Hvem er du?

Tekst og foto: Birger Heiberg, birger.heiberg@mediumforlag.no

Er du sikker på at du vet hvem du er? At du har fri vilje, og at valgene du foretar deg, er et resultat av selvstendige frie prosesser? Vi lever i et demokrati, tenker du kanskje. I et slikt styresett er vi frie mennesker, kan tenke hva vi vil, gjøre (nesten) hva vi vil. Et menneske er i bunn og grunn et fritt tenkende og handlende individ. I hvert fall er det det de fleste av oss tror. Vi skal her bevege oss innom en måte å tenke på som kan virke vanskelig, skremmende og helt urimelig på mange.

Før vi definerer hvem vi er, må vi innom hva vi er. På skolen lærer vi at vi er et biologisk dyr på lik linje med alt annet som lever på denne planeten. Næring, vann og oksygen inn, handling og avfallsstoffer ut. Vi lærer også at hjernen er sete for bevissthet, og at tanker er elektriske impulser. Vi som art må innrette oss etter de fysiske lover som gjelder, herunder tyngdekraften og en rekke andre fysiske lover. Sykdom er noe vi alle må leve med, og de er forårsaket av bakterier, virus, miljømessige faktorer, arvelige faktorer eller genfeil.
Vi opplever verden omkring oss i 3D, forholder oss til tid og rom, fysiske forhold omkring oss og det vi kan kalle følelser. Summen av alt dette, samt all programmering (læring), utgjør hva vi er, hva vi gjør, hva vi tror, og hvordan vi forholder oss til alt utenfor oss selv. Alt dette hadde vært helt greit hvis det bare var slik det hang sammen. Det er bare det at alt dette vi her har nevnt, ikke eksisterer – det er kun en illusjon.

Alt er en illusjon
Alt du observerer utenfor deg selv, eksisterer kun i ditt hode og er delvis et resultat av din egen (tillærte) tolkning av de energiene som fysiske objekter innehar. Selv lys er en illusjon. Hvis du tar en lommelykt og lyser gjennom et støvfritt rom, ser du ikke selve lysstrålen, du ser den kun idet den treffer veggen eller noe annet du retter den mot. Idet den treffer et objekt, skjer det en energiendring i selve objektet. Det er denne din hjerne tolker som «lys».
Som vi tidligere har vært inne på i Medium: Det du tror er fysiske objekter, finnes ikke, skal vi tro kvantefysikken. Ser man på et hvilket som helst objekt i mikroskop, finner man til slutt et atom som i sin tur består av 99 prosent luft. Resten er partikler som igjen er ren energi.
Hvorfor man da opplever et bord som et bord eller en kropp som en kropp, er egentlig en gåte!
Det er et resultat av innlært og nedarvet tolkning av energier. Eller sagt på en annen måte: I hjernen sitter et «dataprogram» som leser energiene gjennom sansene og skaper et inntrykk av faste former, lys, luft, vann og alt annet som den ytre verden i vår virkelighet består av. Hva om vi byttet ut programmet? Det har noen forsøkt.
Forsøk viser at hvis man belyser froskeegg med en laserstråle som går gjennom en salamander, er det ikke frosker som klekkes, men salamandere. Man har rett og slett endret programmet som ligger i genene som skulle ha skapt en frosk. Moderne genteknologi gjør at vi får tomater som ikke råtner, kornsorter som er motstandsdyktige mot skadedyr og sikkert en hel rekke andre ting som vi ikke får vite. Man endrer rett og slett programmet – for det er det gener er – et stort «dataprogram» som forteller de ulike celler hva de skal være.
I mennesker har vi noe som heter stamceller. Dette er celler som ennå ikke har blitt til hår, negl, arm eller øye. De er helt identiske før «programmet» slår inn og forteller cellen hva den skal bli. Hvordan dette fungerer i praksis, vet ingen, i hvert fall ikke ifølge offentlige kilder som er tilgjengelig. Dette genprogrammet er også det som bestemmer når vi skal dø. Vi får høre at det er viktig med kosthold, mosjon og gode tanker for et langt og lykkelig liv. Dette skal motvirke harskning som finner sted i cellene og som til slutt fører til at organismen dør. Harskning kan også kalles oksidasjon. Oksygen holder oss i live og fører til at vi dør, ifølge læreboken. Men dette henger kanskje ikke helt på greip. Vi dør ikke med de samme cellene vi ble født med. De skiftes ut hvert syvende år. Så hvorfor begynner en organisme plutselig sitt forfall? Svaret ligger i hva som er programmert i genene. På samme måte som stamceller ikke aner hva de skal bli før programmet blir aktivert, så vet ikke de samme cellene at de skal dø før «dødsprogrammet» setter inn heller. Dette er jo særlig interessant med tanke på at de samme celler egentlig ikke finnes. 

