Forleng livet med levende mat

Tekst og foto: Elisabeth Hægeland, elisabeth@mediumforlag.no

Spiser du levende, rå veganmat i tre måneder, kan du sette din biologiske klokke tilbake med fem år, ifølge levende mat-entusiastene Lars Grini og dr. Christian Darling i Lev Yngre. Siden levende mat også kan øke vår livskvalitet betraktelig, vil de lære oss å lage mat på en ny måte.

Ønsker du å leve ut ditt fulle potensial som menneske og få maksimalt ut av livet, tyder mye på at levende mat er det beste drivstoffet. Levende mat er vegansk mat som ikke er varmebehandlet over 42 grader – alle slags spirer, grønnsaker, frukt, nøtter, frø og bær. Levende mat er ikke meieriprodukter, kjøtt, fisk, fisk, egg eller skalldyr. Det er heller ikke varmebehandlet ris, korn eller bønner. Men spirede korn, linser og bønner er levende mat.
– Vi har alle et potensial, slik jeg ser det. Levende mat vil hjelpe oss å få det fullbyrdet. Det finnes mer enn nok vitenskap og fakta som støtter teorien om at levende mat er den beste og mest optimale dietten for mennesket, sier privatpraktiserende lege Christian Darling ved Kilden Helse i Oslo. Sammen med Lars Grini driver han firmaet Lev Yngre, hvor de har levende mat-kafé og holder kurs om levende mat.

Hva er gyldig vitenskap?
Mange ernæringsfysiologer og leger motsier at levende mat er vår beste føde. Men hva som er best, kommer an på øyet som ser, og på hva man anser som gyldig vitenskap.
De fleste leger og helsepersonell går utelukkende etter den skolemedisinske studiemodellen, hvor kun dobbeltblinde randomiserte forsøk godtas som vitenskap. Da må det være to store grupper, hvor kun den ene gruppen får behandling og den andre får juksebehandling. Verken helsepersonellet eller noen av pasientene i de to gruppene skal vite hvem som får juksemedisin, og hvem som får skikkelig medisin.
Slike dobbeltblinde randomiserte studier er skolemedisinens vedtatte gullstandard. Men mange hevder at denne studiemodellen egner seg til å studere visse typer fenomener, men ikke alle. Spesielt angående ernæringsforskning råder det mye uenighet.

Tydelige resultater i Kina-studiet
Dr. Darling mener at «The China Study» er eksempel på et godt vitenskapelig ernæringsstudie, selv om det ikke er dobbeltblindt randomisert. Dette er en av verdens største ernæringsstudier, hvor man har fulgt titusener av mennesker i 27 år. Studien ble finansiert av National Institutes of Health i USA, den amerikanske kreftforeningen og det amerikanske kreftforskningsinstituttet.
Hovedfunnet i Kina-studien er at plantekost alltid er bedre for helsen enn animalsk kost, enten man ser på kreftforekomst, hjerteinfarkt, slag eller kolesterol i blodet. Uansett hva slags fysiske variabler man ser på i denne studien, viser den at plantekost er best for helsen.
– Kina-studien er en god studie av hvordan diett påvirker ikke bare sykdom, men også helse. Det er klart at man kan trekke noen konklusjoner ut ifra dette. Dessverre har studien fått lite oppmerksomhet. Det er dumt, for den angår alle i aller høyeste grad, mener legen.
Hans kollega Lars Grini, som har hovedfag i statistikk, går også god for Kina-studien. Prosjektet er grundig omtalt i boken med samme navn, «The China Study».
– For meg skal ting bevises før jeg tror på det. Denne boken har et veldig bra statistisk grunnlag. Det er ingen tvil om det som står der, sier han.
Mannen bak Kina-studiet, ernæringsprofessor Colin Campbell, var i utgangspunktet en kjøttspisende og melkedrikkende mann som levde på en vanlig amerikansk diett. Han var oppvokst på en melkegård, og i starten av sin karriere oppfordret han alle til å spise mer kjøtt, melk og egg for å styrke helsen. Etter at han fikk forskningsresultatene sine, endret han totalt mening. Nå utelukker han ikke at en levende rå diett er det optimale for menneskekroppen.

100 år og seksuelt aktiv? 
Resultatene fra Kina-studien og erfaringer fra levende mat-entusiaster tyder på at levende mat forbedrer både fysisk og psykisk helse. Det virker som at jo mer rå veganmat du spiser, jo mer overskudd og jo mindre sykdommer og plager får du. I beste fall lever du mye lenger.
– De beste kalkulasjonene jeg kan finne, tilsier at mennesket har forventet levealder på 120 år. Dette har man funnet ut ved å studere mennesker på et molekylært nivå og ved å studere empiriske data, sier Grini. Ifølge ham og dr. Darling kan du redusere din biologiske alder med kanskje så mye som fem år hvis du spiser 100 prosent levende mat i tre måneder.
– Målet mitt er å bli 100 år og fortsatt ha sex og fortsatt jobbe. Hvorfor ikke? Jeg ser ikke noe poeng med å sitte på gamlehjem og tygge piller, sier Lars med et stort smil.

