Irisen – sjelens og kroppens speil

Tekst og foto: Elisabeth Hægeland, elisabeth@mediumforlag.no

Øynene ser ut som små planeter og rommer et helt univers. Det er det flere enn irisanalytikerne som kan skrive under på. Men sistnevnte mener også at øynene forteller oss om grunnleggende tendenser og forutsetninger både i kroppen og i personligheten.

Regnbuehinnen – eller iris – er den fargede delen av øyet. Irisen har tusenvis av nerveender fra hele kroppen. Alle har forskjellige fargepigmenter, mønstre og fasonger, og alt dette kan irisanalytikere tolke. De mener at alle organer i kroppen sender signaler til irisen.
En irisanalytiker tar bilde av iris med et avansert kamera eller bruker et forstørrelsesglass. Deretter analyseres bildet for å se etter arvelige tendenser og disposisjoner for ulike fysiske forstyrrelser. Men de kan ikke si sikkert hvilke sykdommer man har eller kommer til å få, bare ved å studere irisen. Da må de også undersøke andre ting. 
– Jeg kan ikke se direkte hvordan du har det i dag. Men jeg kan si noe om forutsetningene – det grunnleggende i deg som alltid vil være der, sier irisanalytiker Berit Brusletto, som ut fra selve irisen nettopp kan si noe om hvilke anlegg som allerede er lagret i kroppen.

Et analyseverktøy
For 10–15 år siden drev flere homeopater med irisdiagnose, men nå har man gått bort ifra å lære studentene dette. Den gangen hendte det at man ga diagnosen ved å si: «Du har en cyste i den høyre eggstokken.» Ofte stemte det, men da brukte kanskje terapeuten andre egenskaper enn bare læren om irisen. 
I dag er fagfeltet omdefinert, og det har byttet navn til irisanalyse og er igjen aktuelt å få inn i homeopatstudiet. Det er et analyseverktøy som gir en viss idé om den enkeltes sterke og svake områder, noe som kan bety svært mye for behandlingen.
Analysen brukes som verktøy til å fortelle hvordan man best mulig kan forebygge plager, og den kan fungere som et veiledningskart for behandling av eksisterende plager.
– Det er ikke et diagnoseverktøy, men et verktøy for forebygging og behandling. Jeg stiller alltid en del spørsmål ut fra det jeg ser, sier Berit.
Ser hun tendenser til allergi i øynene, vil hun spørre klienten om han eller hun har vært plaget av dette. Hun ser tendensene, men kan ikke si at den og den har hatt blæreproblemer bare fordi hun ser en svakhet i blæresystemet. En større svakhet sannsynliggjør at symptomer på dette stedet vil forekomme tidlig, og da kan terapeuten gi råd om hvordan man behandler og forebygger videre.  

Ser styrker og svakheter
En irisanalyse beskriver alle sterke og svake områder i kroppen, psyken og personligheten. Hva som rammer av sykdommer, er selvsagt også avhengig av alder, miljø og livsstil. Som regel sees en del tendenser tydelig fra starten, noe som gjør at man får kartlagt hva og hvordan man skal forebygge sykdom og behandle symptomer som kan ligge i fremtiden.
Hvis irisanalysen av en gutt på seks år viser en stor svakhet i hjerteområdet, vil man selvsagt ikke mistenke hjerteinfarkt med det første. Det betyr bare at han er født med en viss svakhet, som kan gi utslag senere i livet. Saken er annerledes hvis denne personen kommer tilbake når han er 60 år, stresser mye, drikker mye alkohol, røyker og spiser usunt.
– Da er faren ekstra stor for at han får alvorlige problemer knyttet til hjertesvakheten. Da vil jeg fortelle ham at han har en svakhet i hjerteområdet, og at det er veldig viktig at han tar vare på helsa si nå før det er for sent, sier Berit. I tillegg vil hun spørre om noen i familien har relaterte sykdommer. Som oftest finner hun ut at svakheten er et slags genetisk fotspor.

Konstant hele livet
Irisen er nesten konstant hele livet. Dette strider med det mange hevdet tidligere, da sa man at irisen forandret seg etter en behandling. Men dette er ikke riktig.
– Ingen har klart å bevise at irisen forandrer seg. Det er derimot bevist at strukturen i irisen er mer eller mindre den samme fra du fødes til du dør, og i USA har de tatt i bruk iris som identifikasjon. Hvis det likevel skjer forandringer i øyet, synes det ikke på irisen, men på det hvite i øyet, pupillen eller rundt irisen. For å påvise forandring på irisen kreves helt nøyaktig like forhold under bildetakingen før og etter. Lysforholdene, kamerainnstillingene og pupillens størrelse må være prikk like, forklarer Berit.
Det hevdes at man kan se sykdommer på øyets hvite område, sclera. Men til nå har ingen klart å dokumentere at de ser sykdommer på irisen. Noen få elementer kan forandre seg litt, men hovedstrukturen forblir den samme.
– Det kan komme pigmenter på iris, men de forsvinner aldri hvis de først har kommet. De kan bare blekne litt i fargen, men de forsvinner ikke. Nettopp derfor analyserer hun heller tendenser som gjelder for hele livet og personen, og gir aldri diagnoser ut fra en irisanalyse.