Slekters gang
Det hender fortsatt at statskanalen NRK lager gode og opplysende programmer. Et av dem er «Hvem tror du at du er» som for tiden vises på søndagskveldene. Programmet tar for seg en rekke kjendiser, og vi følger deres aner bakover i tid, rett og slett slektsforskning.
De siste årene har denne artikkelforfatteren mer enn én gang lurt på hva det er som gjør at noen av oss mennesker når så mye lenger enn andre – lenger i betydningen av å bli kjent, tjene godt og få en fremstående posisjon i samfunnet, på den ene eller den andre måte.
Tilbake til slektsforskningen på NRK, da det kan se ut til at noe av svaret ligger her. Vi får følge den ene kjendisen etter den andre på sin reise bakover i tid, til historiske tider med mye slit, dårlige kår, stor fattigdom og hardt arbeid i ordets rette forstand. Men vi ser en trend. Nesten uten unntak har disse kjendiser mange bakover i sin slekt som viser seg å ha vært fremstående personer i sin tid og i sitt miljø. Finner man en bonde som tippoldefar, viser det seg at han var mer enn en bonde, gjerne politiker i tillegg, og selvsagt den i bygda som klarte å få mest ut av jorda. Finner man en sjømann, er det ikke en lettmatros det er snakk om, men rådgivende kaptein for samtiden, gjerne fotografert ved siden av en annen meget kjent nordmann.
Selvsagt er det også armod, men gjennomgående har disse kjendisene aner som klart har noe som skiller seg ut i den tid de levde i. De tilhørte, eller klarte å bli en del av, eliten i sin samtid. Poenget med dette er å vise at det ikke er tilfeldig at «kjendiser» er der de er. Det ligger rett og slett i genene, eller i «programmet» for den det gjelder.

Evner og egenskaper
På samme måte som gener, eller humane dataprogrammer om du vil, kan sørge for at en slekt til stadighet er mer fremstående enn en annen, kan gener også sørge for at noen aldri kommer seg frem – uansett evner eller egenskaper. Du har sikkert mange ganger tenkt at fremstående personer (kjendiser) har helt spesielle evner eller intelligens, og at dette er årsaken til at de er det de er. Slik er det ikke. Fremstående personer har ikke større evner eller kapasitet enn du og jeg. Det som skiller dem fra resten, er «dataprogrammet» som vi kan kalle elitegenet, som i større eller mindre grad og på ulike arenaer kan gi en fremstående posisjon i samtiden.
I det siste har vi da også stadig oftere konstatert at politikere, kunstnere og andre fremstående har slektninger som også er fremstående, om enn ikke så tydelig. Denne egenskapen er altså ikke noe som bare blir tildelt én person i en familie, men i grunnen alle i denne familien. Det som gjenstår, er graden og kanskje viljen eller uviljen til å være synlig.
Prins Williams forlovede er et litt ekstremt eksempel på dette. Først ble hun fremstilt som en kvinne av folket. Akkurat, så det skulle vi tro på? Så viste det seg da ganske fort at slik var det ikke. Hun hadde mange kongelige aner, blant annet en tipptipptipp som viste seg å være en despot og massemorder, et uheldig faktum for en kommende dronning. Derav forsøket på å fremstille henne som helt vanlig. Et annet ekstremt eksempel er hvem som blir amerikansk president. Hvis du tror at hvem som helst kan bli det, tror du feil. For det første må du tilhøre et hemmelig brorskap, for det andre må resten av dine aner gjøre det samme, og for det tredje bør du genetisk kunne knyttes til det europeiske kongehuset. President Bush jr. viste seg å være syvmenning av dronning Elisabeth av England. Internett er fullt av opplysninger om dette, noe selv Dagbladet benyttet seg av for en tid tilbake da de viste til slektskapet mellom mange av USAs presidenter.
Så hvorfor er det slik?

