Familien Lie er fortsatt i åndenes makt: – Vi bor i skrekkens hus!

Tekst og foto: Merete Evertsen, merete.evertsen@mediumforlag.no

I programserien «Åndenes makt» på TVNorge stiftet seerne bekjentskap med Nina Meldahl Lie (43) og Hans Tore Lie (44) som er plaget av voldsomme usynlige krefter hjemme i Namdalseid i Nord-Trøndelag. Lilli Bendriss fikk ryddet opp og sortert en del av kreftene som herjer på plassen, krefter som hun blant annet setter i sammenheng med samenes historie i området. Når det i etterkant av programmet er blitt en forverring av de ondskapsfulle hendelsene hjemme hos familien Lie, anbefaler Bendriss familien å kontakte Medium. Kanskje Medium kan hjelpe den forskremte familien som frykter for sin egen helse.

Nina er fortvilet og vet ikke sin arme råd. Etter besøket fra «Åndenes makt» synes problemene fra usynlige og ondskapsfulle krefter å tilta. Det til tross for at både Nina og Hans mener at Lilli Bendriss har gjort en fremragende jobb.
– Det var Lillis idé å ta kontakt med dere, for hun mente at Medium kanskje kunne hjelpe. Her er det krefter som herjer som ingen så langt har greid å temme. Mange ting har blitt bedre etter at «Åndenes Makt» var her, mens andre ting har blitt verre. Det er så ille at vi er redde når vi er hjemme i vårt eget hus.
Da jeg snakker med Nina på telefonen, har jeg akkurat slått av opptaket av «Åndenes makt»-episoden som omhandler besøket hos familien Lie, som dreier seg om samer og gand. «Å gande» eller «å sette gand» vil si å utøve trolldom ved å kaste vondt over folk, helt abstrakt.

Oppsummering
Men først en liten oppsummering av denne episoden av «Åndenes Makt». I 2002 møttes Nina og Hans, og Nina flyttet inn i Hans’ hus i Namdalseid. De fikk to barn, Marcus og Simen. Utgangspunktet var å få et rolig og trygt liv. Sånn ble det ikke. Hans Tore hadde eid huset i seks år før Nina flyttet inn, men han var lite hjemme på grunn av jobben som trailersjåfør, så han hadde ikke merket de underlige tingene som skjedde i huset. Nina følte seg ikke velkommen da hun flyttet inn, og etter hvert begynte både Hans og Nina å se skikkelser flere steder i huset. I trappa mellom første og andre etasje er det stor aktivitet. Skikkelser vandrer fram og tilbake i stua. Det er så konkret at de merker lufttrykket fra skyggene som passerer. Nina har også opplevd at en usynlig person har lagt seg i sengen hennes. Hun så at madrassen ved siden av henne ga etter under tyngden, og hun kjente også energien fra en annen kropp inntil sin egen kropp. Hans våknet en natt av at noen dro av ham dyna. Han dro på seg dyna igjen, og det samme skjedde igjen. Da skjønte han at han ikke sov, men var våken.
Familien føler et konstant ubehag av at noen overvåker dem og følger med i ett og alt de gjør i huset. De sover dårlig og er hele tiden trøtte. Familien har også hørt at flere hus i området plages med uforklarlige og skremmende opplevelser, noe som har fått dem til å spekulere på om det ikke er huset deres det gjelder direkte, men hele området.
Det er blitt observert sokker som svever av seg selv i stua, og brødbakemaskinen på kjøkkenet detter ned av benken selv om den står innerst i hjørnet med tunge ting foran seg. Maskinen greier likevel på mirakuløst vis å dette ned.

Gammelt energifelt
Lilli Bendriss ble tilkalt for å se nærmere på aktiviteten i huset. Hun blir umiddelbart dratt mot fjellet bak huset.
– Det er ikke sånn som det ser ut her, det er noe under, i grunnen, sier hun.
Hun får opp et indre bildet av en kirke med en prest på den ene siden, og en same på den andre – og de står steilt mot hverandre.
Lilli blir ekstremt svimmel når hun kommer inn i huset til Nina og Hans. Hun mener det må være vanskelig å være våken og klar i hodet i dette huset.
– Det er som å komme inn i et gammelt energifelt, forklarer hun.
Det kommer blant annet fram at Ninas morfar er i huset for å passe på. Han liker ikke de nymotens greiene, som for eksempel brødbakemaskinen. Det er latskap, ifølge ham. Det var også han som la seg ved siden av Nina i sengen. Morfars energier er fremtredende, og det er hevet over enhver tvil for Nina at Lilli har rett i at det er hennes morfar som er til stede.
Lilli får også opp informasjon om en ung gutt som begikk selvmord. Dette er informasjon av nyere dato, som ikke gås i dybden på av hensyn til de etterlatte.