Lær av okinawere
Øya Okinawa i Japan er kjent for ha den lengste forventede levealderen i verden. En studie av over 900 hundreåringer på Okinawa viser at de er usedvanlig sunne og friske i forhold til sin høye alder.
Studien viser at hundreåringene på Okinawa har uvanlig lavt nivå av HDL-kolesterol, lite frie radikaler i blodet og svært unge og rene arterier. De har også lave homocysteinnivåer, noe som er forbundet med mindre risiko for hjerte- og karsykdom. I det hele tatt viste det seg at okinawere er atskillig mindre utsatt for kreft, hjerteproblemer og livsstilssykdommer enn de fleste andre mennesker i verden, også i forhold til andre japanere.
Den tradisjonelle dietten på Okinawa består hovedsakelig av planteføde med lite kalorier, mat med lav glykemisk indeks og mye soya. De spiser mindre enn en halv porsjon fisk daglig, og de spiser nesten ikke egg, kjøtt eller melkeprodukter.

Skremmende sykehusmat
Den okinawiske dietten og Kina-studien er noe vi bør lære av her i Norge, mener Lars Grini. Han har nylig vært på besøk hos en venn på et sykehus i Norge, hvor han ble provosert over maten som serveres til de syke.
– Det er skremmende å se maten på sykehusene. Den er ikke sunn. Her må noe gjøres! Når du våkner opp fra koma, er det første du ser mat som, etter min mening, er maten som fikk deg til sykehuset til å begynne med, sier Grini. Han har en venn som nettopp fikk hjerteinfarkt og hjerneslag. Det første måltidet han fikk på sykehuset, bestod av noen fullstendig utkokte grønnsaker, litt kjøtt, poteter med ferdigsaus og karamellpudding til dessert. 
Grini og dr. Darling mener at pasientene heller bør få ferskpresset grønnsaksjuice, mye ferske grønnsaker, spirer, nøtter, bær og litt frukt. I stedet for bare å fikse symptomene bør helsepersonalet spørre: Hva er grunnen til at kroppen reagerte slik?
– Kroppen har sannsynligvis fått noe den ikke likte, og den har fått dette gjentatte ganger over flere år. Klart vil det påvirke helsen. Det gamle uttrykket «du er hva du spiser» er mer sant enn du tror, sier Grini.

Minst 50 prosent levende
En god del mennesker legger om til et levende mat-kosthold fordi de er syke.
– Skal du bruke levende mat som en medisinsk kur, bør du legge om til 100 prosent levende mat. Da hjelper det ikke med en delvis tilnærming, ifølge dr. Darling. Som lege jobber han mye med å veilede kreftpasienter om ernæring.
Hvis du bare vil bruke levende mat som detox-diett, ønsker mer energi og bedre livskvalitet, er det ikke nødvendig å legge fullstendig om til levende mat for å merke forskjell.
– Minimum konvertering for å få en gevinst du merker, er å la 50 til 60 prosent av maten din være levende, sier Grini.
Start gjerne med en ferskpresset juice presset i egen juicemaskin og spirer om morgenen. De pasteuriserte og såkalt «ferskpressede» juicene er ikke levende, for de er varmebehandlet over 42 grader. Dermed er de verdifulle enzymene og de fleste næringsstoffene ødelagt. Siden kan du gå over til salat med dehydrert brød eller en fyldig smoothie til lunsj. Etter hvert som du lærer å lage mer levende mat, kan du gå over til for eksempel ukokte gryteretter, dehydrerte pizzaer og grønnsakspastaer til middag. Til kvelds kan det kanskje friste med en deilig suppe med ferske, ukokte grønnsaker eller en «levende kake» med agavenektar, frø, frukt og nøtter i stedet for mel, sukker og smør.

Gjerne detox først
Selv om du ikke føler deg syk, betyr ikke det at du er 100 prosent frisk. Husk at tretthet og lite overskudd også er varsel på at kroppen ikke fungerer optimalt.
– Ingen er helt friske. Du vet ikke helt hva det vil si å være frisk, før du har vært det, sier Lars. For best mulig effekt av levende mat anbefaler han alle å gå igjennom en detox-periode først. Da følger du en strikt levende mat-diett i to til tre uker, hvor du drikker grønne juicer og gjerne faster et par dager. Slik får kroppen kvitte seg med avfallsstoffer.
– Den første uken jeg gjorde dette selv, ble jeg syk og klarte nesten ikke å komme meg opp fra senga. Den andre uken kjente jeg meg litt bedre, og den tredje uken ropte jeg: «Hva skjer?» Duracell-kaninen var tilbake, forteller Lars.

