Lærer å lytte til kroppen

Tekst og foto: Merete Evertsen

Som avspenningspedagog hjelper Tove Utne mennesker med å lindre smerter gjennom samtaler og øvelser. Hensiktet med behandlingen er å få kontakt med egen kropp, og erfare hvordan kroppen fungerer i samspill med psyken og omgivelsene.

I voksen alder bestemte Tove Utne (64) seg for å gjøre noe nytt i forhold til sin arbeidssituasjon. Hun hadde et ønske om å jobbe med mennesker. For å få det til, måtte hun gjøre noen dristige endringer i livet sitt. Vi møtte henne på Sinsen i Oslo der hun i dag har sin egen praksis som avspenningspedagog.
– Da jeg var 43 år, var jeg lei av å jobbe på kontor. Jeg følte for å videreutvikle meg, smiler Tove. Dermed sa hun opp kontorjobben sin og fikk en femti prosent stilling som assistent innen fysioterapi. Hun ville jobbe med mennesker, men visste ikke akkurat hvordan eller i forhold til hva.
– Jeg ville prøve meg litt frem. Da jeg fikk høre om utdannelsen som avspenningspedagog, ble jeg skikkelig tent. For første gang følte jeg at jeg var havnet på riktig hylle i livet. Jeg begynte å kose meg skikkelig i voksen alder, ler hun. Dermed dro hun til København i Danmark for å ta en treårig bachelor i avspenningspedagogikk.

Ser mennesket som helhet
Det viktigste for Tove var at hun sluttet å jobbe med «papir,» og kunne konsentrere seg om mennesker. Avspenningspedagogikk er en læreprosess som gir bevissthet om kroppens og sinnets reaksjoner og muligheter. Fagets vitenskapelige grunnlag er bevegelsesvitenskap, pedagogikk, psykologi, sunnhetsvitenskap og naturvitenskap.
– Avspenningspedagogikk ser mennesket som en helhet. Det var det som gjorde at jeg syntes studiet og utdannelsen virket så spennende. Jeg angrer ikke en dag, smiler Tove, som ønsker at folk skal få et mer bevisst forhold til kroppen, men ikke i tradisjonell forstand.
– Det er mye fokus på kropp i dagens samfunn. Det som er synd, er at fokuset ikke hjelper oss til å bli bevisst vår egen kropp innenfra og ut. Viktigheten av trening hører vi om daglig. Kvinner skal ha utdannelse, en rik mann, fin kropp og så videre. Det vi bør ha større fokus på, er sanseligheten av kroppen vår. Den delen har vi glemt, mener hun.

Myk behandling for alle
Vi har alle kjent på, i alle fall hørt om, tidsklemma, om stress og press fra omgivelsene rundt oss. I media kan vi lese om at det stilles høye krav til å leve det som anses for å være et fullverdig liv i dagens samfunn.
– Stress i alle former gjør at vi spenner kroppen. Om du går med spenningene lenge nok, kan de skape fysiske smerter. Man kan føle seg utbrent, ha konstant hodepine, ME (utmattelsessyndrom), nakkeskader eller man kan ha hatt en traumatisk opplevelse. Vi mennesker har en tendens til å undertrykke smertene og kjøre på enda hardere for å kunne håndtere hverdagen, sier Tove.
Hun mener at folk i alle aldre kan ha utbytte av avspenningspedagogikk. Gjennom samtaler og forskjellige øvelser kan behandlingen hjelpe til med å redusere stress og lindre smerter. Man kan også finne årsaken til til spenningene og komme i kontakt med seg selv igjen.
– Hensikten med behandlingen er å få kontakt med egen kropp, samt å lære og erfare hvordan kroppen fungerer i samspill med psyken og omgivelsene. Avspenningspedagogikk er en myk form for behandling. Ingenting skal brytes på plass, verken av muskler eller skjelettet. En behandling gjør aldri vondt, forteller Tove.

