Få bukt med type 2-diabetes!

Tekst og foto: Elisabeth Hægeland, elisabeth.haegeland@mediumforlag.no

Med riktig innstilling, kosthold og trening kan type 2-diabetes og insulinresistens bekjempes. Man kan
i alle fall holde sykdommen i sjakk og forhindre videre utvikling til mer alvorlige sykdommer.

I årets sommerutgave av Medium (7-8/09) skrev vi en artikkel om at det er mulig å kurere livsstilssykdommer som diabetes med riktig kosthold og trening. Nå følger vi opp med et seks måneders prosjekt der vi har invitert fire personer med type 2-diabetes og insulinresistens til å bli friske ved å få hjelp til å spise riktig og trene.
Rundt 350.000 personer i Norge har diabetes, og hele nitti prosent av disse har type 2-diabetes. Halvparten av de med type 2 lever med det uten å vite om det selv. Sjansen for å få type 2 øker med alderen, og det er flest personer over 40 år som rammes. Men de siste årene har stadig yngre mennesker fått type 2 og insulinresistens.

Hva er diabetes?
Når kroppen ikke klarer å produsere nok insulin eller når insulinet ikke tas opp i kroppen gir det diabetes. Insulin er et hormon som lages i bukspyttkjertelen og regulerer sukkermengden i blodet. Det gjør at kroppen kan lagre glukose i cellene.
Felles for alle med diabetes og insulinresistens er at blodsukkernivået er for høyt – man er rett og slett «for søt». Diabetikere er enten ikke i stand til å produsere insulin (type 1), eller så har de for lav insulinproduksjon eller ulike grader av insulinresistens (type 2).
Ved type 1 eller insulinavhengig diabetes er de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen ødelagt. Dette starter ofte med kraftige symptomer, så diagnosen stilles raskt. De med type 1 må ta insulinsprøyter flere ganger daglig for å overleve, på grunn av total mangel på egenprodusert insulin. Insulintabletter hjelper ikke, siden insulinet blir ødelagt av fordøyelsesvæskene i mage- og tarmsystemet.
Ved ikke-insulinavhengig diabetes type 2 klarer ikke bukspyttkjertelen å lage insulin som normalt. Ved insulinresistens har cellene mistet evnen til å flytte glukose fra blodstrømmen til cellene og vevene slutter å reagere på insulin. Da øker bukspyttkjertelens utskillelse av insulin til blodet, men det bidrar ikke til at sukker lagres i cellene.
Insulinresistens og type 2-diabetes må tas på alvor fordi de kan være medvirkende årsak til utvikling av hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, nyresvikt, blindhet, fotsår og amputasjoner. Ofte skjer utviklingen langsomt med diffuse symptomer, så det kan det ta lang tid før riktig diagnose stilles.

Årsaker til diabetes
Gener, dårlig immunsystem og virus er hovedårsaker til diabetes. Overvekt, lite fysisk aktivitet og dårlig kosthold gir grobunn for sykdommens utvikling. Høyt inntak av sukker, ferdigmat, raffinert og kjemisk behandlet mat, mye mettet fett, høy-glykemisk og fiberfattig mat er viktige bidragsytere. Slik mat fører til dårlig fordøyelse, ubalanse i blodsukkeret, overvekt og dårlig helse generelt.
Nesten alle har en gang i livet opplevd å ha lavt blodsukker eller hypoglykemi uten å oppdage det. Årsaken er overforbruk av sukker og stivelsesholdig mat, uregelmessige måltider og usunne mellommåltider.

Hva skal til for å bli frisk?
Behandlingen av diabetes går først og fremst ut på opplæring i god egenomsorg. For å holde blodsukkeret på et normalt nivå må man justere med riktig kosthold og fysisk aktivitet. Ifølge en internasjonal studie støttet av FN, er vektreduksjon nøkkelen til forebygging og ofte helbredelse av diabetes.
Ikke alle med type 2-diabetes trenger medisiner, men denne avgjørelsen må alltid tas i samråd med lege. En del forsøker å endre kosthold og trening først, men mange opplever at helsevesenet og Norges Diabetesforbund har upassende eller motstridende tilbud.
Bruken av insulin i behandling av type 2-diabetes har økt de siste årene. Rundt syv av ti personer med type 2 trenger blodsukkersenkende tabletter eller insulin fordi de ikke klarer å regulere blodsukkeret med dietten.

Viktig med fysisk aktivitet
Mosjon og trening balanserer blodsukkeret, og er spesielt gunstig for de med diabetes og insulinresistens. Fysisk aktiviktet hjelper også på høyt blodtrykk, høye fettstoffer, overvekt og blodproppdannelse.
Alle som står i fare for å få diabetes reduserer risikoen vesentlig med daglig mosjon i minst 30 minutter. Jo hardere og lengre trening og jo flere muskelgrupper som brukes, jo bedre blir insulinfølsomheten. Derfor gir stavgang bedre effekt enn vanlig gange.
Hos de med insulinresistens og type 2-diabetes er kroppens insulinfølsomhet svekket. Ifølge forskning er fysisk aktivitet den mest effektive metoden for å øke insulinets følsomhet. Mosjon gjør at kroppens sukker forbrukes og blodsukkeret går ned.