Kan skeie ut i blant
Før Lars la om sitt kosthold til cirka 60-70 prosent levende mat, måtte han ha tre kopper kaffe før han begynte å fungere på morgenkvisten. Nå er han lys våken før han har vært i dusjen. Men også han kan dabbe av en gang i blant, spesielt i helgene og når han er på besøk hos venner.
– Jeg kan plutselig skli ut fullstendig, for jeg er ikke motstander av å ta et glass vin eller en sigarett. I blant kan jeg sitte å tygge i meg en stor biff, drikke vin og smile like godt. Men så blir jeg smådårlig neste dag og angrer litt, sier han. Siden kroppen hans sier så klart ifra, går han raskt tilbake til sin energigivende levende føde.
– At man skeier ut litt en gang i blant, er ikke så farlig. Det du gjør til daglig, er det viktigste, mener Lars. Selv om han virker kjernesunn, vil han ikke kalle seg selv en ekte veganer. For han har ikke sluttet med noe som helst, verken kjøtt, fisk eller vin – han spiser bare veldig lite av det.
– Å slutte med noe blir tvang. Jeg slutter ikke med noe, selv om det godt kan gå et par uker eller en måned mellom hver gang jeg spiser kjøtt, sier han. Likevel holder han seg nesten alltid unna hvitt sukker, hurtigmat og melkeprodukter. Melkeprodukter inneholder kasein, som ifølge Kina-studiet nevnt ovenfor er kreftfremkallende.
– Du får meg ikke til å spise en pølse i brød eller en McDonald’s-burger. Hvitt sukker er forferdelig. Det er gift, sier Lars. Stort sett holder han seg til grønnsaker, nøtter, nøttemelk, bær, litt frukt og spirer i alle former – spirede frø, hele korn, bønner, erter og linser.

Bli yngre og få normalvekt 
Det er nå snart to år siden Lars la om til levende mat. I begynnelsen merket han stor forskjell. For det første gikk han ned i vekt veldig fort – 12 kilo på to måneder. For det andre følte han seg mye yngre og lettere i kroppen.
– Veldig mange kom og spurte hva som hadde skjedd med meg. Huden begynte å glatte seg ut, og folk mente jeg så yngre ut. Energinivået gikk rett i været, og jeg kjente at kroppens funksjoner, ledd og muskler ble bedre. Når du begynner med levende mat, er det ikke mye som skal til. Foryngingen skjer utrolig fort, sier han.
For bare halvannet år siden var Grini en travel forretningsmann. Han drev et IT-firma og var med på å starte Norges største e-handelsselskap. Her hadde de over 120 ansatte og kontorer i 17 land, med Arne Næss som styreformann. Lars fløy rundt i dress over hele verden. Men etter hvert ble han overvektig og syk av all reisingen, stresset og den dårlige fly- og hotellmaten. Til slutt veide han over 90 kilo, som er mye for en mann på 1,73 meter. Siden han la om til levende mat, har han gått ned 20 kilo til sin trivselsvekt.
– Hvis du er overvektig, vil levende mat veldig raskt gi deg riktig vekt. Er du undervektig, får du vekten opp. Du finner den vekten du skal ha. Kroppen kommer i en naturlig balanse, og da fungerer den. For med levende mat spiser du ikke mer enn du trenger, sier Lars.

Lær å lage mat på nytt
Hvis du vil legge om til levende mat, er det viktig å være leken og tørre å prøve nye ingredienser og uvanlige kombinasjoner. Mange tror det blir kjedelig å gi opp så mye mat. Men egentlig får du tilgang til et hav av spennende oppskrifter og en helt ny verden av mat.
– Jeg synes aldri det har vært kjedelig å lage eller spise levende mat. Men du må lære deg å lage mat på nytt, sier Lars.
Både han og Christian er enige om at en gradvis overgang til levende mat er det beste, i stedet for å si at alt annet er forbudt og sulte seg. Bruk gjerne et halvt år på omleggingen. Men er du syk med en alvorlig diagnose og vil bruke mat som en del av din medisin, må du gjøre en raskere og mer gjennomført overgang. At rå veganmat er det optimale for mennesket, er guttene i Lev Yngre sikre på. Men det er opp til deg hvor mye du vil ha, og hvilke resultater du ønsker. Bare husk at levende mat ikke bare er en diett – det er en livsstil.