Muskulær ommøblering
Både samtaler og øvelser er viktige deler av behandlingen. Men først begynner Tove med å observere hvordan man bruker kroppen.
– Det handler om å være elastisk slik at man ikke sliter for mye på leddene. Jeg bruker å si at vi foretar en muskulær ommøblering. Jeg begynner med å se hvordan folk går – ben kan gå ut eller inn. Jeg ser på knær, hofter og rygg. Mye informasjon ligger i hvordan vi går, sier hun. Samtaler er også en veldig viktig del av behandlingen.
– Mye av tiden bruker vi til prat, forteller Tove. I alle fall de første 30 minuttene av hver behandling går til å bli fortrolig med hverandre gjennom samtaler.
Hjemmelekser er også en viktig del av opplegget. Klientene må gjøre et par øvelser mellom hver behandling.
– Måten folk gjør øvelsene kan også fortelle meg mye om hvor spenningene ligger i kroppen, sier Tove. Hun mener at avspenningspedagogikk bygger opp et gjensidig tillitsforhold mellom klient og behandler.
– Dette er en rolig form for behandling. Det gjør at folk raskt blir tryggere på meg som behandler. Man blir også raskt bevisst på seg selv og sin egen kropp. Jeg drar aldri så hardt at jeg drar noe på plass. De aller fleste synes det er veldig behagelig å få behandling. Behandlingen er lagt opp slik at alt skal foregå i kundens tempo, både fysisk og psykisk.

Lite kjent yrkesgruppe
Avspenningspedagogikk er en lite kjent yrkesgruppe. Tove mener folk kan dra en fordel å bli bedre kjent med dette.
– Helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplasser burde kanskje se videre i forhold til fysioterapi. Vi har mye å lære bort i forhold til riktig bordhøyde, stol, luft, pauser og så videre. Det kan som oftest tilrettelegges bedre på en arbeidsplass for å unngå belastningsskader og sykmeldinger. Det lønner seg å forebygge. Måten man forebygger på er å være bevisst kroppen sin, mener Tove.
– Det er en prosess å lytte til kroppen sin. Men de aller fleste av oss setter for store krav til oss selv. Det viktigste er likevel å få et overblikk over helheten. En tennisalbue kan stramme fra nakken, og da nytter det ikke å behandle bare albuen. Jeg kan lære bort en del teknikker, som kan bli en del av prosessen ved å lytte til egen kropp. For eksempel er ridning veldig godt for de som har vonde rygger. Det holder ryggen smidig gjennom bevegelse. Det handler om å være elastisk i muskulaturen sin.

Pusteøvelser
Avspenningspedagogikk går ut på å få kropp og sinn i balanse. Her anses også pustemåten vår som veldig viktig.
– Får vi ikke pustet skikkelig, vil blodsirkulasjonen bli tilsvarende dårlig. Pusteøvelser er egentlig trening. Det er bare en annen form for trening enn aerobic. Aerobic kan du gjøre dersom du har et mål om å bli slank. Men når det kommer til avspenningsteknikkene, er det ingenting som går fort.
Mange tror kanskje at vi alle har overspente muskler. Man er stiv i rygg, nakke eller i en arm. Men det finnes også slapp muskulatur som behøver oppstramming.
– Noen blir overspent i muskulaturen. Det innebærer at muskulaturen har mistet mye elastisitet. Er man underspent vil muskulaturen være slapp, og ikke trekke seg like lett sammen. Da kan man ende opp med å ha en litt slapp holdning, forklarer Tove. 



Dette er avspenningspedagogikk 
Avspenningspedagogikk er en læreprosess som gir bevissthet om kroppens og sinnets reaksjoner og muligheter. Fagets vitenskapelige grunnlag er bevegelsesvitenskap, pedagogikk, psykologi, sunnhetsvitenskap og naturvitenskap.
For mer informasjon, se: www.pustut.no
Kontakt gjerne Tove på e-post tokarutn@online.no