Hva kan gjøres med kost?
Diabetes og insulinresistens kan forebygges og kontrolleres ved å opprettholde et sunt fordøyelsessystem for å få et velfungerende immunsystem og hormonsystem. Lavglykemisk og fiberrik mat som ferske og ubehandlede grønnsaker, spirede bønner, linser og frø er den beste maten for alle med diabetes, insulinresistens og andre sykdommer. Alle som ønsker å forebygge sykdom har godt av slik mat.
Tomme kalorier, stivelsesholdig og høyglykemisk mat må unngås. Det er hvitt mel, bakevarer, raffinert ferdigmat, sukker, søtsaker, fruktjuice, pasta, poteter, potetgull og hvit ris. Ellers spiser man så mye grønnsaker og belgfrukter man bare vil.  
Maten bør være så fersk og ubehandlet som mulig, og den bør være minst mulig varmebehandlet for å bevare verdifulle enzymer og vitaminer. Mat som er varmet til over 48 grader har mistet viktige enzymer som gir liv til fordøyelsen og energi til kroppens celler.   


Symptomer på diabetes og lav glukosetoleranse

• Må tisse ofte og øyeblikkelig
• Økt tørste og sultfølelse
• Plutselig, uforklarlig vekttap
• Vektøkning
• Svakhet og tretthet
• Tåkete syn
• Tørr eller kløende hud
• Nummenhet eller prikninger i munn, lepper, hender, føtter
• Saktere sårheling
• Skjelving, svette og svimmelhet
• Høy puls og hjertebank 

Deltakerne i prosjektet:

Vil overvinne diabetes sammen!

Fire lesere med type 2 diabetes og insulinresistens har fått en unik mulighet til å få hjelp til å oppnå et felles mål. I løpet av det neste halvåret skal de få bedre livskvalitet og bekjempe sin sykdom med riktig diett, kosttilskudd og trening.

Fire heldige deltakene får seks måneders forbruk av helsekostprodukter fra Pure Planet, som er spesielt egnet for diabetikere. Det er surkirsebær juice-konsentrat, prebiotisk fibertilskudd, Amla C-vitamin, Aloe Vera konsentrat og Bio Stabilizer. Sistnevnte er laget for å kunne stabilisere blodsukkerbalansen og er sertifisert av den amerikanske diabetesforeningen.
Deltakerne skal følge en kostholdsplan spesielt tilrettelagt for diabetikere som er utarbeidet av David Sandoval, mannen bak Pure Planet. Han er en pionér i råkostbevegelsen og har samarbeidet med forskere og undervist i temaet ernæring og helse i over 30 år. I tillegg får deltakerne ernæringsveiledning fra Sara Chacko og oppfølging av treningscoach John Roger Jamth, samt coaching fra Cathrine Nilsen – alle tre fra helsekostfirmaet Supernature.
I perioden november til mai vil det komme oppfølgingsartikler i Medium for å få vite hvordan det går med deltakerne. Motivet bak prosjektet er å gi håp og inspirere alle som har enten diabetes, insulinresistens, overvekt eller andre livsstilsproblemer. Selv om vi ikke kan love at noen av deltakerne blir friske, håper vi det aller beste for dem. 

1.    Hva er grunnen til at du søkte?
2.    Hvordan er kostholdet ditt?
3.    Hvordan er dine treningsvaner?
4.    Hva håper du sluttresultatet blir?


Navn: Siri Horvei
Alder: 45
Bosted: Notodden
Yrke: Er IKT-leder på Telemark
Høyskole på Notodden
Diagnose: Insulinresistens ble
påvist i 2003
Langtids blodsukkerverdi: 6-8 mmol/l
Medisin: Nei
Vekt: 110 kg
Høyde: 1.68 m

1. «Stemoren min leste artikkelen i Medium og sendte den til meg. Jeg leste den og tenkte at dette er i veldig riktig gate. Jeg har prøvd meg litt på Fedon Lindbergs diett, men det var ikke helt riktig for meg.»

2. «Det er ikke veldig sunt. Middagen er sunn, for vi lager den fra bunnen av med lite ferdigmat og mye grønnsaker. Men det er mye karbohydrater som ris, poteter og pasta. Gamle vaner er vonde å vende. Jeg sliter med å spise for mye juice, brus, potetgull, sjokolade, kaker og kjeks. Det konsumeres hele tiden. Folk kommer ofte på besøk og har gjerne med seg noe godt. Vi må få alle rundt oss til å stoppe med det.»

3. «De har vært mer eller mindre lik null. Jeg har gått litt på pilates og yoga, men jeg er for tung til at jeg orker å trene noe særlig. Jeg får vondt i leddene og stivner hvis jeg ikke beveger dem regelmessig. Da får jeg lett senebetennelse. Jeg har lyst å svømme.»