Tilpassede helseråd
En fullstendig kartlegging av irisen sin får man med én til to konsultasjoner. I tillegg til å få fotografert irisen sin får man spørsmål om hva slags plager man har i dag, alder, arvelige faktorer, kosthold og livsstil. Blir det aktuelt, tar man også opp tanke- og følelsesmønstre.
Siden fyller Berit analysen inn i et skjema, der man får vite om genetiske svakheter og styrker. Her er også spesialtilpassede forslag om hva slags kosthold, kosttilskudd, behandlingsmetoder og aktiviteter som er bra.
– For eksempel er det ikke alle som har nytte av meditasjon. Enkelte har så mye indre driv og aktivitet i nervesystemet sitt at de ikke klarer å sitte stille så lenge. De må gjøre andre aktiviteter for å oppnå tilsvarende effekt – som tai chi og qigong, hvor man får bevegelse inn i systemet, sier Berit.
Siden hun også er homeopat, fotsoneterapeut og øreakupunktør, kommer noen av hennes klienter bare for å få behandlinger. Andre vil ha irisanalyse som et verktøy for å kunne tilpasse sin videre forebygging. Noen prøver dessuten irisanalyse når de opplever at annen behandling ikke er effektiv. Da kan irisanalysen gi en pekepinn om hvilke områder man bør fokusere på i videre behandling.

Hjalp allergiker
En av Berits klienter er en voksen mann som har hatt kraftig eksem på hendene siden han var liten. I tillegg har han slitt med matintoleranse. Før han kom til Berit, hadde han vært flere steder og gjort mye for å bli bra. Blant annet hadde han gradvis kuttet ut flere og flere matvarer, og til slutt kunne han nesten ikke spise noe av det han hadde lyst på. Og alt han ikke tålte, slo ut på hendene. Matintoleransen hemmet ham sosialt og i arbeidslivet.
– Han fikk homeopatisk medisin først, og ble veldig mye bedre i løpet av et år. Men så stoppet det plutselig opp, og ingenting hjalp. Det stod på stedet hvil, sier Berit, som da tenkte at hun bare «måtte» se på øynene hans.
På irisen hans fant hun tendens til svake områder som ikke var avdekket, fordi han ikke hadde merket problemer derfra enda. Selv om vedkommende ellers var frisk som en fisk og aldri hadde merket noe til dette, lå det en grunnleggende svakhet i systemet.
– Da fikk han en ny homeopatisk medisin ut fra det vi så på irisen, og ikke bare på huden. Det er flere veier til målet, og noen ganger må man forske litt først. Nå er han inne i en enda bedre periode, sier hun.

Første gang i Norge
Berit er den første i Norge som har utdannelse som instruktør i irisanalyse fra IIPA (International Iridology Practitioners Association) i USA. Hun er dermed også den første som tilbyr utdannelse med sertifisering og godkjenning gjennom IIPA i Norge. Denne utdannelsen blir sertifisert i USA, hvor irisanalysen har hovedsete i dag.
For å kunne ta eksamen for å bli godkjent utøver må man ha gjennomgått 40 timers undervisning med sertifisert instruktør og dokumentere arbeidet med 10 caseklienter. I tillegg får man tilsendt bilder av et par øyne med en liten epistel om hva som feiler vedkommende. Ut fra dette skal man skrive en fullstendig irisanalyse med veiledning. Arbeidet sendes til USA for å bli godkjent av IIPA. Etter dette følger en tre timers skriftlig eksamen i form av en flervalgsprøve.
– Det jobbes med å få til en internasjonal standard på alle irisanalytikere, så vi kan bli et nett av analytikere og få et internasjonalt fagmiljø. Da får vi det samme begrepsapparatet og kan ha felles kurs i hele verden, sier Berit.