Arv og miljø
Hva skaper et menneskes personlighet? Er det arv eller miljø? Alt etter hvilken del av den moderne tid du går inn i, vil svaret variere. Inntil nylig har det vært politisk korrekt å hevde at miljøet står for 80 prosent og genene 20. Sikkert fordi miljø er noe vi kan styre og kontrollere, genene kan vi jo ikke endre (tror vi).
Så kommer for eksempel Harald Eia med sitt banebrytende program «Hjernevask» (2010) som ikke bare satte kjønnsforskere i Norge i et dårlig lys, men som også hentet frem forskning fra utlandet som med all tydelighet pekte i retning av at genene dessverre var langt mer styrende for menneskers personlighet enn det man trodde. Den som nå tenker at dette betyr at vi er låst og ikke har noen påvirkningsmulighet til å endre eget liv, må tro om igjen, men dette kommer vi tilbake til.
I en ideell og fri verden ville det vært slik at den som hadde spesielle evner, var den som fikk plass til å bruke disse til det beste for andre og seg selv. Demokratiets slagord er da også at det er nettopp slik. Det er muligheter for alle, det er vi opplært til å tro. Praksis viser noe annet. Det er ikke alltid de mest talentfulle som får plass i medienes søkelys, blir antatt til Høstutstillingen, får platekontrakt eller blir ansatt i viktige stillinger. Svært ofte er det omvendt, det er som regel de mest systemtro som får slike stillinger og posisjoner, uavhengig av evner og egenskaper.
Så sier da også mange kjendiser, særlig i musikkverdenen, at de har solgt sin sjel til djevelen. Frank Sinatra var båret frem av mafiaen. Overraskende mange amerikanske skuespillere og musikere dør unge, som regel fremstilt som overdoser og ulykker. Hva har de sagt eller gjort som fører til slikt? Går man ting nærmere etter i sømmene, ser man i mange tilfeller at ting ikke henger helt sammen.
Et av de mest kjente eksempler på dette er mordet på Marilyn Monroe, som det er klare indisier på var utsatt for massiv hjernevask eller «mind control», om du vil. I dag er det mange som hevder med styrke at hun var en slave for eliten og var i ferd med å avsløre dette da hun ble myrdet. Med andre ord, ting tyder på at vi ikke lever i en fri og ideell verden. Det er noe som styrer et eller annet sted.

Vår opprinnelse
Dette har vi omtalt mer utdypende i en tidligere utgave av Medium, men vi skal bare kort minne om det her. Det er mange kilder på at mennesket er et produkt. Altså at vi er genetisk fremstilt i den form vi fremstår i dag. De som gjorde dette, var entiteter som ikke har sin opprinnelse her på jorden. Ja, det høres fantastisk ut, men genetisk antyder nyere forskning at det er apene som stammer fra oss og ikke omvendt. Dessuten vet vi at mennesket, Homo Sapiens, oppstod plutselig for omtrent 400.000 år siden, et lite ubehagelig faktum som de offisielle medier helst unngår å nevne. Det er også nok av kanalisert informasjon, legender og gamle skrifter som underbygger påstanden om at vi er et resultat av genetisk manipulasjon.
Disse som gjorde dette, hadde en hensikt, og den var neppe å gi oss livets gave for å bruke fritt til glede og rekreasjon. Verdenshistorien er i grunnen en eneste lang lidelseshistorie med mennesket i hovedrollen. Det er kun i få deler av den moderne verden, som her i Skandinavia, at ting er noenlunde fredelig og de aller fleste har tak over hodet, helsevesen og mat på bordet. Derfor tenker vi sjelden på at vi i så måte tilhører en minoritet. Enhver har jo i og for seg nok med seg selv og «glemmer» fort de andre.   
Mennesket ble nok skapt for å kontrolleres, noe vi ser mange spor av i dag. Alle kjenner vi mennesker som føler de har liten innflytelse i eget liv og lurer på hvorfor ting skjer med dem. Ser vi rundt oss i verden, finner vi horder av mennesker som ikke har noen som helst medbestemmelse i eget liv. De er slaver av en virkelighet de selv ikke har skapt. Her på berget og i Vesten for øvrig er vi slaver av gjeld og politisk korrekthet, også omtalt som det kapitalistiske diktatur.
Vi er nok ikke helt herrer i eget hus. Noen har skapt oss, noen har satt begrensninger i denne skapelsen, og i våre gener ligger programmet som i en stor grad styrer hva vi er, hvem vi er, hva vi blir, og hva vi tenker. Vi har blitt datamaskinen, og ved tastaturet sitter noen vi ikke vet hvem er.