Samisk bosetting
Sameblodet dukker opp igjen når Lilli arbeider med energiene i huset. Det bærer preg av at det er et åpent sted for ånder der de kan komme og gå etter eget ønske og behov. Selv for en kort visitt.
– Samene hadde en urgammel viten, og de kunne bevege seg i forskjellige dimensjoner. Når de satte et felt eller en portal, kunne feltet senere aktiveres. Derfor kunne disse feltene ligge brakk i hundrevis av år for så å åpnes igjen senere. Portalen er ikke bare under huset, den er i hele området her, og har noe med fjellet bak huset å gjøre. Porten må stenges.
Lilli foretar en balansering i huset ved hjelp av en sjamantromme.
Sjøsamisk museum på Snåsa forteller at det var samisk bosetning området, og at konflikter som eventuelt var i området, er knyttet til den førkristne religionen. Thomas von Westen jobbet «hardt» for å kristne samene i området. Sametrommer ble beordret brent, men mange ble gjemt unna. Fortsatt kan man finne rester av trommer i området.
Umiddelbart etter Lillis besøk ble det mye roligere i huser. Familien sov godt og ungene slo seg til ro. Så slapp helvete løs igjen. Nå er det verre enn noen gang.

Velkommen til skrekkens hus
Med meg til Namdalseid har jeg synske Lise Lyseggen, som til daglig jobber som healer og medium. Hun har tidligere hjulpet Medium med å gjenopprette roen i mange hjem. Når det tilsynelatende er sterke sjamanistiske krefter vi har med å gjøre i huset til Hans og Nina, er det best å komme godt rustet, noe jeg mener vi er ved å ta med Lise. Lise har ikke sett episoden fra «Åndenes makt» som omhandler familien Lie, og vet derfor ikke annet enn det jeg har fortalt henne. Jeg har kun fortalt at Lilli Bendriss og «Åndenes makt» har vært på besøk hos familien, og at det er snakk om sterke krefter. Samer kan ha bli nevnt, uten at jeg greier å huske det konkret.
Allerede på kjøreturen på vei til Namdalseid merker Lise at det er sterke krefter vi skal «slåss» mot. Det høyre benet hennes hovner merkbart opp, tilsynelatende helt plutselig, og helt av seg selv.
– Jeg er allerede i kontakt med noen av kreftene som herjer i huset, sier Lise plutselig. – Benet mitt er hovent, sier hun og viser fram et ben som svulmer.
– Men det er fint, for det betyr at vi allerede har greid å komme i kontakt med det som skal bort, smiler Lise. Smilet er ikke akkurat hjertelig, for hun fornemmer energier som er langt fra det gode.
– Det er en trapp i boligen, og det er noe med den trappen, sier hun. – Hun vi skal besøke, har mørkt hår, sier Lise, og lener seg litt tilbake.
– Både Nina og en av sønnene hennes har evner. Det er en voksen sønn. Men det er noe som sier meg at dette ikke bare handler om huset vi skal til, men hele området. Jeg får også opp samer og vikinger, og at det er en gravplass i nærheten der de bor.
Vi kjører litt til. Det er stille i bilen. Det kommer et sukk fra Lise.
– Dessverre har jeg på følelsen at det aldri vil bli rolig i området på grunn av det som har skjedd der. Men vi får gjøre et hederlig forsøk slik at familien kanskje kan få litt fred.
Nina og Hans tar spent imot. Nina er mørk i håret, akkurat som Lise sa. Ninas sønn, Bjørn-Håvard, har tatt turen fra Trondheim for å overvære husrensen. Han har liten tro på at det kan blir roligere i huset. Han er anstrengt og har det tydelig ukomfortabelt i huset. Det er kanskje ikke uten grunn. Lise grøsser når hun går opp trappen til andre etasje, akkurat som hun forutså.
– Her er det rett og slett uhyggelig. Velkommen til skrekkens hus, sier hun og setter seg til rette i en stol i stua.

