Katten Lilly og naturvitenskapen

Tekst og foto: Birger Heiberg, birger.heiberg@mediumforlag.no

Hjemme hos meg har vi fått et nytt familiemedlem; katten Lilly. Hun er av tydelig blandingsrase, med mange av regnbuens farger, men like fullt av den beste familie. Hun var noen måneder da hun kom i hus, likevel trippet hun fornøyd med halen i været rett inn i hos sine nye gemakker.

I løpet av de nærmeste dagene vår nye katt seg kjent overalt, og ingenting i huset var av en slik karakter at hun vek unna. Hun fant fort ut hva som var godstolen, og la seg selvsagt til rette der når det var hviletid. Vel så fascinerende er det å iaktta henne når hun skal foreta et noe utfordrende hopp, som fra gulvet og opp på en hylle med bare noen få cm ledig plass. Etter et par forsøk treffer hun som om hun aldri skulle gjort annet. Ingenting er i utgangspunktet umulig i Lillys katteverden. Og det er her vi mennesker har noe å lære.
Mange lesere lurer kanskje på hvordan i all verden denne artikkelforfatteren skal kunne klare å vri seg fra katten til noe alternativt, og jeg lurer i grunnen litt på det selv også, men i dag var det slik at det var katten jeg fikk beskjed om å bruke som utgangspunkt, så da blir det nok bra til slutt. I skrivende stund har Lilly lagt seg vel til rette i sfinxpositur like ved datamaskinen. Hun ser bort på meg med en ganske så selvfølgelig mine, og jeg føler meg i grunnen litt satt ut, men det får så være.

Alternative tanker i media
Det jeg foreslo for meg selv å skrive om, var det alternatives plass i media, så hvor denne katten kommer inn i bildet skal bli spennende å se.
De siste uker har vi kunnet bivåne det under at alternative tanker har fått plass i riksmediene. En gruppe som er imot vaksine har kommet på NRK Østafjells tv-sendinger. Representanter fra den samme gruppen deltok i Tabloid på TV 2 kort tid etter. Programmet på NRK2 hadde både Marianne Behn og Dyveke Winge som gjester, selvsagt sammen med blant annet en skeptiker, men likevel. Hos Skavlan fikk prinsesse Märtha og Elisabeth Samnøy god tid til å utfolde seg. Alt dette i løpet av en tidlig uke i november. Hva er det som er i ferd med å skje?
At en prinsesse kommer på TV er ikke så rart i seg selv. Men at en gruppe som er mot vaksine for svineinfluensa kommer på riksdekkende fjernsyn, det er intet mindre enn et under. Takk til redaksjonen i NRK Østafjells for modig journalistikk.
Siden det nå ser ut til at det er noe mer allment akseptabelt å presentere alternative livssyn og helsesyn i riksmediene, må vi lære oss å smi mens jernet er varmt. Beste måten å gjøre det på er å være forberedt, fordi erfaringen viser at redaksjonene, særlig der hvor det skal være debatt, er utrolig flinke til å innhente skolerte opponenter. Når saken med Snåsamannen fikk mye sendetid var det en gjenganger at det satt en eller annen professor som debattdeltaker. På TV 2s Tabloid skulle en fersk debattant bryne seg mot selveste Karita Bekkemellom. NRKs I kveld hadde hentet inn Lars Petter Helgestad, leder i Humanistisk ungdom. Litt David mot Goliat ble det. Nå vet vi jo hvordan det gikk, og nå skal vi se om vi kan finne noen svake punkter i det etablertes menneskesyn.
Den alternative verden har et forklaringsproblem – enten vi liker det eller ikke. Mon tro om ikke den etablerte vitenskap også har det, bare vi kikker litt nærmere etter. Hvis vi i debatter kan vise til at den etablerte vitenskap også har sine svakheter, kan vi kanskje legge hele den dumme diskusjonen til side og begynne å konsentrere oss om viktige ting, som hvordan oppnå bedret livskvalitet, rettferdighet, sunn økologisk mat for alle og rom for at kjærlighet igjen skal bli den styrende kraften i verden.

