Glimt fra indisk astrologi

Tekst: Christian Paaske

I India var det en gang en konge som hadde hørt om en berømt astrolog som levde et tilbaketrukket liv langt ute i jungelen.

Sammen med sin nærmeste rådgiver bestemte kongen seg for å oppsøke astrologen, men kledde seg ut som en fattig bonde for ikke å vekke mistanke om sin kongelige herkomst. Da astrologen gikk til verks for å tyde fortid og fremtid, stakk han bare en pinne i bakken. Lengden på pinnen og lengden på skyggen den kastet på bakken ga ham all informasjonen han trengte om solsystemet og planetenes innbyrdes forhold. Det var hans astrologiske koordinatsystem som ga ham et øyeblikkshoroskop for sitt indre øye. Det var nok til å fortelle de besøkende at under deres forkledning befant det seg en konge og hans rådgiver, og derfra kunne møtet fortsette med lydhøre tilhørere med en astrolog som hadde satt seg i respekt fra første øyeblikk.
Den indiske yogien Paramahansa Yogananda, kanskje mest kjent for den legendariske boken «En yogis selvbiografi» hadde flere elever. En av dem er Donald Walters, mer kjent som Swami Kriyananda. Han var en gang på reise i India og opplevde en helt spesiell gren av indisk astrologi. For flere tusen år siden, helt tilbake til den vediske perioden, levde en vismann og astrolog kalt Bhrigu. Han skal ha vært den første i historien som lagde horoskoper og som forutså fremtiden. Han skal ha lagd ikke mindre enn 500.000 horoskoper, muligens ved hjelp av assistenter, og dette er nå gjemt i hemmelige biblioteker på støvete pergamentruller godt bevoktet av ulike braminfamilier i India. Det mest spennende med disse horoskopene er at de er skrevet for fremtidige personer, samt med detaljer om når vedkommende vil henvende seg til Bhrigu arkivene for en forespørsel.
Det var her Swami Kriyananda henvendte seg og fikk en lang og detaljert beskrivelse av livet og hva som skulle skje i fremtiden. Alt sammen fra et horoskop angivelig skrevet for flere tusen år siden, og som også forutså at han ville komme på akkurat den dagen og be om dette horoskopet. Swami Kriyananda fikk også vite at han hadde en bror som døde under svangerskapet, hvilket var en opplysning han på det tidspunktet ikke kjente. Dette kunne moren senere bekrefte.
Bhrigu-samitha, som disse bøkene kalles, finnes i flere utgaver spredd blant flere familier i India, og utfordringen er å skille de ekte fra svindlerne. For ikke å bli lurt, bør man ta med en sanskritkyndig siden spådommene er skrevet på dette språket. Om det var de ekte Bhrigu arkivene Swami Kriyananda kom over, eller en av Indias mange trollmenn med sans for å gi de synske ferdighetene sine litt ekstra mystisk innpakning, forblir et åpent spørsmål. Imponerende var det i hvert fall.