Som helvete brøt løs
Nina og Hans forteller hva de har opplevd i huset etter besøket av Lilli Bendriss og TVNorge.
– Det var stille noen dager og vi var i himmelriket, men så brøt helvete løs. Jeg er helt sikker på at det finnes noe her som ikke er av det gode. Vi har fått fysiske skader. Jeg våkner opp om morgenen med blåmerker på armene og på ryggen. Det verste er at det som er her, går på ungene våre også. De hører stemmer som de tror er meg, forteller Nina. – Jeg har også hørt stemmer, men jeg greier å skille dem fra virkelige stemmer fordi det er en metallisk klang når de kommer fra åndeverdenen. Ungene greier ikke å skille. De tror de snakker med mammaen sin. Naboen min Vigdis Nilsen (59) var innom her en dag på kaffe, og vi hørte begge en stemme som pustet rett ved øret mitt, som et tungt fres. Vigdis ble kløpet i bena samme kvelden, så det er ikke spesielt hyggelig å være her.
Nina sukker tungt.
– Det er ikke noe feil med jobben Lilli Bendriss har gjort. Hun fant ut veldig mange ting som stemmer med virkeligheten, men det har ikke blir rolig her.
Lise nikker. Hun har også funnet portalen som Lilli pratet om på nøyaktig samme sted.
Bjørn-Håvard tar ordet.
– Det er ikke rolig her. Jeg ser skygger hele tiden, men prøver å fortrenge det så godt jeg kan.
Lise nikker. Hun ser det samme.

Ondskap i området
– Det er fortsatt en portal under huset der trappen er. Det er samer som har laget en åpning slik at de kan forflytte seg i forskjellige dimensjoner i åndeverdenen. Grunnen til at de gjorde det, var at de ville ha muligheten til å hevne seg på kristenfolket, selv etter sin død. Samene var sterke sjamaner, og det er sterke magiske krefter vi snakker om her. Jeg «ser» at samene kjempet imot å bli kristnet med nebb og klør. De ville beholde sin kraft og religion, men ble nektet. De ble forfulgt og plaget. De var få og måtte bøye seg for overmakten, i alle fall offentlig. Men egentlig fortsatte de med sin egen religion og sine ritualer i hemmelighet. Derfor pønsket de også ut hvordan de skulle hevne seg etter døden.
Lise lener seg bakover og sier alvorlig.
– De er ikke kommet i vigslet jord, og man skal ikke vekke de døde. Det er ondskap i hele området her.
Nina nikker alvorlig tilbake.
– Det er godt å få en bekreftelse på dette, for man begynner å tvile på sin egen dømmekraft. Jeg har nemlig vært sikker på at vi har med onde, demoniske krefter å gjøre. Men si meg, har du begynt å jobbe her inne, for jeg synes at jeg merker en endring. Det er liksom litt lettere her nå, spør Nina.
Lise nikker.
– Jeg satte i gang renseprosessen med en gang for å prøve å sortere energiene her, for her er det mye å ta fatt i. Det trengs, for dette er faktisk så ille at jeg vil kalle huset deres for «skrekkens hus».
Nina får tårer i øynene. Hun føler seg forstått, at noen virkelig ser hva hun til daglig sliter med.
– Jeg må si at jeg har mistet troen på at det kan bli bra her, spesielt når et anerkjent medium som Lilli Bendriss og du sier det samme om hva som foregår her. Er det ikke mulig å få ro her?
– Jeg er usikker, svarer Lise. – Men jeg skal gjøre mitt beste.

Konkrete svar
Lise begynner å snakke om selvmordet igjen. Ikke bare ett, men tre. Alle de tre tragiske hendelsene tilhører nyere historie, og vi vil derfor ikke gå mer i dybden på informasjonen som kommer fram. Lise beskriver alle tre hendelsene svært detaljert, og nevner faktisk navn som bekreftes. Nina er svært overbevist om at Lise kan mer enn sin Fadervår, og flere detaljer kommer fram om hva familien har slitt med.
– Det verste er at det går utover ungene. De to minste guttene våre tør ikke gå på do alene eller være alene på soverommene sine. De må sove sammen, ellers kommer de opp på soverommet vårt i løpet av natten.
Hans merker også ting og ser skygger, men han er ikke like mye hjemme på grunn av jobben. Men også han merker at både kona og ungene er utrygge, og det plager ham når han må være borte fra familien. Han har også sett skygger og blafrende skikkelser.
Ninas nabo, Vigdis, kommer på besøk for å bekrefte en del av Ninas historie om det som foregår i Namdalseid.
– Det hender jeg er redd når jeg er hjemme. En morgen våknet jeg av at det satt en skygge på bena mine. Skikkelsen var helt sort, men jeg kunne bare se konturene. Den som satt der, hadde på seg et hodeplagg som jeg tolket som en samelue. Jeg skrek til skikkelsen: «Hvem er du?», og poff så var han borte. Da var jeg redd for å si det mildt, forteller Vigdis.

