Vitamin B17: Økonomisk og politisk makt - Vitamin kan løse kreftgåten

Tekst og foto: Elisabeth Hægeland, elisabeth.haegeland@mediumforlag.no

Et naturlig stoff mot kreft har egentlig vært kjent i flere tiår. Likevel har vestlige medisinere vært skeptiske på grunn av manglende forskning på virkningene av vitamin B17. Farmasien tjener ikke store penger på å forske på naturlige stoffer, siden det ikke er mulig å ta patent på disse.

Egentlig har nyheten om virkningen til vitamin B17 vært kjent i flere tiår, men det har blitt sett på som kvakksalveri av medisinere. Nå har en kjent amerikansk samfunnskritiker og professor i medievitenskap gjort noe med dette, og skapt blest rundt temaet i USA med sin nye bok.
G. Edward Griffin er ikke lege og har ingen medisinsk bakgrunn. Hvis han aldri hadde møtt legen John A. Richardson i 1970-årene, ville han aldri skrevet boken En verden uten kreft – Historien om vitamin B17.
Doktor Richardson behandlet kreftpasienter med vitamin B17, og opplevde at tilsynelatende håpløse tilfeller ble friske. Da medisinske myndigheter oppdaget dette, fikk han trøbbel. Offentligheten trengte beviser på hvorfor det han gjorde fungerte. Det var da professor Griffin fikk spørsmålet om å hjelpe til, for han hadde god erfaring i å sette seg inn i vanskelige tema og fortelle det på en forståelig måte.
Dermed begynte flere års intens sannhetssøking i kreftmedisinens og naturens verden. Han intervjuet flere leger og eksperter fra både konvensjonell medisinsk side og naturmedisinsk side. Snart oppdaget Griffin at broen mellom disse verdenene var full av høyspenninger mellom det tillatte og det ikke-tillatte, det lønnsomme og det ikke-lønnsomme.
– Jeg oppdaget to ting. Det ene var om vitenskapen bak kreft, hva kreft er og hvordan det behandles. Dette var lett stoff. Det andre var det politiske om kreft, og det var der spenningen lå, sier Griffin. Synet hans er at økonomisk og politisk makt ligger bak og skjuler det egentlige svaret på kreftgåten.

Lønnsom kreftindustri
Kreft er et alvorlig tema for mange og en gåte for de fleste. Slik har det ikke alltid vært. For 150 år siden var kreft en lite kjent sykdom, mens den i dag er en helsekatastrofe. I Norge var kreft årsak til ett av fire dødsfall i 2005. Statistikken i USA antyder at én av tre amerikanere vil få kreft i løpet av livet slik utviklingen er nå.
– Det er flere mennesker i verden som lever av kreft enn som dør av det, ifølge Griffin. Millioner av mennesker tjener ennå flere millioner på å behandle kreft med kirurgi, stråling og kjemoterapimedisin. Alternative løsninger uten bivirkninger sees på med stor skepsis. Griffin fornekter ikke at legeindustrien ønsker å kurere kreft, men påstår at de vil gjøre det på den mest lønnsomme måten – ikke på den billigste måten. Man tjener ikke penger på kreftbehandling med vitamin B17 i legeindustrien. Dette er den kompliserte delen av historien.

Kreft som mangelsykdom
Den andre delen av historien er enkel. Griffin møtte biokjemiker Ernst T. Kerbs Jr., som i 1952 oppdaget at vitamin B17 kan drepe kreftceller. Teorien er at kreft er en mangelsykdom, som skyldes at kroppen ikke har nok av et essensielt næringsstoff.
– Kreft er en naturlig prosess, og ikke noe du får. Kreft er ikke forårsaket av et stoff, men av mangelen på et stoff, sier Griffin. Synet er at kreft er en overhelbredelse og en del av en naturlig prosess som alle har hele tiden.
I kroppen foregår det en konstant celledelingsprosess, også kalt helbredelsesprosess, hvor kroppen erstatter gamle celler med nye. Når kroppen er frisk, sender den ut stoff som stopper denne prosessen der det er nødvendig. Ifølge Kerbs, Richardson og Griffin stoppes ikke helbredelsesprosessen hos kreftpasienter, fordi de mangler det nødvendige næringsstoffet B17.