Det rette spørsmålet
Det viktigste er ikke alltid å finne det korrekte svaret, men å kunne stille det rette spørsmålet. Min far var på mange måter en klok mann, men dette med mobiltelefoner skjønte han seg ikke på. Gang på gang kunne han sitte med en i hendene (gjerne min), riste på hodet og si; «hvordan er det mulig» – mobilteknologien altså. Jeg forsøkte å få ham til å glemme spørsmålet og heller spørre om hvordan man brukte innretningen. Men min far var alt for fastlåst i sin undring over selve teknologien til at han klarte å se for seg brukens velsignelse. Så fikk han da aldri mobiltelefon heller.
En lege jeg kjenner som en klok og innsiktsfull mann fikk høre om en akupunktør som hadde stilt en diagnose ved å kjenne på pulsen. Diagnosen viste seg selvsagt å være rett og legen ble hengende i spørsmålet om hvordan dette var mulig, det var for ham helt uforståelig at noen kunne kjenne på pulsen og deretter si noe om helsetilstanden til pasienten. Igjen galt spørsmål. Blås i hvordan det er mulig, lær teknikken, gå på kurs, utforsk, søk svaret i stedet for å bli hengende i spørsmålet.
I debatter på TV ser vi ofte det samme; det er de gale spørsmålene som blir stilt, og durkdrevne akademikere gnir seg i hendene på sin retoriske hjemmebane. Hvorfor? Fordi spørsmålene som regel er innefor det etablerte paradigmet – altså virkelighetsforståelsen. Dette blir jo helt feil for den alternative verden som befinner seg innenfor et annet paradigme. Det blir som ateisten som forsøker å avfrelse sognepresten – helt fånyttes.
Det rette spørsmålet er ikke hvordan noe er mulig, men at det er mulig. Hvis en pasient er helbredet for sin kroniske sykdom hos en alternativ terapeut, så er vedkommende helbredet. Blir man hengende i oppfatningen at det som har skjedd ikke er mulig, kommer man ikke videre. Tåpelig er det jo, uansett, å benekte at noen har blitt friske når de beviselig har hatt en sykdom tidligere og ikke lenger har symptomer på lidelsen. I stedet for å krangle, bli med den alternative utøveren på jobb og se hva som skjer. Motta selv behandling, kjenn hva som skjer. Vær nysgjerrig på den rette måten, i stedet for å klore seg fast i en etablert og utdatert virkelighetsoppfatning.
Nå skal vi tilbake til katten Lilly.

