Kvistgjengere: Finner vann, stråling og energi med kvister

Tekst og foto: Birger Heiberg, bheiberg@online.no

I gamle dager var det vanlig å bruke ønskekvister for å lokalisere vann, særlig ved nybrott. Moderne mennesker fnyser av dette, siden vi ikke har teknisk utstyr som kan måle energiene. Men det finnes enda folk som stoler på kvistene som redskap til å finne både vann, jordstråling og energier.

Før i tiden var det god energi kua la seg til rette på gresset en satte opp huset, og der hunden la seg til å sove satte en sengen. Hvis katten lå i godstolen, flyttet man stolen. Dette var noe «alle» visste en gang i tiden. I dag fnyser både myndigheter og bygningsfolk av slikt. De har ikke apparater som bekrefter gode eller dårlige steder å oppholde seg på eller bygge hus.
Kvistgjengerne, derimot, har svaret. De bruker sin ønskekvist til å lokalisere jordstråling, og hevder med styrke at dette bidrar til bedre helse. Vi spør dem: Hva er så spesielt med fenomenet ønskekvist, og hvordan kan det brukes som en hjelp i menneskers daglige liv?
Vi vet at ønskekvister ble benyttet i gamle dager for å finne vann. Det var vel ingen bygd uten en kar med kvist som ble tilkalt når nybrott skulle til. Var det vann på tomten? Uten en brønn i nærheten var det vanskelig å bygge og bo.
I de senere år har man blitt mer oppmerksom på jordstråling, som kan påvirke folks helse i negativ retning hvis det blir for mye av den. Dagens kvistgjengere bruker ikke kvisten til bare å finne vann – de finner også jordstråling, leylines (jordens akupunkturlinjer og punkter) og gode og dårlige energipunkter.

En del av livet
Vi har møtt to dedikerte herrer fra Kvistgjengerforeningen en forsommerdag på Nøtterøy. Nils Kåre Sunde og John Iversen stilte velvillig opp.
– Jeg husker naboer fant vann ved hjelp av ønskekvist da jeg var liten. Det var rart, men likevel helt naturlig., forteller Nils Kåre Sunde.
– Vi guttene kunne eksperimentere ved å tegne et kart over en gård i grusen, så brukte vi kvist til å finne bekken. Etterpå sjekket vi kartet med terrenget, og bekken var der den skulle.
Sunde legger til at det han ble godt voksen før han tok opp igjen praksisen å bruke ønskekvist. Etter hvert ble det et kurs hos Walter Krauss (se ramme) gjennom vinteren 2000-01.
– Det var et meget grundig kurs hvor vi lærte det meste om jordstråling, hvordan den kan påvirke helsen og ikke minst hvordan finne den.

Dårlig søvn
En gang på begynnelsen av 80-tallet John Iversen jeg oppmerksom på jordstråling og hvordan man kan bruke kvist for å lokalisere denne. Ved hjelp kvistene mener han at han fikk hjelp til å bedre sin nattesøvn.
– Jeg har sovet dårlig hele livet. Som elektroingeniør har jeg en egen nysgjerrighet på hva kvistfenomenet er. Jeg brukte kvist for å finne ut om mine søvnproblemer kunne skyldes at jeg sov på krysningspunkter av jordstrålingslinjer. Det endte med at jeg flyttet sengen, da fikk jeg nattesøvnen tilbake, sier han.
John Iversens elektroingeniørutdannelse har ledet ham til å forske litt på om strøm fra ulike strømspoler kan jevne ut og redusere jordstråling. Målet er at apparat som kan benyttes i hjem der det ikke er mulig å ommøblere.
– Jeg er ikke i mål på dette, men kanskje snart, sier Iversen og smiler lurt.

Økende stråling
I tillegg til jordstråling, som har vært til stede bestandig, har vi de siste 20-30 år i tillegg fått stråling fra mobiltelefoner, trådløse nettverk og ikke minst trådløse telefoner i hjemmet. Dette kombinert med allerede eksisterende jordstråling, er en sterk medvirkende årsak til økningen av diverse diffuse lidelser som vi har sett en kraftig oppblomstring av de senere år. Både Sunde og Iversen er samstemte i at lidelser som fibriomyalgi, skjelettplager, depresjoner, utbrenthet, og ikke minst el-overfølsomhet finner sin årsak i en kombinasjon av økende stråling og kjemisk ubalanse i kroppen.
– Vi må huske at menneskekroppen er en kombinasjon av kjemi og strøm. Hvis en eller begge av disse elementene er i ubalanse, vil det før eller siden oppstå sykdom, hevder Sunde.
– Mange el-overfølsomme hadde det bedre når flyene stod askefaste for en tid tilbake, legger Iversen til. Husk at radarer er i drift hele tiden når flyene går.