Historiske paralleller
Forfatteren sammenligner historien om vitamin B17 og kreft med mangelsykdommene skjørbuk og pellagra. Mellom årene 1500 og 1800 døde over en million av skjørbuk, selv om kuren var kjent allerede i 1535. En fransk oppdager hadde fått et naturmiddel av vennlige indianere.
Men medisinske myndigheter stoppet spredningen av nyheten. Hundre år senere kom legene med kuren, da de kjemisk fremstilte askorbinsyre, C-vitamin, i et laboratorium.
Pellagra var årsak til tusenvis av dødsfall tidlig på 1900-tallet. Legen Joseph Goldberger oppdaget i 1914 at dette skyldtes mangel på B3, niacin – i motsetning til datidens medisinske syn at pellagra var en infeksjonssykdom. Medisinske myndigheter ventet helt til 1940 med fullt ut å akseptere at pellagra var en mangelsykdom.
På tilsvarende vis la legen Kerbs og biokjemikeren Richardson frem teorien om kreft som en mangelsykdom i 1950- og 1970-årene. Hvis alle hadde fått nok vitamin B17, mente de kreft ville vært et ukjent fenomen.

Dyr velger B17 instinktivt
Andre ord for vitamin B17, er amygdalin, nitrolisid og laetril. Amygdalin er et naturlig stoff som ble identifisert av to franske forskere allerede i 1830. Ifølge Griffin finnes stoffet naturlig i over 1400 plantetyper, spesielt i gress med brede blader.
– Dette er de samme gresstypene dyr spiser når de blir syke. De velger disse bredbladede gresstypene etter instinkt, og det er ikke tilfeldig. De er fulle av amygdalin, sier han. Stoffet finnes også rikelig i kjernefrø fra frukter som aprikos, plommer, nektariner og epler. Flere typer frø, spirer, bønner, groer og enkelte kornsorter inneholder også amygdalin.
Aper i dyrehager som får fersken eller aprikos, tar bort fruktkjøttet, knekker den harde kjernen og spiser frøene som er igjen. Dette gjør de instinktivt, for aprikoskjernefrø er en av de mest konsentrerte kildene til amygdalin som finnes i naturen.
Bitre mandler også er rike på amygdalin, men de er mye vanskeligere å få tak i enn vanlige søte mandler. Tidligere var mandler fulle av stoffet, for da var mandlene man fikk kjøpt langt bitrere i smaken. I dag er mandlene søte, for de selger bedre.
Smaken av amygdalin er bitter, og det liker ikke vi moderne mennesker så godt. Har du prøvd å spise et eplefrø? I moderne samfunn har vi valgt bort denne smaken. I primitive natursamfunn har de ikke mange valgmuligheter i matveien, og derfor nyttiggjør de seg av all maten de finner i naturen.
– Primitive samfunn har langt lavere kreftforekomst enn moderne samfunn. Man kan spore det direkte tilbake til maten de spiser. Forskning viser at det er spesifikke deler av verden hvor det nesten ikke finnes kreft. Slik har det vært inntil nylig, og er det nok fortsatt, hvis de ikke har endret på hva de spiser de siste årene, sier Griffin.

Naturfolk uten kreft
Folkeslaget fra det lille kongedømmet Hunza i Himalaya er kjent for god helse, lang levealder og god livskvalitet. Inntil nylig fantes det ikke kreft i Hunza, men det var før de la om til et moderne kosthold. Tradisjonell hunzamat består av frukt, korn, grønnsaker og svært lite animalsk fett. Favorittmaten var fersken, aprikoser og nøtter, og aprikoskjernefrø spistes som snacks.
Tradisjonelt kokte de ikke maten i sommermånedene, slik at de tok vare på brennstoffene i kroppen og verdifulle næringsstoffer fra korn. Om vinteren spiste de mel lagd av aprikoskjerner og drakk brandy av morbær og druevin.
– Den tradisjonelle hunzakosten inneholder over 200 ganger mer nitrolisid enn det gjennomsnittelige amerikanske kostholdet, ifølge Griffin. Rikdom i dette landet ble målt i antall aprikostrær man eide.
Et annet naturfolk som har blitt observert av medisinske forskere i mange tiår er inuittene. De har også vært nærmest helt frie for kreft, helt til en del av dem begynte å leve moderne liv. Alaskas eskimoer spiste mye kjøtt, og dyrene de spiste hadde en mage med gress som eskimoene åpnet og spiste som salat. Dette gresset er fullt av nitrolisid.
Slike historiske og empiriske beviser er som kjent ikke nok for moderne legevitenskap. Vestlige leger trenger andre og bedre beviser på sammenhengen mellom vitamin B17 og kreft før de tør å bruke det i behandling. De trenger beviser som kan måles og veies med tall og laboratoriske studier.

