Snudde ADHD til en ressurs

Tekst: Elisabeth Hægeland

Vanligvis blir NLP brukt for å endre fastlåste eller hemmende tankemønstre og følelser. Enkelte har også erfart at det kan hjelpe personer med ADHD til å takle hverdagen bedre.

Hilde Mabo fikk diagnosen ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) i voksen alder.
ADHD viser seg som konsentrasjons- og oppmerksomhetssvikt, med eller uten hyperaktivitet. Det å få diagnosen var en lettelse, for det forklarte problemet og gjorde det lettere å finne løsninger.
– Det var i arbeidslivet problemene viste seg mest. Dårlig hukommelse og konsentrasjon gjorde det vanskelig og hindret meg i å få en god utdannelse. Hadde jeg fått hjelp tidligere, ville det ha vært annerledes, forteller Hilde.

Bedre strategier
Sønnen hennes fikk diagnosen før henne, og da satte hun seg ned for å lære alt om ADHD for å kunne hjelpe ham best mulig. Da skjønte hun hvor viktig det var å tilegne seg kunnskap om kommunikasjon og menneskets psyke.
I NLP oppdaget hun denne kunnskapen. Her fikk hun svarene hun søkte og logiske forklaringer. Etter at hun begynte å studere og bruke NLP har hun opplevd store forandringer med tanke på hvordan hun takler å leve med ADHD.
– Jeg har utviklet meg enormt. Det var som å bli kjent med seg selv på nytt. Jeg ble enda mer reflektert overfor meg selv og andre. Jeg forstår så uendelig mye mer nå. Det har gjort meg trygg på meg selv, sier Hilde.
Nå bruker hun NLP bevisst for å endre strategier som tidligere var et problem for henne. Før trodde hun at hun hadde dårlig hukommelse. Men etter at hun beskrev tankestrategien til andre personer med god hukommelse, forstod hun at hun bare hadde en dårlig strategi for å huske.
Ved bruk av NLP har Hilde lettere for å konsentrere seg ved å utestenge uviktige ting for å holde fokus på det som er viktig der og da. Lesing går lettere, og hun synes selv hun er mer effektiv.
– Jeg har lært meg å stole fullt og fast på min intuisjon gjennom transearbeid. Det å stole på intuisjonen gjør det lettere for meg å ta viktige avgjørelser, forteller hun fornøyd.

Beriket som menneske
– Jeg føler meg beriket som menneske. Jeg kjenner meg selv bedre og føler meg tryggere. Det får jeg stadig påminnelser om fra andre mennesker. De søker seg til meg. De stoler på meg.
Det er lettere å håndtere andre og hjelpe dem til å nyttiggjøre sin energi og sitt potensial, sier hun. Der hun før kunne bli dratt ned av andres negative humør, vil hun nå hjelpe den andre til både å få bedre humør og til å finne løsninger selv.
Nå ser Hildes venner og familie på henne som en enda mer ressurssterk person. De ser henne også som roligere, mer tålmodig og fattet. Selv føler hun seg gladere og sterkere.
– NLP har lært meg å takle stress og å bli en tålmodig person, og det har lært meg å holde fokus på viktige detaljer i en situasjon. Jeg har meget sterke sanser, som mange med ADHD har, og de har jeg lært å utvikle og stole fullt og fast på, sier hun.

Selvsikker og målrettet
Etter hvert utdannet Hilde seg til NLP Master Practitoner og Certified Coach hos MetaResource Mastery Work. Hun har valgt ADHD som spesialfelt, og fortsetter å bruke NLP på seg selv og på andre, både på jobb og privat. Stadig vekk ser Hilde at andre som bruker NLP, opplever de samme fordelene som hun selv. Nå kan hun trygt anbefale NLP til alle med ADHD og andre som ønsker å utvikle seg og kjenne seg selv bedre.
– Det vil føles i deg, og det vil synes på deg. Det er ikke bare negativt å ha ADHD. Det har noen gode fordeler også. Disse vil bli kanalisert gjennom at man forstår seg selv og sine egenskaper. Ditt potensial vil tre tydelig frem. Det vil gjøre deg mer selvsikker og målrettet, mener hun. 
I dag bruker hun NLP for å hjelpe unge mennesker som strever med å finne sin plass i samfunnet. Da stiller hun dem NLP-spørsmål for å få dem til å innse at de kan gjøre noe med sin egen situasjon. Slik får de ny informasjon om seg selv, og de oppdager sine ressurser.
– Når de ser lysere på fremtiden, får de bedre selvtillit og mot til å gå videre. Det er så utrolig fantastisk å se hvor lite som skal til før de opplever medgang og utvikling, sier Hilde.
Noen av teknikkene handler om å gjøre opp og bli ferdig med negative opplevelser. Hovedfokuset er å motivere, sette mål og så hjelpe dem til å nå målene for å komme videre – med en enda mer styrket selvtillit.



Hva er ADHD?
Tilstanden ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) ble første gang omtalt i medisinsk litteratur i 1899. Dagens forskere enes om at ADHD blir kjennetegnet av konsentrasjonssvikt, hyperaktivitet og impulsivitet.
Arvelighetsstudier mellom 1973 og 2003 viser en gjennomsnittlig arvelighet på 73 prosent. Forskning tyder på at årsaken er særlig relatert til gener som styrer omsetningen av signalstoffet dopamin i hjernen, slik at det blir en ubalanse. Hjernecellene i enkelte områder har da problemer med å «holde seg våkne», og hjernens normale signalbehandling blir dårligere. Det skaper tendenser til impulsivitet, oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet.
Symptomene opptrer forskjellig fra person til person og avhenger av kjønn. Det kan vises i store og hyppige humørsvingninger og vansker med å organisere, gjennomføre og avslutte oppgaver. Dårlig kort- og langtidshukommelse, impulsiv handling og en tendens til å avbryte andre er tegn. Personen kan bli svært oppslukt av noe, slik at andre har vanskelig for å få kontakt med dem når de er i «flyt». Over halvparten av de med ADHD har tilleggsvansker som angst, dysleksi, dårlig selvtillit, sosiale tilpasningsproblemer, aggresjon eller depresjon.
Tidlig hjelp, forståelse fra folk man møter, og tilpassede omgivelser er viktig for alle som får diagnosen. Det eneste dokumenterte hjelpemiddelet er medisiner. Forekomsten blant barn og unge er på 3 til 5 prosent, og to tredjedeler av disse vil ha symptomer i mange år. Omtrent dobbelt så mange gutter som jenter får diagnosen ADHD.
Årsakene til kjønnsforskjellene er ikke kjent, men en hypotese er at ADHD arter seg annerledes hos jenter ved at de er mindre urolige og hyperaktive og har mer oppmerksomhetssvikt. Hos gutter vises det ofte med utagerende atferd som skaper problemer i undervisningen og dermed blir tidligere oppdaget.
(Kilde: ADHD Norge)