Vi sover i timen
Og sovemedisinene blir stadig mer sofistikerte. I mennesket bor en sjel. Det er den som animerer og gir liv til den genetiske skapelsen. Jo mer den våkner og kommer til uttrykk, jo mindre kontroll er det mulig å opprettholde. Det er mange måter å sløve oss ned på. Det er bare å ha nok kunnskap om hvordan vi egentlig fungerer. Denne kunnskapen lærer vi ikke noe om på skoler og universiteter, men resultatet ser vi – hvis vi bare løfter hodet lite grann.
Hvor mye av det som serveres på de mange TV-kanaler, har noen verdi i seg selv? Det meste er rent fordummende sirkus, og for tiden stadig mer seksualisert, noe som trigger reptilhjernen i oss (se tidligere utgave av Medium). Dette fører igjen til at vi fylles av frykt, handler uten å tenke og i det hele tatt fjerner oss mer og mer fra vår egentlige kjerne.
Informasjonsverdien av debatter og opplysningsprogrammer er omtrent lik null, da debattene er styrt og planlagt på forhånd, mens opplysningsprogrammene for det meste er laget for å tjene elitens agenda. Sjelden ser vi eller får innblikk i all den frie forskningen som også utøves i verden. Årsaken er ganske klar. Den frie forskning konkluderer nemlig ofte med det motsatte av hva den offisielle forskning kommer frem til. I en slik situasjon er mennesket sårbart og mottagelig for påvirkning.
Det heter ikke fjernsyns-«program» for ingenting, fordi det er akkurat det det er – noe som programmerer oss. Og hva blir vi? Mer og mer individualisert og egoistiske – en metode like gammel som moderne sivilisasjon, også omtalt som splitt og hersk. Og midt oppe i dette forteller vårt ego oss at vi har kontrollen. Din tanke er av deg – du er fri!
Det er mange måter å påvirke den menneskelige kropp og hjerne på, noe vi tidligere har beskrevet her i bladet, og vi minner kort om stråling fra mobiltelefoner, trådløse nettverk og i nyere tid sparepærer. Alle opererer på mikrobølgenivå på omtrent samme bølgelengde som hjernen har, for øvrig stikk i strid med råd fra Verdens helseorganisasjon. Dette fører til tankekjør, konsentrasjonsvansker, tretthet og i verste fall alvorlig terminal sykdom. Ikke et ideelt miljø for å finne ut hvor egne tanker og følelser har sin opprinnelse. 
Alle disse tingene høres destruktivt ut, og dessverre er det akkurat det det er. Får vi ikke snart øynene opp for denne virkeligheten som er beskrevet, er vi snart et slavefolk i en totalitær verden.

Løsning
Løsningen på alt dette er å begynne identifiseringen av hvem du er. På det personlige plan må det en større opprydning til. Skal vi bli de spirituelle vesener vi virkelig er, må vi først bli kvitt det vi ikke er, og det som ikke er av oss selv. Da holder det ikke med gode tanker og intensjoner, lysmeditasjoner og gode ordtak. Det kreves hardt arbeid – lenge.
Det finnes dessverre ingen raske og lettvinte løsninger som fører oss «hjem». Vi har drevet for vær og vind alt for lenge, og nærmer oss et kontinent vi ikke aner hvor ligger eller hva heter. Først må man være villig til å stille seg det litt skremmende og vanskelige spørsmålet:
Er det jeg tenker mine tanker?
Er mine følelser mine følelser?
Er de valg jeg tar, et resultat av min frie vilje, eller tror jeg bare at jeg er fri, mens jeg i virkeligheten er styrt som hvilken som helst datamaskin?
Dette er spørsmål en må våge å stille. Og blir du da ikke sikker på svaret, kan arbeidet begynne, som i korthet består av følgende punkter.

