– Livet er en skole, og ingen finner alle svar på en gang. Noe av det viktigste livet lærer oss, er tillit og tålmodighet. Ved å finne din indre stemme og skape rom for din intuisjon, er du selv med på å kreere en enorm styrke som vil føre deg dit hvor bare du skal, tror hun.
Med hjelp fra partneren Dennis Alejo Mango driver hun nå reisebyrået Back2Nature, Back2Life. Dennis er fra Cusco og har bodd blant Q’ero indianerne og andre innfødte folkegrupper i Peru i over 11 år.

Tøffe dager i jungelen
De første 11 dagene av reisen til Peru foregår i jungelen, med mål om renselse på alle plan. Det innebærer å bryte negative og begrensende tankemønstre og vaner. Dette er en nokså tøff prosess, og det kan være lurt å reise med noen som man kan være helt åpne med og stole 100 prosent på.
– Du trenger noen til å ta hånden din. Om du får den rette hjelpen er det ikke så vanskelig å komme seg gjennom det. Det er veldig viktig å ha kjærlighet og støtte rundt deg under denne prosessen, sier hun. Derfor lover hun at alle reisende er i trygge hender og får støtte 24 timer i døgnet om de trenger det.
Alle som bestemmer seg for å bli med må si et stort ja til seg selv og sin egen kropp. Det handler tross alt om å sette av en måned kun til seg selv. Pushpa satser på at alle som drar får en transformerende opplevelse på mange plan, slik hun selv har hatt. Med tårer i øynene forteller hun hvordan hun selv opplevde sin første renselse i jungelen:
– Jeg hadde så enormt mye kjærlighet. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg hadde en helt annen energi enn før. Jeg var så mye lettere og gladere. Jeg har aldri før i mitt liv vært med på noe som har vært så totalt rensende, også på det psykiske planet.
I løpet av de 11 dagene i jungelen får alle en dypt rensende diett. Da vil psykolog og sjaman, Javier Zavala Lópes, dele ut plantemedisin som skal rense både det energetiske systemet og mer fysiske nivåer.
Hver dag under jungeloppholdet får alle muligheten til å tolke nattens drømmer sammen med Javier og Pushpa. På store deler av turen lever man uten elektrisitet, trafikk eller annen støy. I fem dager under dietten får ingen si et ord til noen, bortsett fra til terapeutene. Alt skal være helt stille. Mobilen skal legges bort, den blir alle fratatt i løpet av de 11 renselsesdagene.
– Du har fuglene, dyrelivet, elven som renner nedenfor, luktene, jorden og bambushyttene. Det er så sterkt. Du kan ikke lenger flykte fra deg selv når du først har sagt ja til deg selv her, sier Pushpa.
Alle blir nødt til å disiplinere seg selv og meditere hver dag. Ingen idiotiske unnskyldninger kan ta oppmerksomheten bort fra det man skal igjennom. 
– Det blir en utfordring. Ingen vil forlate jungelen etter 11 dager uten å være merket på forkjellige måter av oppholdet her. Vi skal jobbe med hele følelsesspekteret – sorg, glede, sinne og frustrasjon. Og hvis du må gjennom et helvete for å komme deg videre, så får du det garantert her, lover Pushpa.
Etter renselsen fortsetter turen til en privat øy i Titicaca-innsjøen, som er den største ferskvannsinnsjøen i Sør-Amerika og den høyestliggende i verden. Her blir det meditasjon i gruppe, maling, drømmetydning, nyting av naturen, deling av opplevelser, seremoni sammen med en lokal sjaman og mulighet for individuelle behandlinger.

Forsterker drømmer
Under oppholdet får alle muligheten til å prøve Ayahuasca. Dette er et spesielt brygg tradisjonelt brukt av jungelsjamaner i Amazonas for å gå inn i transe. Planten brukes både medisinsk og for å oppnå dypere kontakt med det underbevisste sinnet og nattlige drømmer.
– Ayahuasca er laget av en sterk plante som kan virke hallusinerende. Den får deg til å se mange indre bilder, og du kan bruke den for å gå tilbake til tidligere liv. Ayuhuasca jobber slik at den formidler beskjeder gjennom drømmer lenge etter at du har tatt den, forteller Pushpa.
Brygget eller teen er laget av avkok fra planten Banisteriopsis caapi, også kjent som Ayahuasca, Caapi eller Yage. Denne innholder det narkotiske stoffet Dimetyltryptamin (DMT), og må av den grunn inntas med stor forsiktighet og respekt. Derfor gis den bare i små doser, og ingen får mer enn de tåler.

Dekke alle behov
Målet med reisen er å oppnå dypere kontakt med kroppen, sjelen og det underbevisste. Pushpa ønsker å vise at det er ikke nok å bare lære teori og lese bøker, men at man må oppleve og erfare teorien på sin egen kropp.
– Vi er her for å lære og for å akseptere at vi er som vi er, åpne opp for vår indre stemme og følge den. Vi prøver å finne ut hva som hjelper oss å nå våre målsetninger i livet, som gir oss evnen til å handle, mot og vilje, sier Pushpa.
Gjennom et 42 år langt liv har hun lært at det ikke går an å hoppe bukk over kroppen. Styrer du alt med hodet, går du glipp av hvordan både kropp og sjel har det, og da kan det gå riktig ille. Pushpa vet at det er umulig å bli et helt menneske uten å ta hensyn til kroppen.
– For meg handler overvekt og annen kroppslig ubalanse om udekkede behov. Dette har vært et slags tema i livet mitt. Tiden er nå kommet til at jeg føler meg klar for å dele min erfaring med andre og strekke ut en hjelpende hånd, sier hun.
Servicen hun yter handler ikke lenger om å hjelpe andre for å bli godtatt og akseptert. Intensjonen er å vise andre hvor viktig det er å klare å kommunisere med kroppen på en kjærlighetsfull måte. Ignorerer vi kroppens behov og prøver å dekke over savn etter mer kjærlighet og aksept, får vi ubalanse i kroppen. Alle behov må opp i bevisstheten, bli uttrykt med ord og følelser for å bli skikkelig dekt. Først da kan man bli kvitt alle kroppslige og sjelelige problemer, bli ren, hel og lykkelig.

«For meg handler overvekt og annen kroppslig ubalanse om udekkede behov.»

TRANSFORMASJON I PERU
•  Pushpa fra Norge og partneren Dennis Alejo Mango fra Cusco i Peru driver reisebyrået Back2Nature, Back2Life.
•  Det blir to gruppereiser til Peru sommeren 2008 med kropp og sjel som tema. Renselse av tunge energier, healing, drømmetydning, natur, urbefolkning, severdigheter, nytelse og naturterapi står på programmet.
•  Hver person får et individuelt tilpasset plantemedisinprogram.
•  Første reise starter i Lima 22. juni og slutter 21. juli. Den andre reisen starter i Lima 3. august og slutter 1. september.
•  Det blir maksimalt 12 personer med på hver tur.
•  For mer informasjon: www.back2nature.no; e-post Irene@back2nature.no eller telefon 950 80 140.

 (Melding: Pr dato 06.07.2011 er reisebyrået Back2nature ikke i drift)