4. «Jeg håper kroppen min har det bedre – ikke nødvendigvis at jeg blir superslank. Det er trist med kroppen nå, for jeg er trett og sliten hele tiden. Jeg vil at kroppen skal ha det godt, for alt blir så mye bedre da – både psyken og humøret. Ting blir ikke


Navn: Finn Østenseth        

Alder: 44
Bosted: Fosser
Yrke: Arbeidsledig, men går
etableringskurs og hypnoseutdannelse.
Diagnose: Type 2-diabetes ble påvist i februar 2008
Langtids blodsukkerverdi: 6,1 mmol/l
Medisin: Metaformin 6 stykker á 500 mg daglig
Vekt: 107 kg
Høyde: 1.85 m

1. «Type 2-diabetes er et slags forstadie til type 1-diabetes med sprøyter og dritt. Jeg hater tanken på å skulle stikke meg selv. Utviklingen til å bruke sprøyter grøsser jeg meg for. Type-2 diabetes er starten på noe som leder dit, føler jeg.»

2. «Vi prøver så godt vi kan å spise sunt, og koser oss bare litt på lørdagskvelder. Vi har kuttet ut potetgull, brus og vi drikker mye vann. Men jeg er glad i mat, kaker og desserter. Jeg er isoman, og kan hive i meg en toliter på en time. Jeg saboterer en god del selv. Det ubevisste sinnet er for sterkt og bestemmer det meste, så jeg må lære meg å kontrollere det.»

3. «Jeg går tur med hunden hver dag. Vi har pusset opp huset vårt det siste året, og jeg har gått ned en del kilo på det. Jeg liker å stelle i hagen. Ellers er det ingen trening. Jeg hater å jogge, men skjønner at kondisjonstrening er tingen. Jeg må få opp lysten til å trene puls. Blodet skal tross alt transportere ut sukkeret, så jeg må få fart på blodomløpet. Jeg har egentlig ikke lyst å trene, men jeg må.»

4. «At jeg er kvitt diabetes for godt, at jeg er i bedre form og har gått ned mange kilo.»


Navn: Brita Arendt
Alder: 42
Bosted: Kvelde
Yrke: Pedagogisk leder i barnehage
Diagnose: Insulinresistens ble påvist i mars 2009
Medisin: Nei, vil regulere det med kosten
Langtids blodsukkerverdi: 5,2 mmol/l
Vekt: 80 kg
Høyde: 1.64 m

1. «Jeg så artikkelen i Medium og falt veldig for konseptet. Det var akkurat det jeg var på leting etter. Jeg hadde lenge vært på søken etter et alternativ til den vanlige kosten. Jeg blir motivert av at jeg får lære å sette sammen riktig mat.»

2. «Jeg spiser en god del salat, rene kjøttprodukter og grønnsaker. Før spiste jeg et par knekkebrød til frokost og et par knekkebrød til lunsj. Jeg spiste mindre enn barna mine, men gikk likevel opp i vekt. Jeg følte meg kronisk sliten og fikk aldri overskudd, samme hvor mye jeg prøvde. Det var varsellampen som fikk meg til å undersøke det.»

3. «Jeg er veldig glad i å gå på tur, og går mye tur i naturen. Jeg sykler opptil 100 kilometer i uken. Før trente jeg ikke noe, men nå har jeg kommet inn i en god sirkel. Nå gir treningen overskudd, så jeg føler at jeg er på riktig vei.»

4. «Jeg håper på å snu tankevirksomheten min til å ha et positivt forhold til sunn og riktig mat. Det største ønsket er at alt skal gå av seg selv. Jeg ønsker å få automatikk i mitt forhold til trening, helse og mat.»


Navn: Nina Fornes
Alder: 47
Bosted: Son
Yrke: Assistent i barnehage. Studerer barne- og ungdomsarbeid på kveldstid
Diagnose: Fikk type 2-diabetes i mars 2009
Langtids blodsukkerverdi: 6,5 mmol/l
Medisin: Nei
Vekt: 58 kg
Høyde: 1.58 m

1. «Jeg leste i Medium og tenkte at dette var midt i blinken for meg. Jeg trenger motivasjon for å finne ut hva jeg skal spise. For litt siden så jeg Puls, hvor to personer fra Norges Diabetesforbund uttalte seg. De hadde to ulike meninger om hva slags kosthold som er bra for diabetikere. Hvordan
skal medlemmene vite hva som er bra da?»

2. «Det er litt umotivert for tiden. Det er to brødskiver til frokost og to skiver til lunsj. Middagen er litt bedre. Jeg spiser ganske mye fisk og naturris. All frukt og grønt jeg spiser er økologisk.»

3. «Det siste året har jeg trent regelmessig eller vært aktiv på andre måter. Jeg har ikke startet med trening igjen etter sommerferien, siden jeg skulle være med her. Jeg har lyst til å trene aerobic uten mye hopping, danse og trene til musikk. For meg er trening kondisjon.»

4. «Jeg håper jeg er kommet inn i gode vaner med å spise og leve slik at jeg ikke har symptomer på type 2-diabetes. Da er jeg erklært frisk.»