På det ytre plan:
•  Skru av fjernsynet med strømbryteren.
•  Bytt ut alt trådløst utstyr med apparater med ledning.
•  Ikke sov ved siden av mobiltelefonen.
•  Ikke bruk moderne sparepærer. Kjøp halogen.
•  Ikke bo i nærheten av mobilmaster og kraftledninger.
•  Spis mest mulig økologisk mat.
•  Bruk mest mulig naturmedisin. Les og lær, forstå og opplys deg selv.

På det indre plan:
•  Gå turer i naturen. Ikke for trimmens skyld, men for sjelens.
•  Bevisstgjør tanker som til stadighet gjentar seg, oppfatninger du har som du ikke kjenner opprinnelsen til, valg du har tatt som du i ettertid ikke skjønner noe av. Skriv det gjerne ned og systematiser det.
•  Observer deg selv og ditt virke. Slik blir du bevisst den delen av deg som observerer deg. Da lærer du etter hvert forskjell på egoet og selvet. 
•  Gjør gode ting, tenk med hjertet. Føl hva treet sender ut, kjenn at knopper brister. Bli treet, bli blomsten.
•  Lær deg å kjenne igjen energityver. Det vrimler av dem. Noen bevisste, noen ubevisste. Steng dem uansett ute, smil i sjelen og beskytt deg.
•  Lær deg å rense deg selv og dine omgivelser for uønskede energier.
•  Lær deg et praktisk håndverk.
•  Hugg ved og bær vann!

Sakte, men sikkert vil du etter hvert avdekke hva som ikke er av deg. Det vil ta tid, det vil bli nederlag, og i perioder vil du føle deg alene. Slik skal det være, fordi dette er en ensom prosess som i seg selv ikke kan gjøres sammen med noen. Årsaken er at man ikke skal bli den andre heller. Enkelte ting er bra å gjøre i fellesskap, ikke i stedet for å gjøre alene, men i tillegg til. Dette kan være turgåing, matlaging og innlæring av nye ferdigheter.
Hvis dette gjennomføres, vil du etter hvert se verden i et nytt lys, du vil huske hvem du er, du vil ikke lenger reagere med reptilhjernen, ditt ego mister helt sin makt, tiden vil endre seg, og du vil, når du ønsker det, kunne kommunisere med all energi rundt deg og umiddelbart forstå hvordan du skal virke i forhold til den. Først da begynner genene å endre seg som et svar på at du er herre i eget hus. Du vil antagelig bli langt eldre fysisk enn du ellers ville ha blitt, din helse vil drastisk forbedres, ditt behov for mat minskes, og din evne til å bidra i forhold til andre vil dramatisk forbedres. Uten ekte empati er verden fortapt. Så enkelt er det.

Epilog
Mange vil tenke at dette var vel dramatisk, vel negativt. Mitt svar til det vil være at det er synd, fordi det er overhodet ikke ment slik. Men det er en intensjon om å bidra til å fjerne noen enkle slør slik at ting kan settes i sitt rette perspektiv. Det er ikke det samme som at alt som her er sagt er korrekt, men retningen og hovedlinjene er korrekte. Hensikten er å hjelpe den enkelte til å vite hvem og hva de egentlig er, og det kan bare den enkelte vite etter at alt annet er skrelt bort. Den veien er en ensom vei fordi vi er så langt hjemmefra, og fordi vi er i ferd med å gå oss bort. Det er ikke lenger tid til å leke. Det er tid for å arbeide. Hardt.
Denne artikkelforfatteren har ikke bare skrevet dette med bakgrunn i egne undersøkelser og kunnskap, men også fått informasjon tildelt fra andre kilder som ikke for tiden har noen fysisk kropp. Hva som er hva, vil den enkelte kjenne igjen, og gjør du det ikke, så la det være den første øvelse på veien til å finne igjen deg selv.