Offersteinen
Vi går til ro for natten, og vi får sove i fred. Ingen virker å ha behov for å forstyrre nattesøvnen denne natten. Morgenen etter fortsetter Lise med arbeidet sitt. Hun vil ut og undersøke området bak huset til Hans og Nina nærmere.
– Jeg har en sterk følelse av at berget bak huset her hører med til historien. Jeg får bilder av ofringer, så jeg mener det må finnes en offerstein i nærheten. Det er også umerkede graver i nærområdet som ikke skal røres, forklarer Lise.
Nina, Bjørn-Håvard, Lise, Vigdis og jeg går mot bergene bak huset. Lise værer ut i luften. Hun prøver å rense etter beste evne mens hun forsøker å få inn energiene som forteller om stedets historie. Hun blir trukket i en bestemt retning og vi følger hennes anvisning.
– Oppe i bergene her har det foregått mye, sier hun og kikker oppover. Stedet bærer preg av seremonier, magi, ofringer og fester som samene hadde.
– Offersteinen ligger til venstre her, sier Lise og peker. Nina og Bjørn-Håvard vet om en spesiell stein litt lengre inn i skogen, og viser vei. Vi går et lite stykke og passerer en nedgrodd, diger stein. Lise gransker den idet hun passerer, men fortsetter forbi og følger resten som er foran. Noen meter etter steinen stopper Lise og snur seg tilbake. Hun peker på den digre steinen som er dekket av mose.
– Det er steinen!
De andre stopper. Ved siden av portalen i trappoppgangen til Nina og Hans er dette en del av kilden til urolighetene som foregår i området, ifølge Lise.
– Jeg får ikke fjernet energiene som er her. Jeg kan dempe det, men jeg får det ikke helt bort. Det beste er å holde seg unna fjellene og skogen. Dere har ingenting her å gjøre uansett, forklarer Lise.
Høytidelige og fulle av respekt for kreftene i området går vi tilbake til huset. Nina er litt oppgitt over kreftene som ikke lar seg fjerne. Stemningen i huset har ifølge Nina blitt lettere, og hun har nå et håp om at det ikke skal bli så slitsomt å være hjemme i fortsettelsen. En liten tvil gnager henne fordi det onde ikke lot seg utslette, men nok en gang, som da Lilli Bendriss forlot stedet, er det blitt roligere. Vi får håpe at det holder seg slik i lang tid framover.

Prolog
Fortsatt uro i huset
Det har dessverre ikke blitt nevneverdig bedre hjemme hos Nina og Hans i Namdalseid i ukene etter vårt besøk. Rett etter at vi reiste, gikk Vigdis og Nina inn for å drikke kaffe, og Nina kjente noe som kom borti hennes venstre hånd. Etter noen minutter oppdaget hun en cirka sju centimeter kul mellom lillefingeren og ringfingeren. Kulen ble ganske fort blå.
– Det var som om noen ville si: «Vi er fortsatt her, dere behøver ikke prøve dere.» Vigdis var der, så dette er ikke noe jeg innbiller meg, sukker Nina. Hun er fortsatt urolig og redd når hun er hjemme, noe de to minste guttene også er.
– Jeg er redd, men jeg vet ikke helt hva jeg er redd for. Jeg greier ikke å sette fingeren på det. Ungene tør fortsatt ikke gå på do alene, men det har likevel vært roligere på en måte. Det er ikke så mye trafikk i huset. Lise sa jo at hun måtte lete etter energiene til de som var her og fange dem. Kanskje hun ikke fikk tak i alle, ikke vet jeg. Hans har også sett skygger etter dere reiste, så det er fortsatt noe her, sier Nina og sukker.
– Jeg er inderlig takknemlig for at dere ville hjelpe. Dette som er her, har ikke noe med hvor sterke evner Lise eller Lilli har, for de er de to dyktigste jeg noen gang har møtt på området. Det er bare det at det er noe som biter seg fast her som ikke vil vekk. Og de kreftene er sterkere.
Nina er oppgitt.
– Jeg vet ikke om annen råd enn at vi må flytte. Vi får se det an etter hvert som tiden går, men fortsetter det slik som nå, kan vi ikke fortsette å bo her!
Dette er første gang Medium ikke har kunnet hjelpe noen som har bedt om hjelp. Dersom du har noen tips eller vet om noen andre som kanskje kan hjelpe familien Lie i Namdalseid, kontakt gjerne undertegnede på merete.evertsen@mediumforlag.no.