Irisanalysens opphav
Berit antar at både egypterne og mennesker i Sentral-Asia analyserte øynene for flere tusen år siden. Da brukte de også øynene som et kart, men på en annen måte enn i dag.
Det tidligste konkrete spor av irisanalyse kan spores tilbake til 1600-tallet. Dette er tegninger av tyskeren Theodor Kriege. Moderne iridologi startet først 200 år senere, da ungareren dr. Ignatz von Peczely (1826–1911) studerte irisen og sykdomsjournalene til sine pasienter for å finne sammenhenger.
Utvikling av iridologien skjedde forskjellige steder i Europa utover 1900-tallet – i Budapest, Sverige, Tyskland og Østerrike. Den gangen trodde de at de så sykdommer i øynene, for de så konsekvensene av svakhetene. De begynte å kartlegge sykdommer ved å se på øynene til folk med ulike lidelser og lete etter felles kjennetegn.
Problemet oppstod da iridologene oppdaget at flere pasienter hadde formasjoner på øynene som tydet på spesifikke lidelser som de ikke hadde. Dermed begynte de i stedet å se etter tendenser og latente svakheter og styrker.
I vår tid har tyskeren dr. Josef Deck og amerikaneren Bernard Jensen betydd veldig mye for fagfeltet. Jensen har jobbet mest med styrker, svakheter og tegn i irisvevet, mens Deck har inndelt irisanalysen i tre ulike grunntyper og 10 undertyper. Per i dag har Ellen Tart-Jensen laget det mest oppdaterte kartet som finnes, i Bernard Jensens ånd.
En av Jensens mange bøker, «The science and practice of Iridology» fra 1952, har blitt en klassiker innen irisanalyse. Jensen var også den som brakte kosthold inn i feltet. Han var utdannet kiropraktor, men gikk bort fra dette og brukte mesteparten av livet sitt til å studere naturmedisinske behandlingsformer og utvikle iridologi som fag.
Mange er kritiske til irisanalyse som et verktøy i behandling. Men i 1953 ble det bevist med en naturvitenskapelig metode at mennesket har en direkte nerveforbindelse fra iris over hjernen og ryggmargen til andre organer. Irisanalytikere mener at organer sender reflektoriske tegn til irisen. Kun erfaringsbasert forskning har vist at dette kan være riktig. Vil du vite om det stemmer, kan du jo prøve å forske litt selv.



Øyekart
Irisanalytikerens «kart» viser områder på øynene som korresponderer med ulike deler i kroppen.

Lymfatic
Mennesker med blå, grå og grønne øyne har lymfatisk konstitusjon, som innebærer en tendens til svakhet i lymfesystemet og de øvre luftveiene.

Biliary
«Billiary» er hasselbrune øyne, en blanding av blått og brunt. Nordmenn som har brune øyne er vanligvis «billiary». De har generelt en tendens til å få problemer med fordøyelsen, bukspyttkjertelen, leveren og galleblæren.

Hematogenic
«Hematogeniske» øyne er mørkebrune, nesten svarte øyne. Mennesker med asiatisk, afrikansk eller latinamerikansk genetisk opphav har ofte slike øyne. De har en større tendens til å ha svakheter i blod- og blodsirkulasjon.

Polyglandular
Mennesker med øyne som har en «polyglandular» struktur, som ligner litt på kronblader i en blomst, merker ofte at de må ta det med ro. Selv om de kan ha litt svak motstandskraft og lett bli syke, er de ofte flinke til å sette grenser og ta vare på seg selv, noe som gjør at de gjennomsnittlig lever like lenge som de som er neurogenic.

Neurogenic
Tette fibre i blå, grå eller grønne øyne er «neurogenic», og sees hos mennesker som synes å tåle mye før de blir syke. De er oftest stå på-mennesker som lettere brenner lyset i begge ender. Når de en dag møter veggen, går de gjerne rett i bakken. De får veldig få signaler fra kroppen, og merker sjelden at den sier ifra.

Tophi
Små hvite og runde sky-liknende formasjoner sees gjerne hos dem som har en tendens til å være veldig empatiske. De kan bli gode rådgivere og terapeuter. De har ofte god innsikt og kan lett sette seg inn i andres situasjon. Fysisk har de en tendens til å samle vann i kroppen. Et godt tips for dem er å bevege seg mye, spesielt overkroppen, så de får bevegelse i lymfesystemet. De bør også holde seg unna melk og hvetemel.



Irisanalyse på Kløfta
Berit Brusletto ved Arcoiris Enhetsmedisin gir full irisanalyse. Det tar rundt to timer og koster 1250 kroner. Man får med seg kopier av bilder av øynene og en beskrivelse av funn, samt forslag til tiltak og råd om kosthold og kosttilskudd. Mobil: 906 06 600, e-post: berit@arcoiris.no, hjemmeside: www.arcoiris.no.

Les mer om irisanalyse:
•  The International Iridology Practitioners Association (IIPA): www.iridologyassn.org
•  Bernard Jensens side: www.bernardjensen.com
•  Dansk side med mye om irisanalyse: www.bionordic.dk