Bevissthetens sete
Alternativ forskning peker mer og mer i retning av at bevisstheten ikke har sete i hjernen, men et sted utenfor. Hjernen er altså kun en formidler av bevissthet, herunder hukommelse. Tradisjonell vitenskap kan pr i dag ikke peke på hvor i hjernen hukommelsen sitter. Årsaken er selvsagt at hukommelsen ikke er i hjernen. Det enkle svaret er ofte det beste. Tanken er at det vi fysisk ser rundt oss har en slags komplementær likeverdig del i det vi kan kalle et parallelt univers. I vår verden har tiden en dimensjon, mens det fysiske rom har tre, i denne parallelle verden er det omvendt, tiden har tre dimensjoner og det «fysiske» har en.
Kvantefysikere forklarer dette på en utmerket måte (se kommentarrute). I praksis kan vi beskue dette ved å observere en katt. Når Lilly bruker to sekunder på å forberede seg på å hoppe opp en hylle, og så lande med 100 prosent presisjon etter et hopp på 1,5 meter, kan man begynne å lure. Det skal fryktelig mange kalkulasjoner til for å beregne avstand, muskelkraft, senespenn, vinkel, landingsareal med mer, for å utføre selve hoppet. Det ville sannsynligvis tatt en ingeniør flere dager med de beste datamaskiner for å kopiere kattens regnestykke. Kattens hjernestørrelse tilsier overhodet ikke at en slik utregning er mulig. Så hvordan gjør den det?
Når våre beste alpinister setter utfor en bakke og med finstemt presisjon svinger seg nedover en fjellside, foregår det like mange kalkulasjoner, om ikke flere enn når Lilly skal opp på hyllen. Hvis man med bevisstheten skal komme seg ned fjellsiden går det fort galt. Informasjonen som gjør at alpinisten kommer seg helskinnet ned ligger ikke i hjernen. Den hastigheten neuroner beveger seg med for å gi et signal fra hjerne til muskel er alt for sakte til at alpinisten, eller katten, kan utføre det de gjør. Det er rett og slett ikke mulig, ifølge nyere alternativ forskning.
Katten har den fordel at den ikke behøver å tenke så mye. Katter er mystiske dyr som har kontakt med «den andre siden» i utgangspunktet, og kan etter et par forsøk raskt innhente nok informasjon til å foreta et perfekt halsbrekkende hopp. Alpinisten (og alle vi andre selvsagt) er befengt med en brautende dagsbevissthet, og må øve en stund for at instinktene – eller hva det nå er – kan ta over styringen slik at forseringen av fjellsiden kan foregå uten uhell.
Vitenskapen har ingen god forklaring på den presisjon som må til for å utøve kattens sprang eller alpinistens tur ned fjellsiden. Når tradisjonell vitenskap ikke kan forklare disse fenomener, kanskje den kan bli litt mer ydmyk når noen mener seg helbredet hos en alternativ terapeut? Oppdagelsen av denne parallelle dimensjon som huser en viktig del av oss, kan også være forklaringen på synskhet, muligheten for telepati, lese gjennom tiden og healing. Jeg sier ikke at dette er den endelige forklaring, men et skritt i en retning som det er verdt å bruke tid på, og det fine er at tanken er helt logisk.

Kollektiv bevissthet 
I en programserie på NRK kunne vi se mange av naturens undere. Ikke minst fugler i flokk som bedrev den flotteste formasjonsflyving mulig å oppdrive. Det samme under vann, fisker i kjempestimer som plutselig helt synkront skifter retning. Eller krokodiller som i flokk en gang i året oppsøker en elv og mesker i seg sprettende laks. Hvordan vet disse dyrene kollektivt hva de skal gjøre og hvor de skal bevege seg? Ikke har de språk, ikke har de dagsbevissthet, ei heller har de hjernekapasitet som skulle tilsi slike handlinger. Det eneste vi vet er at de kommuniserer på et eller annet vis, men hvordan aner vi ikke. Men likevel skjer det, rett foran øynene våre, vi kan derfor ikke avvise fenomenet.
Psykolog Carl G. Jung snakket mye om den kollektive underbevissthet, så fenomenet er ikke fremmed for tradisjonell vitenskap. Når fugler bedriver formasjonsflyging på høyt nivå, må det foreligge en slags kollektiv bevissthet, og/eller kommunikasjon. Fugler og mennesker er laget av samme stoff, sannsynligvis har også mennesker en kollektiv bevissthet, en slags hovedbevissthet vi alle kan koble oss opp mot, bevisst som ubevisst. Vi har jo hørt om massehysteri, kollektiv frykt, mobb som kommer ut av kontroll og i religioner hvor alle tror det samme uten å sette seg inn i ting. Hva da med sykdom? Har vi en kollektiv bevissthet der også kanskje? Noen land har jo mer av en type lidelse enn et annet tilsvarende land? Frykten for svineinfluensa er større i Norge enn i Danmark, og hos oss dør det langt flere. En sammenheng? Ingen vet, og det er poenget. Det er så mye vi ikke vet, og det burde den etablerte vitenskap også ta innover seg.