Hvordan virker stoffet?
Amygdalin er et molekyl laget av to deler glukose, én del benzaldehyde og én del cyanid, også kjent som blåsyre. I ren form er både cyanid og benzaldehyde giftig og dødelig. Men når cyanid kombineres med enkelte andre stoff, er cyanid ufarlig.
– Cyanid er livgivende i kombinasjon med andre stoffer, selv om kombinasjonen benzaldehyd og cyanid er potensielt meget giftig. Det er altså en svært giftig komponent innelåst i amygdalin-molekylet. Men det er ikke et problem så lenge molekylet er låst, forklarer Griffin.
Spørsmålet er hva som kan låse molekylet opp. Ifølge tilhengere av amygdalin i behandling av kreft, finnes det et oppløsningsenzym – betaglukosidase. Dette enzymet finnes kun i kreftceller, og ikke i noen andre deler av kroppens celler, sier Griffin.
Når amygdalin kommer i kontakt med opplåsningsenzymet i kreftcellene, blir det oppløst. Både glukosen, benzyldahyde og cyanid forløses i kroppen, og man får en potensielt svært giftig reaksjon.
– Dette er fantastisk og forbløffende. Det er et av naturens mirakler, og en del av den naturlige helbredingsprosessen. Spiser du mat med amygdalin, kommer dette i kontakt med kreftcellene og dreper dem. Biproduktet B17 går inn og gir næring til cellene ved siden av kreftcellene, hevder Griffin.
De farlige stoffene i vitamin B17 blir altså ikke utløst i kroppen, med mindre det kommer i kontakt med betaglukosidase i kreftcellene. Alle andre celler i kroppen har et beskyttende enzym som nøytraliserer cyaniden og transformerer den til andre sunne og viktige stoffer, og det er dermed kun kreftcellene som angripes.
– Det jeg beskriver er ikke mystisk. Det er kjent. Du kan finne ut mer om det i hvilken som helst bok om biokjemi. Vitenskapen rundt dette er ikke så komplisert, mener Griffin.
Likevel er temaet fortsatt underlig og mistenkelig for leger og medisinske myndigheter i industrialiserte land. Spørsmålet er hvorfor?

Kan ikke patentere
– Jeg tror det handler om politikk og økonomi. Penger er involvert. Jeg tror ikke det handler om en konspirasjon om å drepe folk. Jeg tror de vil finne kuren mot kreft, men de vil også holde industrien levende og tjene penger på det, påpeker Griffin.
Det største problemet i helseindustrien er kanskje at ingen legemiddelfirma kan ta patent på stoffer som allerede finnes i naturen. Ingen kan finne opp et naturlig stoff og tjene store penger på det, for hvem som helst kan selge det samme stoffet.
I stedet blir kunstige stoffer fremstilt i laboratorium, både for å kontrollere hva stoffene inneholder og for å kunne ta patenter på dem.
– Den eneste måten å tjene store penger på i helsebransjen er å selge patenterte substanser. All forskning blir derfor rettet mot menneskelagde produkter, sier Griffin. Derfor er så godt som alle reseptbelagte medisiner kjemisk fremstilte.

«Beskyttelse»
I USA og flere andre steder i verden finnes statlige tilsyn som skal beskytte mot falske, skadelige og farlige matprodukter. Norge har Mattilsynet og Statens Legemiddelverk, mens i USA er det Food and Drug Administration som passer på. Griffin er skeptisk til deres beskyttende virksomhet.
– For å beskytte oss krever de omfattende tester og laboratorieanalyser av nye medisiner. Det koster opp til 20 millioner dollar bare å få et nytt legemiddel godkjent, sier Griffin.
Man skulle tro at medisinene som testes, blir testet for å kunne bevise hvor effektive de er mot å behandle sykdommer og symptomer. Griffin sier noe helt annet om motivet bak. 
– Formålet er å teste hvor mye du kan gi av et stoff før det er dødelig. Ingen av medisinene testes for hvor effektive de er, hevder samfunnskritikeren.
Problemet er at hvis stoffet er fra naturen, går det ikke gjennom den samme prosessen som kjemisk fremstilte medisiner gjør før de blir godkjent. Naturlige stoffer blir ikke testet på samme måten, og derfor kan heller ikke Statens Legemiddelverk kontrollere dem. Griffin mener dette forårsaker at mange tror at naturmidler er falske.

Til utlandet for å bli frisk
Laetril er definert som et reseptpliktig legemiddel i Norge. Aprikoskjernefrø og andre former for vitamin B17 er også ulovlig å selge i Norge. For at legen skal kunne gi resept på laetril, må pasienten søke om tillatelse fra myndighetene. I tillegg må det bestilles fra utlandet.
Problemet for myndighetene er at virkningen ikke er tilstrekkelig bevist i laboratorier. Frykten for skadelige virkninger av cyanid, blåsyre, er også stor. Dette på tross av at forskere har kommet frem til at blåsyre ikke er farlig når det spesifikt er forbundet med andre stoffer.
– Det er trygt å spise 6-10 aprikoskjernefrø daglig. Men spiser du 40, kan du få oppkast. Teoretisk kan en overdose være skadelig. Men vann kan også drepe deg hvis du drikker for mye. Dersom alle spiste tre-fire aprikoskjernefrø daglig, ville kreft være et ukjent fenomen, hevder Griffin.
Også i USA er B17 ulovlig, men i andre land som Mexico og Spania er det tillatt å selge det. Oasis of Hope Hospital i Mexico har behandlet over 40.000 kreftpasienter med høydosert vitamin B17, uten negative virkninger. Flere av dem har blitt friske. 
Konsekvensen har blitt at tusenvis av amerikanere valfarter over til Mexico for å få behandlinger hvert år. Europeere reiser blant annet til Spania hvor det er tillatt. Overalt i verden kan man også kjøpe aprikoskjernefrø på Internett, også i Norge.