Rå sushi
nori-ark
solsikkepaté (se under)
agurk
avokado
spirer
pepperrot
wasabi
soyasaus

1.  Hakk opp alle grønnsaker i fine strimler.
2.  Spre litt paté over den ene enden av et nori-ark. Ha over grønnsaker. Bruk en sushimatte og sørg for at den er stram når den rulles. Ta litt vann på fingeren og fukt kanten slik at den sitter sammen. Del i seks biter.
3.  Server med wasabi og soyasaus.

Her det kun fantasien som setter begrensninger. Prøv deg gjerne frem med dine favorittgrønnsaker. Du vil bli forbauset over hvor lett det er å lage en sushirull som faktisk smaker som sushi.


Solsikkepaté:
1 kopp solsikkefrø 
½ kopp sesamfrø
2 fedd hvitløk
litt chili
litt fersk koriander
2 ss Braggs soyasaus (eller tamari/vanlig soyasaus)
1 ss olivenolje

Bløtlegg frøene minst 3–4 timer. Kjør alt i en blender til det blir en fin masse. Bruk pateen som pålegg på dehydrert brød eller knekkebrød (helst gluten- og laktosefritt). Pynt med grønnsaker og spirer. Den kan også brukes i sushi.

Dehydrert brød med currysmak
2 kopper valnøtter eller mandler
1 kopp linfrø
½ løk
3 fedd hvitløk
1 ss currypulver
1 ss tørket koriander
2 ss olivenolje
½ kopp vann

Bløtlegg nøtter og linfrø i 3–4 timer. Kjør i en kjøkkenmaskin til en deigaktig masse. Spre utover et ca. 2–3 mm tykt teflex-ark og tørk i en dehydrator i 3–4 timer på 42 °C. Snu så brødet rundt og la det ligge uten teflex-ark. Tørk videre på 42 °C i 4–5 timer til, eller til det er sprøtt.
Hvis du ikke har en dehydrator eller teflex-ark er det mulig å bruke bakepapir og en vanlig stekeovn på lav varme med vifte og med døren på gløtt. Her må du bare prøve deg frem litt. Dette er langt fra ideelt, så hvis du er seriøs med å gå over til levende mat, bør du anskaffe en dehydrator, mener Lars.

Grønnsakssuppe
Kok opp grønnsakskraft. Hakk opp grønnsaker som brokkoli, blomkål, salatblader, spirer, løk og andre grønnsaker du liker. Bland grønnsakene og ha dem direkte i suppeskåler. Hell over grønnsakskraften uten å koke grønnsakene. Slik bevarer du mer av næringsstoffene og enzymene i grønnsakene.

BLØTLAGTE FRØ
Alle nøtter og spirer bør bløtlegges minst 3–4 timer før de benyttes i matlagingen. Ved å gjøre dette fjerner du enzymet som holder dem i dvale, og gjør dem levende igjen. Tenk på hva som skjer med frø på bakken – de begynner ikke å spire og lage liv før de får vann på seg. Bildet viser hvordan du kan oppbevare bløtlagte frø, slik at de er klargjort for bruk i pateer, dehydrerte brød og andre godsaker.

DEHYDRERT BRØD
Dehydrert brød lages med en spesiell dehydrator. Du kan lage dehydrerte brød av det meste. Brød laget av frø og nøtter er godt. Lars tipser om at valnøtter er spesielt godt i brød.

SPIRER
Spirer er fulle av enzymer og svært rike på næringsstoffer. Du får kjøpt mange forskjelllige typer som alfalfaspirer og mungbønnespirer i butikken. Det er også veldig enkelt å spire selv hjemme på kjøkkenet. 

INCABÆR
Incabær og macadamianøtter er deilig snacks det er lett å bli helt hektet på.

HVETEGRESSJUICE
Hvetegressjuice er noe av det sunneste du kan drikke. Den er tilberedt i en spesiell hvetegressjuicer, og kan ikke presses i vanlig juicemaskin.

For å lese mer om levende mat, få oppskrifter og inspirasjon, se hjemmesiden til Lev Yngre: www.levyngre.no.

«Dette MÅ være den enkleste måten å bli litt mer sunn på. Samme metode kan benyttes på for eksempel indisk curry, kinesisk eller nesten hva som helst. Selv lager jeg masse curry på denne måten, og ingen har klaget over mangel på stekt kjøtt eller kylling hittil.»
– Lars Grini

«Målet mitt er å bli 100 år og fortsatt ha sex og fortsatt jobbe. Hvorfor ikke? Jeg ser ikke noe poeng med å sitte på gamlehjem og tygge piller.»
– Lars Grini

«Innvendig ligner vi mer på en ku enn på en løve. Da bør vi kanskje tenke på å spise som en ku også.»
– Lars Grini

«Det finnes mer enn nok vitenskap og fakta som støtter teorien om at levende mat er den beste og mest optimale dietten for mennesket.»
– Dr. Christian Darling