Ujevn frekvens
Jordstråling oppstår langs såkalte Currylinjer, Hartmannlinjer og vannårer. Strålepunkter oppstår der linjer krysser hverandre.
– Jordstrålingslinjer har meget ujevn frekvens. Det er antagelig dette som gjør at de skaper plager for mennesker, sier Iversen, og tilføyer at man ikke egentlig vet hva slike jordstrålingslinjer er godt for, eller hva som gjør at man kan lokalisere dem.
– Kattene liker seg på Currykryss, kanskje de bruker linjene som en slags usynlig telegraf for å spore opp byttedyr og orientere seg. Hvem vet?, spør Iversen.

Vann, kroppens viktigste element.
Siden menneskekroppen er en bioelektrisk konstruksjon har Nils Kåre Sunde interessert seg spesielt for hvordan kvaliteten på drikkevannet er rundt omkring. Rent vann er helt essensielt for at kroppen skal fungere skikkelig. Urent vann fører til opphopning av ulike slaggstoffer i kroppen, samt tungmetaller. Begge deler medfører en ubalanse i kroppens kjemiske sammensetning, som igjen blir sensitiv for jordstråling. Medium fikk se en demonstrasjon der Nøtterøys drikkevann ble testet. Vi ble ikke imponert over kvaliteten, for å si det mildt.
– Rent vann og strålingsfri sengeplass er den beste begynnelse for å gjenskape en god helse, understreker Sunde.

Jordstråling
Jordstråling oppstår langs såkalte Currylinjer, Hartmannlinjer og vannårer. Strålepunkter oppstår der linjer krysser hverandre. Et såkalt superkryss defineres som et punkt der både Currylinjer og Hartmannlinjer samles i et punkt. Får man en vannåre i tillegg, så er stråling så komplett som den kan bli.
En Currylinje har sitt navn etter Dr. Manfred Curry (1899-1953), som påviste linjene i sitt forskningsarbeid om jordstråling. Currylinjer strekker seg 45 grader i forhold til nord-syd-aksen i et rutenett med cirka fire meter mellom linjene.
En Hartmannlinje har sitt navn fra Dr Ernst Hartmann (1915-1992), en kollega av Dr. Curry. Disse linjene går nord-syd og øst-vest. Linjene har cirka tre meters mellomrom.
Det finnes ikke noe måleapparat som kan bevise at disse linjer finnes. Eneste måten å lokalisere dem på er ved hjelp av kvist, eller pendel. Dette har selvsagt ført til tradisjonell vitenskap ikke anerkjenner eksistensen av linjene, eller av jordstråling som sådan.


Walter Krauss (1950-)
Walter Kraus er en av de fremste fagpersonene i Norge når det gjelder elektromagnetisk forurensing. Han har tysk bakgrunn, men har bodd og arbeidet i Norge siden 1982.
Han har i mange år befattet seg med elektromagnetisk miljøforurensning og relaterte helseproblemer. Kraus har skrevet en rekke artikler i fagtidsskrifter og i dagspressen om emnet, i tillegg til boken «Mobilstråling», Spartacus forlag 2009.
(Kilde: www.spartacus.no)


Svensk undersøkelse
På begynnelsen av 1990-tallet ga den svenske stat Dick Sjöberg oppdraget å finne sammenhenger mellom jordstråling og folks helse. Bakgrunnen var 80-tallets begrep «syke hus», hvor man satte søkelyset på moderne bygningers innvirkning på helsen, særlig allergier. Undersøkelsen konkluderer ikke, men viser med all tydelighet en sammenheng mellom jordstråling og helse. Det ble brukt ønskekvist og radio (radiosignaler blir forstyrret langs de ulike linjer) som redskaper i undersøkelsen. Skrivelsen heter: «Kan hälsan påverkas av naturens fält?», og kan fås ved henvendelse til Norsk Kvistgjengerforening.


Er du interessert i å komme i kontakt med mennesker som kan jordstråling og bruk av ønskekvist, finner du mer her: www.kvistgjenger.no.