Norsk lege bekrefter
Lege Roar Strand ved Kilden Helse i Oslo er positiv til Griffins bok. Han har vært lege i over 20 år, og har brukt mye naturstoffer, kostholdsråd og livsstilsendring i behandlinger. I løpet av legestudiet lærte han nesten ingenting om ernæring og naturlig medisin. Det meste handlet om biokjemi og fysiologi.
– Vi ble veldig flinke til å skrive ut medisiner og til å basere vår terapi på farmakologi. Jeg oppdaget raskt da jeg begynte å jobbe at bare rundt 30 prosent av de medisinene pasientene fikk hadde effekt, sier Strand.
Han gikk på kurs om ernæringsmedisin, og oppdaget en helt annen verden enn den de hadde lært på medisinstudiet. Snart oppdaget han at han fikk mye bedre resultater når han begynte å bruke naturstoffer og kostholdsomlegging i stedet for å skrive medisiner.
Likevel var Strand i utgangspunktet skeptisk til å skrive forordet til Griffins bok, fordi den er politisk ladet. Skepsisen ble snudd i løpet av en helg.
– Boken bekreftet det jeg hadde oppdaget på legestudiet, at vi manipuleres av farmasiindustrien, sier legen. Men han tviler på at boken vil revolusjonere det norske medisinske miljøet. Gjennom mange års bitter erfaring har han oppdaget at det ikke går an å pålegge folk kunnskap de ikke ønsker, og spesielt ikke leger.
– Vi må spore en interesse slik at de selv søker den kunnskapen. Fastlegene er veldig fastlåste i systemet sitt. Begynner du å snakke om naturstoffer eller B17 på sykehus, så ryker karrieren din. Da får du ikke den forfremmelsen og overlegestillingen du ønsker deg, sier Strand.

Et eple om dagen
Da Griffins bok utkom USA for første gang for snart 30 år siden skapte den stor debatt. Den gangen var mediene ivrige, men i dag har de mistet interessen. Siden laetril og laetrilbehandling, samt amygdalin og vitamin B17 er forbudt i Norge, blir det heller ikke snakket om.
De amerikanske myndighetene og mediene stemplet vitamin B17 eller laetril som uvirksomt og til og med farlig på 1970-tallet. Likevel har tusenvis av mennesker brukt stoffet for å forebygge og behandle kreft siden den gang. Tilhengere hevder at sjansen for å bli frisk er mye større når man får laetrilbehandling enn dersom man får stråling, kirurgi eller kjemoterapi.
Flere tusen pasienthistorier bekrefter at laetril har hatt positiv effekt på behandling av kreft. Vitamininjeksjoner av stoffet har vist seg å forsinke eller snu prosessen. Viktig å notere seg er at effekten blir størst dersom kroppen ikke er skadet av kraftige strålebehandlinger fra før.
Griffin garanterer ikke at kreftpasienter blir helt friske hvis de tar vitamin B17. Dette er ikke et medisinsk middel, men det har vist seg å være effektivt ved å reversere og forsinke utviklingen av kreft. Etter behandlinger kan man ofte se at kreftcellene har forandret seg og ikke er så aggressive lenger.
Både vitenskapen og politikken bak behandlingen av kreft er store og ofte kontroversielle temaer. Griffin hevder at vitenskapen er enklere enn vi tror, og at det er politikken og økonomien rundt kreft som gjør temaet så komplisert for oss.
Svaret på kreftgåten kan altså være nærmere enn vi tror. Kjerringrådet om å spise et eple om dagen høres ikke fullt så banalt ut lenger. Spiser vi hele eplet med frøene, får vi også i oss vitamin B17. Da holder vi kanskje både doktoren og kreftcellene unna.



Denne maten inneholder vitamin B17:
Aprikoskjernefrø
Bitre mandler
Nektarinkjernefrø
Plommekjernefrø
Kirsebær
Slåpetorn
Ferskenkjernefrø
Eplefrø
Gress med brede blader
Mais
Linfrø
Hirse
Durra

Les mer her:
Fritt Helsevalg: www.fritthelsevalg.com
Varsleren, usensurert helseinfo: www.varsleren.com
En verden uten kreft – Historien om vitamin B17 (2007), Kolofon