Leger vs alternativ medisin
Typiske skeptikere vil hevde at å gå til en alternativ utøver er direkte dumt og likestilt med å spille hasard med helsen. For, som de sier, det er legene som kan sine ting, de har mange år med forskning bak seg, det er velprøvd og vitenskapelig holdbart. Mon det. Det er ikke mange tiårene siden den vanlige lege måtte melde pass for sykdommer vi i dag ikke anser som noe problem. I særdeleshet gjelder dette betennelser. Antibiotika har revolusjonert legevitenskapen, derom hersker ingen tvil. De har også blitt meget gode med kniven. Akuttmedisinen som krever inngrep har reddet mangt et menneske. Felles for dette er at man ikke reparerer årsaken, men skadene. Det er også diskutabelt om en fysisk skade kan kalles sykdom.
En alternativ utøver finner ikke alltid ut hva som er galt, ikke bestandig klarer man å gi god hjelp heller. Det samme gjelder vel for en lege? Det er mange historier om leger som gjør fatale feil, som ikke klarer å stille en diagnose i tide, eller som direkte feilbehandler. Det er mange tilstander og lidelser som legevitenskapen ikke aner hva de skal gjøre med. Fibromyalgi, muskel og skjelettplager, diabetes, MS, astma og allergi, samt mange kreftformer. Legevitenskapen klarer ikke en gang å ta knekken på et skarve virus, og så mener de seg samtidig berettiget til å harselere med en som kan noe om urter, krystaller, soner eller yogaøvelser? Det er arrogant, i ordets egentlige betydning.
I tillegg vet vi i dag at mange av medikamentene som skolemedisinen ordinerer er det motsatte av helsebringende, spesielt over tid. Særlig gjelder dette antibiotika som viser seg å bli et alvorlig problem fordi bakterier blir resistente over tid, og da er det ingen skolemedisinsk behandling tilbake.
Poenget er selvsagt ikke å diskreditere legene, men å påpeke det faktum at litt mindre arroganse er på sin plass, og at det er et poeng å feie for egen dør før man begynner å feie for andres.

Katters vis
Vår katt Lilly er nok i stor grad som alle andre katter. Nyfiken, leken, uredd og kjærlig. Da hun kom til oss var det ingen tegn på sorg eller forvirring over alt det nye. Hun åpnet sine sanser og gikk løs på oppgaven med å bli kjent, både med stedet og med oss mennesker. Resultatet var at hun raskt ble en del av familien, og av den grunn like raskt kunne begynne å tilføre oss det hun hadde av evner og egenskaper. Det ble med andre ord en slags utveksling mellom katt og menneske. Og her lever vi da, i skjønn forening, to ulike arter med to helt ulike bevisstheter, side om side. Og nå skjønner sikkert leseren hvor jeg vil hen.
Når en katt og et menneske kan finne ut av det med hverandre, må da en lege og en utøver av alternativ medisin kunne gjøre det samme. Skolevitenskapen trenger bare å kikke litt på katten, så skjønner de hvordan det skal gjøres. Rett og slett å være åpen og nysgjerrig, uredd og kjærlig. Gå i møte med det man ikke kjenner med en optimistisk og lærevillig holdning. Det samme må vi gjøre, som er på den alternative siden. Vi må lære oss skolevitenskapens språk og vaner, holdninger og virkelighet. Da først kan vi diskutere på samme bane. Og kanskje kan vi møtes på midtbanen i stedet for å forsvare hvert vårt mål.
Lilly, du kjære magiske tidsreisende katt (sitat min sønn), så fikk du vist meg noe i dag også. Kanskje til og med en skolemedisiner kan lese om hva du viser, og neste gang, på TV eller i radio, undre seg sammen med andre «arter» med det felles mål å skape en bedre verden, for alle, men da må man først forstå at intet er umulig.
Godt nytt år til hver i sær.   

Den som virkelig har satt seg inn i mye forskning på kvantefysikk og tid/rom teori, er David Wilcock. Han er en meget kunnskapsrik ung mann med et forskersinn mange kunne ønske seg. I tillegg har han et klarsyn av de sjeldne. Jeg anbefaler på det varmeste leserne å bli kjent med hans arbeid. Du finner ham på www.divinecosmos.com